Fylkesnytt fra Buskerud 1/2011
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Landbruks- og matdepartementet
Nyhet | Dato: 19.01.2011
Fylkesmannen i Buskerud er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, blant annet med nytt om satsing for å øke rekrutteringen til landbruket.
Fylkesmannen i Buskerud er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, blant annet med nytt om satsing for å øke rekrutteringen til landbruket. Kommunesamlingen som holdes i Flå 2-3. februar skal sette søkelyset på rekruttering til bondeyrket og bygge opp under framtidstroen på landbruket i Buskerud.
Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.
__________________________________
Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.
- Fjellmatkonferanse på Geilo
- Fortsatt fokus på skogsbilveinettet og produksjon av energiflis i Buskerud
- Resultater fra spørreundersøkelse om hogst og foryngelse
- Søkelys på rekruttering til bondeyrket i Buskerud
- Inn på tunet-løftet i Buskerud
Fjellmatkonferanse på Geilo
Norsk Fjellmatsenter og Fjellregionsamarbeidet arrangerer en nasjonal konferanse med tema Norsk Fjellmat 7. - 8. februar 2011. Sentrale støttespillere i planlegging og gjennomføring er Fylkesmannen i Buskerud, Regionrådet for Hallingdal og Innovasjon Norge Buskerud og Vestfold.
Konferansen er rettet mot både matproduksjon og reiseliv i fjellområdene. I løpet av konferansedagene skal vi presentere gode eksempler fra produksjon av fjellmat, ha tid til erfaringsdeling og diskusjoner.
Vi ønsker å samle deltakere som ser potensialet i den norske fjellmaten. Målgruppen er både produsenter av lokalmat i fjellområdene, representanter fra reiselivet, matmiljøene, forskning og forvaltning, og politiske aktører. Formålet med konferansen er å sette nasjonalt fokus på fjellmaten og hvilket verdiskapingspotensiale norsk fjellmat har!
Flere av foredragene vil ta for seg verdiskapingspotensialet for mat produsert i fjellområder, blant annet med eksempler på hvordan de har jobbet med dette i Frankrike og Sveits. Videre vil aktører både innen matproduksjon og reiseliv fortelle om sine erfaringer innen produksjon og bruk av lokalmat, med en spennvidde fra Portugal til Nordland. Konferansen vil også sette fokus på samarbeidet mellom matprodusentene og reiselivet. En mulig merkeordning for fjellmatprodukt skal vi også diskutere!
Stiftelsen Norsk Fjellmatsenter har som formål å styrke Norge som fjellmatprodusent og å være et nasjonalt kompetanse- og ressurssenter for fjellmat og fjellmatopplevelser. Stiftelsen skal være en nasjonal og nøytral kobler, nettverksbygger og møteplass.
Fjellregionsamarbeidet er et regionalpolitisk samarbeidsnettverk for kommuner, regionråd og fylkeskommuner i Sør-Norge, hvor fjellområdene er en viktig del av ressursgrunnlaget og forutsetning for næringstilpasning, kultur og livsvilkår.
Arbeidsgruppen som har planlagt konferansen består av representanter fra Regionrådet for Hallingdal, Fylkesmannen i Buskerud, Innovasjon Norge Buskerud og Vestfold, Buskerud fylkeskommune, Buskerud bondelag, Buskerud bonde- og småbrukarlag og Norsk Landbruksrådgivning Østafjells.
Fjellmatkonferanse på Geilo. Foto: Helena Karlsson, Folio.
Fortsatt fokus på skogsbilveinettet og produksjon av energiflis i Buskerud
Et nylig avsluttet prosjekt med tittelen ”Økt aktivitet i skogbruket i Buskerud med fokus på skogsveier” har synliggjort og dokumentert at det er et stort behov for oppfølging av skogsbilveinettet i Buskerud.
Gjennom prosjektet er ca 400 skogsbilveier registrert, og det er avdekket store behov for opprustning, vedlikehold og utbedring av skogsbilveistandarden i Buskerud. Det avslutta prosjektet viser også at det er et stort behov for vegetasjonskontroll og rydding av vegkant.
Store vogntog krever god veistandard. Foto: Helge Nordby, Fylkesmannen i Buskerud.
|
Resultatet fra dette prosjektet, sammen med Viken Skog BA sin satsing på bioenergiuttak, gir grunnlag for å kunne tilby skogeiere/veistyrer et tilbud om organisering og administrering av veikantrydding. Samtidig ønsker vi å tilby rådgivnings- og plantjenester i forbindelse med omfattende veivedlikehold, opprusting og nyanlegg av skogbilveier til grunneier, kommune og fylket. I 2010 ble det gjennomført tiltak knyttet til ordningen med tilskudd til produksjon av skogsflisråstoff med en kostnad på i overkant av 3,8 millioner kroner i Buskerud. Dette løste ut tilskudd for nær 2,5 millioner kroner. Av dette gikk om lag 800 000 kroner til rydding av veikanter. Med bakgrunn i dette har Viken Skog BA og Fylkesmannen i Buskerud gått sammen om å etablere et nytt prosjekt. Det nye prosjektet har som mål å dekke opp for behovet for veiteknisk kompetanse i Buskerud, samtidig som det vil legge til rette for oppfølging av Viken Skog BA og staten sin satsing på produksjon av skogsflisråstoff. |
 Måling av skogsflisråstoff fra veikantrydding i Kongsberg kommune. Foto: Helge Nordby, Fylkesmannen i Buskerud |
Vi har forhåpninger om at dette nye prosjektet vil gi både bedre skogsbilveier og øke uttaket av virke til bioenergi i Buskerud.
Resultat av veikantrydding. Foto: Helge Nordby, Fylkesmannen i Buskerud.
Resultater fra spørreundersøkelse om hogst og foryngelse
Hvorfor planter ikke skogeierne i Buskerud?
I løpet av høsten 2010 ble over 700 skogeiere i Buskerud spurt om tilsynelatende manglende foryngelse på sine eiendommer etter hogster i 2005-2007 (se også link under). Statistikken fra skogfondsystemet viser at det årlig avvirkes ca 200 000 m3 gran i Buskerud som ikke blir etterfulgt av planting som foryngelsestiltak. Dette utgjør en tredjedel av granavvirkningen i fylket. Spørreundersøkelsen har gitt noen svar på hva som ligger bak disse tallene og den tilsynelatende manglede foryngelsen.
De foreløpige resultatene tyder på at det bare er en mindre andel av skogeierne som helt lar være å plante etter hogst. Rundt 10 prosent svarte at de hadde tenkt å plante etter at spørreskjemaet kom i posten. Vi antar at dette er den andelen som trengte en liten påminnelse om planting.
Årsaker til ikke registrert plantning etter granavvirkning i 2005-2007
To tredjedeler av de spurte mente at de ikke hadde behov for planting på grunn av naturlig foryngelse (30 prosent), tynning (10 prosent) eller at de skulle bruke skogsmarka til andre formål enn skogproduksjon (20 prosent). Hele 20 prosent av de spurte hadde faktisk plantet, men de hadde ikke benyttet skogfondsordningen ved kjøp av planter, og de var dermed ikke registrert i statistikken.
Den store nedgangen i antall utsatte planter de siste 10-15 kan derfor ikke forklares med at skogeierne har glemt eller latt være og plante. Hovedårsaken til nedgangen i plantetallet i Buskerud ser ut til å være at skogeierne og næringsaktørene bevisst har valgt å plante færre planter pr arealenhet på de arealene som tilplantes.
Skogbruket i Buskerud har laget en strategi for aktiviteten i Buskerud i de nærmeste årene. Et av målene i denne strategien er å øke skogplantingen fra ca 2 til ca 2,8 millioner planter. Det er et potensial for økning hos de som har glemt bort planting, og trolig også hos en del av de som sier de vil satse på naturlig foryngelse. Uansett hvordan man regner på det, kan bare en mindre del av den ønskede økningen tas ut i disse to gruppene. Hvis skogbruket i Buskerud skal nå målene sine om økt planting, må plantetallet altså økes på de arealene det allerede plantes på i dag.
Fylkesmannen i Buskerud vil publisere mer detaljer om spørreundersøkelsen i løpet av mars 2011.
Søkelys på rekruttering til bondeyrket i Buskerud
Fylkesmannen er et kompetansesenter generelt og for kommunene spesielt. Videreutvikling og styrking av kommunenes rolle som landbrukspolitisk aktør og som pådriver innen landbruksrelatert klimaarbeid og nærings- og samfunnsutvikling er sentrale områder. Under tittelen "Motivasjon for bondeyrket - ungdommen og kommunene" ønsker Fylkesmannen å samle landbruksforvaltningen i fylket for å bygge opp under framtidstroen på landbruket i Buskerud.
|
Foredragene vil favne alt fra betydningen av norsk matproduksjon i et globalt perspektiv, nasjonalt ansvar for mat til egen befolkning, målkonflikter i norsk landbrukspolitikk til kompetanse og behovet for naturbruksutdanning i Buskerud. Flere av innleggene som er av og om ungdom, vil forsøke å gi oss svar på ”odelsbarns holdninger til overtakelse av gård” og innsyn i prosjekter som ”Slipp oss til - ungdom inn i landbruket og ”Årets unge bonde”. Fylkesmannen og fylkekommunen er sammen med faglagene bekymret for rekrutteringen til landbruket i Buskerud og har erkjent at det må øves påtrykk fra flere hold for å øke rekrutteringen av unge bønder. Fylkeskommunen er regional utviklingsaktør og medansvarlig for gjennomføringen av landbrukspolitikken spesielt når det gjelder rekruttering og kompetanseheving. Det skal utarbeides en ny landbruksstrategi for Buskerud og kommunesamlingen vil være en viktig arena for innspill til dette arbeidet. |
 Fra Bjørneparken i Flå. Foto: Bjørneparken i Flå |
Inn på tunet-løftet i Buskerud
Siden Inn på tunet tok over for begrepet Grønn omsorg har offentlig sektor stadig utviklet samarbeidet med landbruket om tilbud innenfor oppvekst, utdanning, helse og omsorg. I dag ser det offentlige det samme som landbruket har sett lenge. Landbruket driver gjennom Inn på tunet-tilbud produksjon av samfunnsoppgaver som må ses tverrfaglig og på tvers av budsjetter.
Fylkesmannen har en rolle som koordinator og veileder overfor kommunene og har i oppdrag å øke innsatsen overfor tilbydere og kjøpere av Inn på tunet-tjenester. Hele organisasjonen skal etter Samhandlingsreformen være arena for arbeidet med folkehelse og Fylkesmannen skal overta det faglige ansvaret for ”frisklivsarbeidet” i fylket.
Gjennom et eget prosjekt skal vi sammen med fylkeskommunen styrke IPT-arbeidet i hele Buskerud i forbindelse med det nasjonale ”Inn på tunet-løftet i kommunene”. Prosjektet skal videreføre Fylkesmannens IPT-arbeid fra perioden oktober 2003 til juni 2007. I Buskerud fylkeskommunes regionale planstrategi er folkehelse tema. Innenfor oppdraget som utviklingsaktør er folkehelsearbeidet høyt prioritert. Folkehelse skal på dagsorden i kommunene og i fylkeskommunen, med spesielt fokus på unge i alderen 13-23 år.
Det er et økende behov for å veilede kommunene og IPT-bøndene i etablering av tiltak i tråd med formålet med Statens IPT-løft. I Buskerud samarbeider vi med Bufetat om å etablere fosterhjemsplasser i landbruket og med NAV om arbeid for mennesker med psykiske lidelser. På begge disse områdene er det gode erfaringer fra samarbeid med bønder om IPT-tiltak.
Moro med geiter. Foto: Anita Panman