Fylkesnytt fra Troms 3/2010

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet. 

• Kriseår for Tromsjordbruket
• Marthe (5) tar morrastellet
• Praktfjøs i Kåfjorddalen
• Flere bygger ut for ku med robotdrift, sau og geit i Troms
    

Kriseår for Tromsjordbruket

Året 2010 vil gå inn i historia som et av de verste for Tromsjordbruket med

• store vinterskader på eng
• krise for fôrproduksjonen
• katastrofale potetavlinger
• dårlige bær- og grønnsakavlinger

Dette skyldes vanskelige overvintringsforhold for eng på grunn av varierende temperaturer gjennom vinteren med store isdannelser på innmarka. Strenge kuldeperioder med lite snø resulterte i usedvanlig djup tele. Fram mot St Hans var det mange steder tele til like under pløyedjubde.

Sein vår ble etterfulgt av kald og nedbørrik ”sommer”. Dette medførte at det ble vanskelig å utbedre den vinterskadde enga som mange steder knapt ga avling. Også den enga som ikke ble eller i liten grad ble vinterskadd fikk dårlige vekstforhold. Også grønnfôravlingene sviktet. Avlingssvikten på grovfôr ser ut til å bli på 35-40 prosent for hele fylket. Potetsettinga foregikk stort sett i andre halvdel av juni, mange steder med tele noe ned i jorda. Regnfull sommer og kald jord medførte dårlig vekst. I de områdene vi har de største potetarealene, kom den første nattefrosten ca 20. august. Resultatet ble elendige potetavlinger, noen arealer ikke engang verdt å høste. Også grønnsak- og bæravlingene ble i år svært reduserte og seint modne. De hardest rammede områdene for vinterskader og avlingssvikt var i Midt-Troms. En del bønder opplevde at så å si 100 prosent av enga ble vinterskadd. Med de vekstforholdene vi fikk i veksttida, var det naturligvis også her vi fikk de største avlingsskadene.

Tidlig frost satte en effektiv stopper for årets potetavlinger. Foto: Fylkesmannen i Troms.

I Midt-Troms er det de siste åra bygget opp et godt potetdyrkermiljø. Mange unge har investert mye i utstyr og kompetanse. Årets katastrofale avlinger medfører at en del produsenter blir rammet av toppavgrensingen i avlingsskadeerstatningsordningen i tillegg til ordinær egenandel og at avlingene ikke en gang ga settepoteter. Det betyr at flere dyrkere må kjøpe inn settepoteter for hele potetarealet i 2011. Settepoteter det er store problemer å få tak i.

Noen flere tall:
Antall søknader om erstatning for vinterskader: ca 300
Reell egenandel ved vinterskader: 36 prosent
Antall søknader om erstatning for avlingssvikt: ca 420
Gjennomsnittlig nettotap (etter erstatningsutbetalingene) pr gårdbruker: ca kr 70 000,-.

Selv om beregningssatsen for avlingsskade ble fordoblet til kr 4,- pr Fem dekker ikke det de reelle kostnadene ved fôrkjøp. På foretak med stor avlingssvikt ligger den reelle prisen på fôrkjøp på gjennomsnittlig kr 6,- pr Fem.

Troms fylkeskommune og kommuner trår til
Troms fylkeskommune bevilget kroner 6 millioner og noen kommuner har bevilget mesteparten av sitt næringsfond for å støtte de hardest rammede gårdbrukerne.

Fylkesmannens rolle
Helt fra det ble klart at vi ville få store vinter- og avlingsskader har fylkesmannen hatt en viktig samordningsrolle. Vi har hatt god kontakt og godt samarbeid med TINE, Nortura, Felleskjøpet, Troms fylkeskommune, landbruksrådgivingen, Troms Bondelag, Troms Bonde- og Småbrukarlag og andre aktører for å sikre felles forståelse av situasjonen og enhetlig rådgiving. Vi har også brukt BU-midler for å kunne tilby gårdbrukerne gratis rådgiving innen fôrplanlegging og økonomi.

Landbruksavdelingen har satt inn alle tilgjengelige ressurser på behandling av erstatningssaker, bistand og rådgivning til kommunene, besvare henvendelser fra fortvilte bønder, samråd med andre aktører mv. Fortsatt jobber vi med fullt trykk for å få utbetalt erstatning til alle de som trenger det før jula setter inn.

Andre virkninger
Vi har ikke oversikt over de totale virkninger av årets avlingskrise, det får vi etter hvert. Det er meldt inn langt flere dyr til slakt ved Nortura enn normalt og det er formidlet mange slaktedyr ut av fylket for videre oppfôring. Det betyr at en del har redusert besetningen, som igjen får virkninger for produksjonsgrunnlaget de nærmeste par åra. I neste omgang vil det gå utover foredlingsanleggene.

Noen har funnet det riktig å redusere besetningen, mens de aller fleste viser en imponerende ståpåvilje for å komme seg gjennom krisa.

Vi står han av! Samtidig håper vi på en stabil vinter.

Kontaktperson: Seniorrådgiver Arve Kleiven, akl@fmtr.no, tlf. 77 64 21 06.
 

Marthe (5) tar morrastellet i fjøset

Det er ikke hver dag man får oppleve slike trivelige omgivelser i verken nye eller gamle fjøs. Men hos Ronald Norheim finner vi unntaket.

Praktfullt, lyst og rent båsfjøs fra 1995. Foto: Alf Bjerkås, Fylkesmannen i Troms.

Her i fjøset var også Marthe (5) med som en ivrig fjøsbudeie. Ho står opp hver dag klokka 7 og blir med pappa i fjøset for å ta sin del av morrastellet. Deretter tar ho bussen til barnehagen. Dette må jo være et godt grunnlag for rekruttering! Har man en trivelig fjøs med lyst og godt innemiljø, blir det også triveligere både for dyr og menneskene å oppholde seg der.

Fjøset var bygd i 1995 som båsfjøs med ungdyr på spaltegulv samt nedsenket plansilo. Med økt melkekvote og mer plass for ungdyr, er plansiloen ombygd til ungdyr. Og det er sjelden man ser at et så bevisst bruk av materialer og farger gir et så flott og stilrent ungdyrfløy som denne. Nærmest som en suite, ja - og hvorfor ikke tenke mer på estetiske linjer også i fjøset!

Byggetiltaket er planlagt sammen med Landbruk Nord og finansiert av Innovasjon Norge.

Marthe hjelper pappa hver dag i fjøset. Foto: Alf Bjerkås, Fylkesmannen i Troms.
  

Praktfjøs i Kåfjorddalen

Etter tillatelse fra avisa Framtid i Nord, ønsker vi å formidle budskapet om å ta vare på gammelfjøsene. I dette tilfellet er det Oddvar Monsen i Kåfjorddalen som har snekret og jobbet i 200 timer for at fjøset fra 1893, nå er blitt et rødmalt og flott klenodium i bygda. Og Oddvar selv sier det fins ikke maken, og er svært så godt fornøyd med prosjektet som delvis er finansiert med SMIL-midler.

Vi kunne gjerne føyd til - Gå hen og gjør likeså!
Når vi reiser rundt på bygdene, ser vi altfor mange falleferdige gamle fjøs og bygninger på gårdene - ja mange er allerede ramla sammen. Dette er et trist syn når en tenker på disse gamle fjøsene som ga oss liv, trivsel og velferd i bygdene. Her har barn, ungdom og voksne jobbet og slitt og satt sitt preg på utviklingen der familien henta sine inntekter fra jordbruksnæringen! Hvorfor tar vi ikke vare på kulturen vår! 

• Les mer om saken i en artikkel i Framtid i Nord (pdf, 3 Mb)
   

Flere bygger ut for ku med robotdrift samt sau og geit i Troms

Til tross for mye ”støy” omkring byggeaktivitet i landbruket, ser det ut som om interessen i Troms ikke er forstyrret av det. For tiden er 4 byggeprosjekter for ku med melkerobot under oppføring, derav 3 som er tilknyttet bestående driftsbygninger. Ved ett samdriftsfjøs er det nå installert 2 roboter. Vi nevner også at på to av brukene er det valgt underliggende flyterenner med spaltegulv i stedet for skrapekanaler. Det betyr at kyrne går på gummiert betongplank og ikke på gulv der det også er blanding av gjødsel/urin.

Ny robotfjøs i Harstad. Foto: Alf Bjerkås, Fylkesmannen i Troms

Dessuten har vi mange sauefjøs under oppføring, derav ett med plass til 550 v.f. sauer. Også et nytt grisefjøs bygges for leveranse av smågris til andre bruk for videre oppfôring, noe som gir et verdigfullt bidrag til bruk i kombinasjonsdrift som f.eks. sau. For geitfylket Troms må vi også nevne at flere moderne og store geitfjøs er under oppføring.

Fylkesmannen vil på et senere tidspunkt komme med flere informasjoner om bruksutbygging i Troms. For 2010 har Innovasjon Norge innvilga stort sett alle tildelte BU-midler på ca 15 mill. i tilskudd, noe som tilsvarer en byggeaktivitet/kostnadsverdi på ca. 80 millioner kroner.

Kontaktperson:
Avdelingsingeniør Alf Bjerkås, abj@fmtr.no, tlf. 77 64 21 09. Mobil 97 01 93 81.

Ombygd grisehus til sau i Harstad. Foto: Alf Bjerkås, Fylkesmannen i Troms.