Fylkesnytt fra Troms 2/2010

Fylkesnytt: Fylkesmannen i Troms er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, og melder blant annet om stor interesse for utviklings- og fornyingsprosjekter i fylket. Fylkesmannen har mottatt en stor mengde søknader om midler i forbindelse med Taktskifte i landbruket i 2010, blant annet 9 søknader innen Inn på Tunet-tiltak.

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.  

• Askeladd-kandidater for 2010
• Det gode liv som sau- og Inn på tunet-bonde
• Stor interesse for utviklingsprosjekter
• Nye byggeforskrifter - nå også for landbruksbygg
• Store vinterskader på eng og sein vår
    

Askeladd-kandidater for 2010

Fylkesmannen oversendte forslag til fire Askeladd-kandidater for 2010 fra Troms til Norges Bondelag i slutten av mai. Prisen deles ut i forbindelse med Norges Bondelags årsmøte 23. - 24. juni.

Kandidatene fra Troms er Elise Blixgård, Nordreisa, Marit Øverås, Bardu, og Tone Rubach og Ola Gjermund Berg, Bjarkøy. Askeladdprisen er et samarbeid mellom Norges Bondelag og Landkreditt og deles ut etter følgende kriterier: ”Prisen kan gis til ungdom opptil 35 år som er i ferd med, eller har etablert ny næringsvirksomhet på bygdene. Det må utvises kreativitet og pågangsmot og virksomheten må bidra til å skape nye arbeidsplasser i lokalsamfunnet.”

Fra Solgløtt gårdsbarnehage. Foto.Tone Rubach

Prisen er på inntil 30.000,- kroner og kan eventuelt deles mellom 2 vinnere. Det er kommet inn forslag til hele 17 kandidater til Askeladden 2010. Juryen har dermed et stort utvalg når de skal kåre kandidaten/-e torsdag 3. juni.

• Les mer om Askeladdprisen hos Bondelaget
   

Det gode liv som sau- og Inn på tunet-bonde

I april fikk Fylkesmannen i Troms en hyggelig og overraskende hilsen fra en gårdbruker som stortrives. I sin hilsen skriver hun blant annet:

- Vi har fulltidsjobb på gården nå. En ting er fjøsdrift der lamminga er på dørstokken i disse dager. Det andre er Inn på tunet; skole med 2 faste elever med spesialundervisning 9 timer pr. uke. Elevgruppen kommer snart for å ta imot lam. Har 2 APS-plasser (Grønt arbeid). Jeg har nå full permisjon fra skolen - i alle fall ut neste skoleår. Jeg stortrives som heltidsbonde. Det beste etter 18 år i skoleverket der klokka styrer livet fra kl 06:15 hver ukedag er: Jeg har god tid om morgenen!! Bare hør: Opp kl 06:30. Tar gjerne teen og brødskiva med, spaserer til fjæra - sitter på platten til grillstua og studerer havets lynne. Rusler opp, vekker barna, lager frokost, smører skolemat, følger minstemann til skolen. En lett spasertur….

Hjem, stopper ved postkassa og tar avisa. En kaffekopp og dagens nyheter enten i fjøsveggen eller vaktrommet. Så: Klar for fôring og stell av dyr. Radioen på øret bringer dagens nyheter. Bruker kroppen, triller fôr ….. Deltaker/elever kommer, sysselsetter dem, jobber jevnt og trutt til første del av dagen er over ca kl 13:30.

Må vel nevne at kommende måned har 20 aktive timer i døgnet ….., men her leve vi - og vi trives!

Ha en nydelig dag! Klem fra Hanne-Lill.

Matte på tunet, Foto: Hanne-Lill Skogheim Larsen
 

Stor interesse for utviklingsprosjekter I forbindelse med Taktskifte i landbruket satte Fylkesmannen i Troms av 2 millioner kroner av skjønnsmidlene til utviklings- og fornyingsprosjekter i landbruket. Vi fikk inn langt flere søknader enn det vi hadde penger til. De fleste søknadene gikk på rekruttering i vid forstand, bolyst, interkommunalt samarbeid om landbruksforvaltningen, forvaltningsplan for gjess mv. Også Inn på tunet-løftet var det stor interesse for. Uten særlig markedsføring mottok vi 9 søknader med svært forskjellig innhold. Ut fra de satsinger vi tidligere har gjort innen Inn på tunet, har vi foreslått topp prioritet på tre søknader som omhandler Gården som tverrfaglig innsats for barn og unge, Aktiv rehabilitering innen rus/psykiatri og en innen skolesamarbeidet.

Liten baker. Foto: Fylkesmannen i Troms

Nye byggeforskrifter - nå også for landbruksbygg

Etter mange runder med drøftelser og høringer over flere år, har det endelig kommet nye byggeforskrifter som trer i kraft 1. juli 2010. Endringen for landbruksbygg er vel egentlig historisk etter som det nå også blir søknadsplikt for driftsbygninger. Imidlertid kan utbygger selv stå som ansvarlig for bygg under 1000 m2, men det fritar ikke bonden for øvrig å følge byggeforskriftene. Hittil har det vært nok å sende inn en forenklet melding til kommunen for å bygge et nytt fjøs, slik som det har vært for mindre byggetiltak. Dagens store og kompliserte byggverk i landbruket, trenger helt andre krav til både kvalitet og utførelse enn tidligere, og derfor velger mange egne planleggere og entreprenører som tar ansvaret for hele prosessen i byggeprosjektene.

Det gjenstår å se hvordan kommunen praktiserer de nye forskriftene. Dette er jo noe helt nytt for dee tekniske etatene, så det vil være behov for opplæring og samkjøring for å få en noenlunde enhetlig håndtering av byggesakene i landbruket. Forhåpentligvis bidrar forskriftene til at næringen får kvalitetsbygg som gir gode driftsforhold på gården.

• Les de nye byggeforskriftene hos Kommunal- og regionaldepartementet

Her i Troms har vi også gjennom årene valgt å stille samme branntekniske krav som anbefales av Landbrukets brannvernkomite, http://www.lbk.no/index.asp. Det er også viktig med fokus på brannforebyggende tiltak etter som vi vet hva en katastrofal brann medfører både for dyra og bondefamilien og driftsenheten for øvrig.

Kontaktperson:
Avdelingsingeniør Alf Bjerkås, abj@fmtr.no, tlf. 77 64 21 09.
 

Store vinterskader på eng og sein vår

Den kalde vinteren med mye tele, isbrann og enkelte flomskader har ført til store skader på dyrka mark i hele fylket.

Vinteren i år har vært svært ufin for mange bønder i Troms. Lange kuldeperioder uten snø medførte meget djup tele, så djup at mange vassledninger frøs. Vekslende temperaturer resulterte i svære isdannelser, sjølsagt mest på flate arealer, men også i hellende terreng.

Overvintringsskader på eng i Målselv. Foto: Kjetil Lyster.

- Vi fryktet det verste med tanke på vinterskader på enga, men varme dager midt i mai med rask smelting ga håp om at enga skulle komme noenlunde fra det, sier kst landbruksdirektør Arve Kleiven. Nå viser det seg at det er omfattende vinterkader på enga. Skadene varierer mye fra kommune til kommune og innad i kommunene. Noen har hatt grei overvintring, hos andre er skadene 100 prosent. Til og med en del utmarksbeiter er svarte. - Skadene er størst i midtfylket. I tillegg har vi i år ei sein våronn, noen plasser er telen ennå ikke tint, sier Kleiven. En har derfor måtte utsette fristen for innmelding av vinterskader på eng til 30.juni, og vurderer fortløpende om fristen må utsettes ytterligere. Sist vi hadde omfattende vinterskader i Troms var i 1995.

Av de 16 kommunene som så langt har gitt tilbakemeldinger, oppgir 12 av disse at skadene er betydelige og omfatter svært mange gårdbrukere. I Bardu kommune er det så langt 35 brukere som har meldt fra om vinterskader på eng, på et område som tilsvarer ca. 5500 daa. I Salangen er det tilsvarende 19 brukere med et anslått areal på ca. 3200 daa. Antall brukere med skader og oppgitte arealer kan bli høyere før søknadsfristen går ut 15. juli.

Dette er en vanskelig situasjon og med vår korte vekstsesong er det viktig å komme i gang så fort jorda er lagelig å etablere ny eng/så grønnfôr for å sikre best mulig avling i år. I en slik situasjon er også fôrplanlegginga viktig. Der en har hatt store vinterskader vil også avlingene bli reduserte. Vi må håpe på en god sommer, men er forberedt på at det kan bli aktuelt å foreslå ekstraordinære tiltak. Det er å håpe at vi også denne gangen finner løsninger slik at vi slipper store nedslaktinger. Det har ikke Troms-landbruket råd til. Taktskifte i landbruket handler ikke minst om at vi er i stand til å takle ekstraordinære situasjoner, avslutter Kleiven.