Fylkesnytt fra Troms 1/2010

Fylkesnytt: Fylkesmannen i Troms er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt. Her blant annet med en nyhet om stor investeringslyst og interesse for å bygge og renovere driftsbygninger i fylket.

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.  

• Stor interesse for å bygge og renovere driftsbygninger i 2010
• Hefte om fylkeslandbruksstyrets virketid 1981-2009
• Rekrutteringsprosjekt i Balsfjord kommune
• 85 tillitsvalgte på 4Hs organisasjonskurs
• Planlegging av landbruksbygg overført til Landbruk Nord
• Taktskifte i landbruket
• Utvalgte kulturlandskap i jordbruket
    

Stor interesse for å bygge og renovere driftsbygninger i 2010

Investeringslysten i landbruksnæringa i Troms fortsetter i 2010. Antall prosjekter vil også i år komme langt over tilgjengelige tilskuddsmidler. For 2009 var det mange som ikke nådde opp for å få finansiering, og disse satser i 2010. Og det er vi veldig glad for! Ekstramidlene som ble tildelt i fjor kom godt med, og mange større prosjekter ble innvilga, blant annet et nytt løsdriftsfjøs til 10 millioner kroner.

Vi har for Troms innhenta opplysninger fra kommunene om aktuelle byggeprosjekter som vil bli fremmet i år, og disse viser et kostnadsestimat på omkring 160 millioner kroner. Dette tilsvarer et tilskuddsbehov på ca 32 millioner, om man rent teoretisk skulle bruke den samme fordelingsnøkkelen som tidligere. Tilskuddsrammen var på 17,5 millioner i 2009, og blir vel omkring 10-11 millioner i 2010. Dette viser det store gapet mellom behov og tilgjengelig kapital, spesielt for tilskudd som de aller fleste ønsker som delfinansiering.

For å illustrere kostnadsestimatene slik de framkommer i vår uformelle undersøkelse, fordeler dette seg til ca 43 millioner til ku, 50 millioner til gris, 37 millioner til sau, 16 millioner til kjøtt og 14 millioner til høns. Vi har foreløpig ikke fått oversikt om eventuelle søknader for geit, men vi håper jo at det største geitfylket i landet også i 2010 vil følge opp sitt mål om å være størst.

Nyfjøset til Tor-Arne Eilertsen, Kasfjord i Harstad kommune. Foto Svein Johnsen.

Etter som Innovasjon Norge Troms kan finansiere byggeprosjekter tilsvarende ca 50-60 millioner, blir det særdeles vanskelig å velge ut byggetiltak som både skal fordele seg på produksjoner, ”gode” prosjekter og hensyn til fylket som helhet. Denne prosessen er allerede i gang mens vi venter på tildelingsbrevet fra Landbruks- og matdepartementet og endelige avklaringer om fordelingsnøkler, mål og strategier.

Kontaktpersoner:
Avdelingsingeniør Alf Bjerkås, abj@fmtr.no, tlf. 77 64 21 09.
Seniorrådgiver Geir Gjengedal, Innovasjon Norge Troms, telefon 77 60 61 50.
 

Hefte om fylkeslandbruksstyrets virketid 1981 - 2009

I samband med at fylkeslandbruksstyrene ble lagt ned fra og med 1. januar i år, har vi i Troms skrevet ei kort historisk oversikt over fylkeslandbruksstyrets virketid fra og med 1981 til og med 2009. I disse 29 årene har det vært store endringer både i landbruket og i landbruksforvaltninga. De sentrale lovene som jordlov, konsesjonslov, skoglov og odelslov er revidert mer eller mindre i takt med samfunns-utviklinga, og det har vært ei markert delegering fra landbruksdepartement til fylket og kommunene, og sluttstrek ble satt med delegering fra politisk nivå til fylkesmannen. I 1981 hadde fylkeslandbruksstyret i Troms 2355 saker, hvorav 501 på delegasjon. I 2009 var saksmengden gått ned til 147, hvorav 55 ble avgjort administrativt. I denne tidsbolken var det også store endringer i jord- og skogbruksetatene. Da staten overtok etatene i 1981 var det i alt 132 tilsatte. I 2009 var antallet redusert til 50. På fylkesplan fortsatte noen med omtrent samme arbeids-oppgaver, men med annen tilknytting enn landbruksavdelinga. I kommunene har nedgangen i stillinger vært omlag 60 prosent, noe vi også har merket godt på fylkesplan.

Fylkeslansbruksstyret jubileumsskrift.

Kontaktperson:
Seniorrådgiver Terje Birger Dahl, tbd@fmtr.no, tlf. 77 83 31 27.
 

Rekrutteringsprosjekt i Balsfjord kommune

Rekruttering til landbruket er en forutsetning for å nå målet om et levedyktig og bærekraftig landbruk. I Balsfjord kommune representerer landbruket en viktig rolle for bosetting og tjenesteproduksjon i kommunen. Jordbruket alene gir en sysselsetting på 330 årsverk og en verdiskaping på 56 mill. kroner. Ringvirkningene av landbruket er på 150 avledede årsverk. 

På tross av verdiskapingen som næringa representerer, har antall gårdsbruk som legges ned vært økende over flere år. Denne negative trenden som landbruket står overfor, ønsker Balsfjord kommune å gjøre noe med.

Gjennom et samarbeid med Fylkesmannen i Troms ønsker Balsfjord å få i gang et prosjekt som tar for seg rekruttering til landbruket. Formålet med et slikt prosjekt vil være å beskrive strategier og sette i gang tiltak som skal sikre rekrutteringen til landbruket i kommunen.

Stor respons på undersøkelse
I arbeidet med å opprettholde posisjonen som den største landbrukskommunen i Nord-Norge med stolte og dyktige bønder, er det viktig å ha et nært samarbeid med bøndene selv. Bøndene sitter med mye verdifull informasjon, derfor ble det nylig gjennomført en omfattende undersøkelse som skal kartlegge rekrutteringssituasjonen til gårdsbruk i kommunen.

Responsen på undersøkelsen har vært stor, med en svarprosent på 76 prosent i et utvalg på 92 gårdbrukere. På 1 av 3 gårder er det bestemt hvem som skal overta. Tatt i betraktning av at ca. 1/3 av de intervjuede er 63 år eller eldre, indikerer tallene en stor usikkerhet i henhold til rekrutteringen til gårdene i Balsfjord.

Resultatene vil gi et grunnlag og angi retningen for et rekrutteringsprosjekt. Arbeidet i undersøkelsen kan også videreføres til andre kommuner i fylket.      

Kontaktperson: Erle Larsen, ela@fmtr.no, tlf: 77 64 21 30.
 

85 tillitsvalgte på 4Hs organisasjonskurs

30 ledere og nestledere, 19 sekretærer og 17 kasserere deltok på 4H Troms’ årlige organisasjonskurs i Nordkjosbotn helga 22.-24. januar.  Målet med kursene er å drille styremedlemmene i sine styreverv for å gjøre dem bedre i stand til å drive 4H-klubbene. Et 20-talls voksne var også på kurs for å lære seg å hjelpe de unge styrene med klubbdrifta gjennom året.

I 4H drives klubbene av de unge selv. Medlemmene sitter i klubbstyret der alle vedtak mellom årsmøtene fattes. De voksne i klubben er kun rådgivere og hjelper til ved behov. For at medlemsdemokratiet skal fungere og være reelt, må det opplæring til. 4H Troms arrangerer derfor årlig dette organisasjonskurset der deltakerne får opplæring i styrearbeid generelt og om sitt styreverv spesielt. Med dette kurset i bunnen og organisasjonspraksis gjennom styrearbeid i egen klubb, får 4H-erne en solid ballast, som også vil komme til god nytte i organisasjonslivet ved senere anledninger.

DAF betyr ”drift av 4H-klubb”, men det var ikke mye daffing på denne samlinga. Her var det kursing og aktiviteter fra tidlig morgen til sen kveld hele helga. Unge instruktører er gode forbilder for de unge tillitsvalgte, som er mellom 10 og 17 år. Lek og moro er viktig i klubbdrifta - og var også en viktig del av kurset.

Kassererne lærer dobbel bokføring på kassererkurset. Foto: Erle Larsen.

Rekordstor deltagelse på årets organisasjonskurs, viser at interessen for 4H-arbeid i fylket er stor, sier 4H konsulent i Troms Anne Kari Eliassen. 4H Troms er i vekst, og teller nå vel 400 medlemmer fordelt på 25 4H-klubber. Av disse var 16 klubber representert på helgas organisasjonskurs.

4H er en landsomfattende barne- og ungdomsorganisasjon, hvor nærmere 17 000 barn og unge møtes i 700 klubber, og tar aktivt ansvar for egen utvikling og fritid. 4H-medlemmer utvikler samfunnsengasjement og nysgjerrighet som gjør dem til engasjerte medmennesker.

• Mer om det årlige organisasjonskurset i Nordkjosbotn hos 4H i Troms

Kontaktperson:
Anne Kari Eliassen, ake@fmtr.no, tlf. 77 64 21 26/482 11 342.
 

Planlegging av landbruksbygg overført til Landbruk Nord

Norsk Landbruksrådgiving har fra 1. januar 2010 etablert en egen landsdekkende bygningsteknisk planleggingstjeneste for landbruket. Tjenesten er en videreføring av teknisk planlegging som har vært hos fylkesmannsembetene. For Troms og Nordland ble tilbudet etablert hos Landbruk Nord fra 1. mars 2009.

I pressemeldingen fra Norsk Landbruksrådgiving, heter det at tjenesten omfatter utarbeidelse av tekniske planer samt tilbud om prisforhandlinger, kontraktsinngåelse og byggeledelse. Tjenesten omfatter alle typer driftsbygninger i landbruket og bygninger for landbrukstilknytta virksomhet. Planleggingstjenesten hos fylkesmannsembetenes landbruksavdelinger er samtidig opphørt, og Norsk Landbruksrådgiving vil nå videreutvikle og styrke denne i egne rådgivingsenheter (tidligere forsøksringer).

Rådgiverkorpset i Troms består av 2 planleggere og 1 bygningsingeniør, som vil samarbeide i et nasjonalt og faglig nettverk med tilgang til hverandres spisskompetanse. Pressemelding og informasjon er videreformidlet til kommunene i Troms.

Sollia samdrift, Ringvassøy, Karlsøy kommune. Foto: Alf Bjerkås.

Fylkesmannen i Troms ønsker Landbruk Nord, og spesielt våre tidligere kolleger Svein, Marit og Roger, lykke til med prosjekteringen av landbruksbygg - og håper på et fortsatt godt og konstruktivt samarbeid om landbruksnæringen i Troms. Det er samtidig vemodig å gi fra seg en tjeneste som gjennom 50 år har vært forankret til Troms Landbruksselskap og Fylkeslandbrukskontoret, og fra 1993 - hos Fylkesmannen i Troms.

• Mer om Planlegging av landbruksbygg hos Landbruk Nord 

Kontaktperson: Alf Bjerkås, abj@fmtr.no, tlf. 77 64 21 09.
 

Taktskifte i landbruket

Fylkesmannen har ved flere anledninger det siste året satt fokus på landbruket i Troms. Under årets Januarmøte med alle ordførere og rådmenn i fylket, var landbruk et av hovedtemaene. Begrunnelsen for dette var å bevisstgjøre kommunene på sin rolle som landbrukspolitisk aktør, stimulere til å ta vare på og utvikle gårdsbruk i drift og taktskifte i etablering av nye næringer. Til tross for et beskjedent omfang, påpekte fylkesmannen at landbruket er en hjørnesteinsbedrift i de fleste kommunene i Troms og at vi sammen kan snu en negativ trend i antall bruk og produksjon.

I tillegg til fylkesmannens tale, innledet statssekretær Ola T. Heggem om utfordringer i Tromslandbruket og varaordfører i Bardu, Arne Nysted om ”Landbruket som basis for verdiskaping i kommunene, og kommunen som tilrettelegger”. Nyetablert gårdbruker Maria Hemmingsen fra Balsfjord foredro temaet ”Hva bør kommunene tilby de som ønsker å overta og utvikle gårdsbruk”. Under tittelen ”Gården - en spesialpedagogisk perle” viste rektor Karl-Osvald Sæbø, Reinen skole i Tromsø hvordan et Inn på tunet-tiltak kan gi bedre undervisningstilbud samtidig som kommunen sparer penger.

Bondekoret slo an tonen for Taktskifte. Foto Geir Håvard Hansen. 

Under en annen bolk i programmet holdt professor Victor D Normann foredraget ”Ungdommen er Norges aksjekapital. Hvordan forvalter vi den? Hans tanker om mangfold og manglende forståelde for de mange som havner på sidelinjen av skole og arbeidsliv, passer godt sammen med Inn på tunet-tenkningen.

Til Januarmøtet hadde landbruksavdelingen laget et hefte med nøkkeltall for hele Troms og for hver enkelt kommune, sammen med noen spørsmål til kommunene til ettertanke og tiltak.

• Fylkesmannens tale og heftet med nøkkeltall m.m.
   

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket

Skàrfvàggi/Skardalen.-Gàivuona suohkan/Kåfjord kommune - Troms.

 
Gamle sommerfjøs i Skardalen. Foto: Steinar Larsen.

På bakgrunn av oppdag fra Landbruks- og matdepartementet og Miljøverndepartementet har Statens landbruksforvaltning, Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren i 2009 utpekt 20 spesielt utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Det er valgt ut områder fra alle fylkene og som representerer de store variasjonene i kulturhistoriske og biologiske verdier som fins i landet.

Fra Troms er den sjøsamiske bygda Skàrfvàggi/Skardalen i Gàivuona suohkan/Kåfjord kommune plukket ut som spesielt utvalgt kulturlandskapsområde. Bygda har stor historisk dybde med mange kulturmarkstyper fra ulike tidsepoker. I tillegg til å være et spesielt verdifullt kulturlandskap innenfor jordbruket, representerer det også et verdifullt sjøsamisk og reindriftsamisk kulturlandskap.

Området er meget variert og vakkert visuelt. Topografien vanskeliggjør maskinell drift, noe som har ført til at bygda særpreges med lite inngrep.

I bygda finner vi et tradisjonelt bosettingsmønster. Boligene og driftsbygningen er fra gjenreisningstiden og de mange eldre sjøbuene, støene i fjæra samt sommerfjøsene i utmarksbeltet bidrar ytterligere til å skape et landskapsbilde med stor pedagogisk og estetisk verdi.

• Mer om Skàrfvàggi/Skardalen og de andre utvalgte kulturlandskapene hos Statens landbruksforvaltning

Kontaktperson: Steinar Salo, ssa@fmtr.no, tlf. 77 76 56 55.