Fylkesnytt fra Vestfold 1/2010

Fylkesnytt: Fylkesmannen i Vestfold er ute med ny utgave av Fylkesnytt. Denne utgaven inneholder blant annet en nyhet om ny forskrift om fiske og fredningssoner i vassdrag med anadrom laksefisk i Vestfold.

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.

• Ny forskrift om fiske og fredningssoner i vassdrag med anadrome laksefisk i Vestfold
• Styrket samarbeid gir økt utvikling
• Vi satser på de unge
• Komplekse skader på gran - årsaker og fremtidige strategier for valg av treslag og skjøtsel
• Jordbrukets arealavrenning i Vestfold
    

Ny forskrift om fiske og fredningssoner i vassdrag med anadrome laksefisk i Vestfold

Fylkesmannen i Vestfold og Direktoratet for naturforvaltning har fastsatt ny forskrift om fiske og fredningssoner i vassdrag med anadrom laksefisk i Vestfold. Forskriften vil gjelde for perioden 2010 – 2014. Forskriften bygger på gjeldende fiskeforskrift for Vestfold som gjaldt for perioden 2008 - 2012.

• Les mer om den nye forskriften hos Fylkesmannen

Laksefangst. Foto: Steve Halsetrønning. Fotograf kontakes ved videre bruk av bilde.

Kontaktperson: Christian Geving, tlf 33 37 23 51, e-post: acg@fmve.no
 

Styrket samarbeid gir økt utvikling

Gjennom kontakt med tilbydere av opplevelser kom det frem et behov for å bli bedre kjent med hverandres tilbud. Det bygger på tilbakemeldinger som – hva tilbyr mine kolleger, hva kan vi lære av kollegers erfaringer, kan vi komplettere hverandre, jeg vil være trygg på hvem jeg anbefaler mine kunder osv.

Vestfold Bondelag har fra oktober til nå gjennomført et tiltak med kompetanseheving for tilbydere av landbruksbaserte opplevelser i samarbeid med Fylkesmannen. Målet har vært at tilbydere av landbruksbaserte opplevelser skal øke sin kompetanse og utvikle relasjoner som bidrar til at tilbyderne formidler hva hele Vestfold har å tilby, og dermed bli mer solide tilbydere.
 
Det er i prosjektet gjennomført 4 fagturer og 3 temamøter. Det siste temamøtet har tema ”hvordan bygger vi hverandre opp gjennom nettverk”. Gjennom disse tiltakene er det uformelle nettverket mellom tilbyderen styrket.  Det siste temamøtet vil og være med å gi ideer til hvordan man bør fortsette dette nettverksarbeidet.

Møteplassen. Foto: Gunnar Berven. Fotograf kontaktes ved videre bruk av bilde.

Kontaktperson: Karl-Otto Mauland, tlf 33 37 2353, e-post: kom@fmve.no
 

Vi satser på de unge

Ungt entreprenørskap i Vestfold har fått BU-midler fra Fylkesmannen til en tre-årig programsatsing for å fremme nyskaping og entreprenørskap innenfor lokal mat og landbruksbaserte opplevelser. Formålet med satsingen er at videregående skoler i Vestfold skal øke aktiviteten innenfor lokalmat og reiseliv knyttet til landbruket ved å fremme entreprenørskap gjennom ungdomsbedrifter. Resultatet etter første år var 3 ungdomsbedrifter som konkurrerte om Gastronomiprisen og 3 ungdomsbedrifter om å bli den beste kultur og reiselivsbedriften. Ungdomsbedriften Grevens hjemmelagde u.b. fra Greveskogen vgs. vant Gastronomi prisen på Gründermessa 2010 i Vestfold. Forretningsideen er å lage produkter av lokale råvarer og selge i nærmiljøet. Bedriften har miljøvennlig profil og selger alle produkter i resirkulert glass. De satser på lokale leverandører, gjerne økologiske råvarer og har et nytt produkt hver måned.

Foto: Fylkesmannen i Vestfold

Kontaktperson: Lisbeth Haugan, tlf 33 37 23 62, e-post: lha@fmve.no
 

Komplekse skader på gran - årsaker og fremtidige strategier for valg av treslag og skjøtsel

16. mars ble det hold kick-off samling for oppstart av et nytt skog-klimaprosjekt i Vestfold.

I samarbeid med skogsnæringen i det sørøstlige Norge har Norsk institutt for skog og landskap fått innvilget en søknad om midler til å avdekke årsakene omkring avdøing av gran. Total budsjett er på 8 millioner kroner, hvorav 10 prosent vil bli finansiert av Skogstiltaksfondet, 10 prosent av Fylkene og 80 prosent fra Forskningsrådet, programmet Natur og Næring. Kompetanseprosjekt Med Brukermedvirkning. Dagen for kick-off samlet 40 deltakere i Statens Park i Tønsberg, og var et møte mellom skognæring i Oslofjord-regionen, forvaltning i kommuner og fylker, og norsk og internasjonal forskning. Etter åpning av fylkesmann Mona Røkke, var det innlegg av styreformann i Norges Skogeierforbund og Viken Skog BA, Helge Evju, og Palle Madsen fra Skov og landskab, Universitet i København om strategier for skogkultur når klimaet er i endring. Lise Dalsgård og Svein Solberg fra Skog og landskap redegjorde for forstudie-undersøkelser og planer for det nye prosjektet. Dagen ble avsluttet med befaring hos en skogeier i Holmestrand som gjennom flere år har erfart at gran i kulturbestand stagnerer og tørker i hk 4. Vi så også eksempler på begynnende gulning og toppskranting i yngre hogstklasser.

Klimaskader skog. Foto: Ellen A. Finne

Prosjektbeskrivelse
Å utvikle en vitenskapelig forståelse av årsakene til de observerte skader i gran i lavlandet i det sørøstlige Norge. Dertil å skissere noen relevante alternativer for den fremtidig dyrkning av gran og starte en diskusjon om den fremtidige rollen til de varmekrevende løvtreslag.

• Å beskrive og diagnostisere de observerte skader.
  - Resultater vil inkludere en beskrivelse av de ulike symptomene, tilstedeværelse av biotiske skadegjørere og det geografiske omfang av skadene.
• Å identifisere de bakved liggende årsaker.
  - Resultater vil inkludere undersøkelse av om ekstremt vær, bestandskarakteristika og lokalitet har innflytelse på hyppighet av skadene og eventuell stagnerende vekst.
• Å projisere effekten av et varmere klima.
  - Resultater vil inkludere en estimering av det geografiske område som fremover (i et varmere klima) kan oppleve høy skadefrekvens og/eller stagnerende vekst i gran.
• Å starte en diskusjon om fremtidig skogsbehandling i gran og valg av treslag i lavlandet i det sørøstlige Norge.
  - Resultater vil inkludere møter og befaringer hvor praktikere og utvalgte spesialister vil diskutere i) behandling og risikofaktorer i gran med bakgrunn i prosjektets resultater og ii) fremtidig rolle for løvtreskogsbruk med bakgrunn i de forventede klimaendringer.

Kontaktperson: Ellen A. Finne, tlf 33 37 23 47, e-post: eaf@fmve.no
 

Jordbrukets arealavrenning i Vestfold

Bioforsk har beregnet tilførsel av fosfor og nitrogen fra jordbruksarealene i Vestfold. Det er en del av forurensningsregnskapet som blir utarbeidet i arbeidet med Vanndirektivet. Erosjonsmodellen GIS avrenning er benyttet til beregning av flateerosjon. Fosforberegningen er gjort med ulike koeffisienter for grønnsaker og potet/gras/korn. Bio-tilgjengelig fosfor er også beregnet. Fosforberegningene omfatter ikke husdyrgjødsel. Total-nitrogen er beregnet ved hjelp av Bioforsks N-beregningsmodell der også husdyrgjødsel er inkludert. Modellene er kjørt slik at resultatene er presentert for hvert nedbørfelt. Resultatene er modellberegninger, med de begrensninger som nødvendigvis ligger i dette.

	Tonn/år
Flateavrenning med dagens drift	30196
Flateavrenning fosfor	63,3
Retensjon i fangdammer	0,8
Netto flateavrenning fosfor	62,5
Bio-tilgjengelig fosfor i flateavrenning	21,9
Nitrogenavrenning	1913

 
Til sammenlikning ville flateavrenningen ha vært 63072 tonn/år hvis all åpen åker hadde vært høstpløyd. Med dagens tiltak og jordarbeidingspraksis er altså flateavrenningen halvert.

Fylkesmannen i Vestfold har gjennom flere år brukt GIS avrenning og ser det som et nyttig verktøy for å se resultater av tiltak, utvikling og vise mulig effekt av for eksempel å slutte å høstpløye resten av kornarealet i erosjonsklasse 3 og 4. Beregningene bygger på erosjonskart med inndeling i erosjonsklasser. Årlig blir det også utbetalt ca 12 millioner kroner i Vestfold til tiltak med forskjellige tilskuddssatser for erosjonsklassene. Erosjonskartene er derfor et svært viktig verktøy for miljøforvaltningen innen landbruket på Østlandet. Varslet innsats for å forbedre erosjonskartene er derfor viktig.

Rapporten fra Bioforsk kan leses under Vannrammedirektivet til høyre:

• Jordbrukets arealavrenning i Vestfold 2008

 

Figur 2 viser nedbørsfelter med stor erosjonsrisiko i områder med mye bakkeplanering i Sande og Re kommuner. Arealene med morenejord langs raet og øst for raet mot kysten er tydelig mindre erosjonsutsatt.

Kontaktperson: Jon Randby, tlf 33 37 23 65, e-post: jra@fmve.no.

Forsidebilde: Steve Halsetrønning. Fotograf kontakes ved videre bruk av bilde.