Fylkesnytt fra Oslo og Akershus 1/2011

Fylkesmannen i Oslo og Akershus er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, blant annet med en artikkel om gratis miljøråd i flere vannområder.

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet. 

• Gratis miljøråd i flere vannområder – Renere vann
• Foryngelse av skog
• Mindre tap av dyrka jord
• Aurskog Høland satser på bærekraft og økologi
• Matkultur for barn
• Inn på tunet - løftet – 2. runde
• Mobiliseringskonferanse 27. september
    

Gratis miljøråd i flere vannområder – Renere vann

”Landbruket skal fortsatt være en viktig brikke i arbeidet med å bedre vannkvaliteten. Gratis miljøråd er et frivillig veiledningstilbud til bønder på hver enkelt gård, som i år utvides til vannområdet Haldenvassdraget”, sier Kari Engmark, rådgiver hos Fylkesmannens landbruksavdeling.

Gratis miljøråd startet opp på Romerike i nedbørsfeltet til elva Leira høsten 2009, og er veiledning til den enkelte bonde for å øke oppslutningen om viktige miljøtiltak på hver enkelt gård. Oslo og Akershus har store utfordringer med å oppnå god vannkvalitet i sine vassdrag. Miljøtiltakene skal redusere forurensingen fra landbruket og ivareta viktige verdier i jordbrukets kulturlandskap.

Romerike landbruksrådgivning gir veiledningen, som omhandler blant annet regionalt miljøprogram, jordarbeidingspraksis, vekstskifte og gjødslingspraksis. Hydrotekniske løsninger er også i fokus. Erfaringene så langt har vært positive.

Liknende veiledningstiltak blir gjennomført også i andre vannområder i Oslo og Akershus, blant annet i Follo, for å oppnå bedre vannkvalitet i hele regionen. Gratis miljøråd i vannområdet Leira videreføres også i år. Prosjektet er finansiert av Vannområdene Leira og Haldenvassdraget og Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

Einar Korvald, gårdbruker i Gjerdrum er en av de som har fått miljøråd. Han uttaler: “Det er ingen tvil om at hvis du følger miljørådene så gjør du en god miljøinnsats, samtidig som du får mulighet til bedre økonomi i form av miljøtilskudd. - Alle må bidra for å bedre vassdraget!”

• Les mer på hjemmesiden til Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Gratis miljøråd skal gi rent vann for de kommende generasjoner, Foto: Gunnar Prøis.
 

Foryngelse av skog

I Oslo og Akershus har det i de senere år blitt plantet ut i underkant av 1 million granplanter årlig, finansiert gjennom skogfondssystemet. Det reelle planteantallet er en god del høyere da noen skogeiere i fylkene våre ikke har pliktig avsetning av skogfond.

På bakgrunn av data hentet fra skogfondsystemet har skogeiere, som har hogd mer enn 250 m3 gran i 2008 uten at det er registrert planting, blitt kartlagt. Disse skogeierne er nå blitt tilskrevet fra kommunal skogbruksmyndighet der et svarskjema skal returneres. Når resultatene foreligger fra alle kommunene i løpet av kort tid, får vi en god oversikt over status, for så å sette i verk nødvendige tiltak.

Foreløpige rapporter tyder på at en del av de hogde arealene som ikke er tilplantet, har samme årsak som i 2010. Erfaringene fra kontrollen i 2010 er at det i mange tilfeller var naturlige grunner for at skogeierne havnet på listen. De vanligste var plantekjøp uten bruk av skogfond, hogst i utmarksbeiter og omregulering. I tillegg var det en del skogeiere som ikke overholdt lovverkets krav til etablering av foryngelse etter hogst. Alle hogstflater skal være forynget innen tre år etter hogst. På granmark er det normalt å plante etter hogst, særlig på gode boniteter og ved foryngelse av større flater.

Kontroll av foryngelse
Det blir ekstraordinær foryngelseskontroll av skog etter reglene i skogbruksloven og forskrift om bærekraftig skogbruk i 2011. Årets utgave av foryngelseskontrollen går ennå mer systematisk til verks. Fylkesmannen i Oslo og Akershus har nå i våres sendt bearbeidete skogfondsdata til kommunene sammen med forhåndsutfylte brev til skogeiere som kan være aktuelle for kontroll. Sammen med dette og skogbrukssjefenes lokalkunnskap har vi et godt grunnlag for kontrollen i 2011.

• Les mer på hjemmesiden til Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Nyplanting etter hogst er avgjørende for å sikre foryngelse av skogen Foto: Berit Sannes.
 

Mindre tap av dyrka jord

”Kommunene i Akershus vil trolig nå det nasjonale målet for jordvern om å halvere nedbyggingstakten for dyrka jord innen 2010. Det er gledelig at nedbyggingen er redusert, og at kommunene prioriterer hensynet til dyrka jord.”, sier landbruksdirektør Morten Ingvaldsen, og presiserer at: ”I gjennomsnitt er det likevel omdisponert 700-800 dekar dyrka jord til utbygging hvert eneste år i Akershus i perioden 2004 - 2010. Dette innebærer et stort årlig tap av areal til produksjon av mat. Vi må huske på at Akershus i dag er Norges største kornfylke og at en femtedel av landets kornproduksjon skjer her. Tapet av dyrka jord, må derfor være så lite som mulig. Vi må også ta forbehold om at det kan være mangler i rapporteringen fra kommunene og at den reelle omdisponeringen kan ha vært en del høyere”.

I Oslo kommune er det nesten ikke omdisponert de senere år. Men her ble svært mye dyrka jord omdisponert på 1960- og -70-tallet. En årlig nedbygging av 800 dekar tilsvarer i størrelsesorden 100 vanlig fotballbaner.

For å unngå at dyrka og dyrkbar jord og andre viktige arealer blir utbygd, gjør kommunene en betydelig innsats innen arealplanlegging.  Kommunenes planlegging sikrer blant annet at ”nye” arealer til utbygging utnyttes effektivt.  ”Vi ser også at flere kommuner enn Oslo er i gang med å gjenbruke industriarealer, og at det fortettes nær kollektivknutepunkter der dette er mulig”, fortsetter landbruksdirektøren, ”dette er viktig dersom vi skal få til å bevare arealer for matproduksjon i et langsiktig perspektiv i områder med stort utbyggingspress”.

Det nasjonale målet er å halvere omdisponeringstakten for verdifulle jordressurser innen 2010. Tabellen under viser måloppnåelse for Akershus når det gjelder å redusere omdisponering av dyrka jord (foreløpige tall for 2010). Om noen uker vil trolig de endelig tallene fra SSB foreligge. Det er bestemt at måloppnåelse skal vises ved gjennomsnittlig omdisponering av dyrka jord for årene 2004-2010, sammenlignet med et gjennomsnitt for årene 1994-2003 (dyrkbar jord ikke medregnet). I tillegg omdisponeres det dyrkbar jord. Fra 2005 har kommunene rapportert sin omdisponering av dyrka og dyrkbar jord til SSB.

Totalt er det omdisponert 85 000 dekar dyrka og dyrkbar jord i Oslo og Akershus siden 1965. Dette er over 10 % av dagens jordbruksareal som er på 800 000 dekar. Kilde: Fylkesmannen i Oslo og Akershus og SSB.

Halveringsmålet legger særlig vekt på omdisponeringen av dyrka jord, det vil si det som er jordbruksareal og brukes til matproduksjon allerede. Dyrkbar jord er også gode jordressurser f eks i skog som kan ryddes og nydyrkes dersom det skulle bli behov for å øke produksjon av mat. Det øverste laget av all jord er fullt av liv og er et viktig karbonlager. Jord er viktig for vannregulering og kan hindre flom. All jord er derfor en svært viktig ressurs.

Kommunene i Akershus har halvert sin årlige nedbygging av jordbruksareal i perioden 2004-2010 sammenlignet med gjennomsnittet for perioden 1994 -2003. Men det kan være mangler i rapporteringen fra kommunene, særlig etter 2005.

• Les mer på hjemmesiden til Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Jordvernet skal sikre at vi har et godt grunnlag for kornproduksjon også i fremtiden, Foto: Siri Abrahamsen.
  

Aurskog Høland satser på bærekraft og økologi

Kommunen har som mål å bli foregangskommune på kunnskap om og forvaltning av naturressursene økologisk og bærekraftig.  Aurskog-Høland kommune har - i tillegg til å satse på økologisk mat - et mål om å bli Miljøfyrtårn kommune. Kommunen har satt seg mål om 15 % økologisk matinnkjøp til offentlig storhusholdning innen 2020. Flatbyjordet barnehage i Aurskog er en soleklar foregangsvirksomhet med et økologisk innkjøp på 12,7 % i 2010.

For å lære mer om økologisk matinnkjøp ble det arrangert en studietur til København kommune, i samarbeid med økoprosjekter i Drammen-regionen, Hadeland og Hedmark. Politikere, administrative ledere, kjøkkensjefer, innkjøpsansvarlige og prosjektledere reiste for å lære av danskene. I København kommune har de satset målrettet og systematisk over tid, og kjøper nå inn over 60 % økologisk mat til offentlige institusjoner, barnehager, skoler og kantiner. Målet er 75 % innen utgangen av 2012. Kommunens viktigste faktorer for suksess er politiske vedtak, forankring og krav fra administrativ ledelse, samt oppfølging på virksomhetsnivå i form av kartlegging og innsparing på eksempelvis energiforbruk og reduksjon i matsvinn på kjøkken.

• Les mer om prosjektet

Nyttedyr i bærekraftig arbeid - Marihønelarve i økologisk korn, Foto Siri Abrahamsen.

Matkultur for barn

Geitmyra gård midt i Oslo åpner undervisningslokaler til skolestart høsten 2011. Den vakre gården skal være et matkultursenter for barn hvor de kan oppdage gleden ved å lage og spise god mat, lære om hvor maten kommer fra, og om grunnleggende prinsipper bak matproduksjon og tilvirking. Aktivitetene skal knyttes til matlagingskurs, dyrking av grønnsaker, frukt og urter og andre aktiviteter på gården. I tilknytning til gården er det våren 2011 etablert en økologisk kjøkkenhage som blir en viktig del av undervisningen. Aktivitetene på gården retter seg mot barn i alderen 0-15 år, dvs. barn på skole og barnehage, aktivitetsskolen/SFO, private kurs holdt på ettermiddager og kvelder og åpen dag for familier. I tillegg skal senteret drive kursing av lærere og formidlingspersonale i skoler, SFO og barnehager. Initiativet kommer fra den kjente matskribenten Andreas Viestad. Matkultursenteret er en ideell stiftelse og drives med støtte fra det offentlige og private.

Liten og stor i grønnsakshagen til Geitmyra gård, Foto Idun Leinaas

• Les mer på www.geitmyra.no

Forkultivering av tomat på Geitmyra gård, Foto Idun Leinaas. 
 

Inn på tunet - løftet – 2. runde

Til ”IPT-løftets” andre søknadsrunde mottok Fylkesmannen fem søknader. Landbruks- og matdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet har nå valgt Enebakk som ny Inn på tunet - kommune i Akershus. Prosjektet i Enebakk går ut på å forebygge utvikling av uønsket adferd i form av rus og annen kriminalitet hos ungdom. Prosjektet skal gjennomføres med undervisning og annen meningsfylt aktivitet på Sand gård i Enebakk. Prosjektet har et utstrakt samarbeid med kommunens SLT-koordinator for iverksetting av tilbudene.

Dermed har vi Bærum og Enebakk som våre IPT - løft kommuner. Det gode Inn på tunet arbeidet i Oslo og Akershus foregår på flere områder. Inn på tunet tilbydere i fylket har etablert et eget samvirkeforetak Inn på Akershus SA.  Og i samarbeid med Hvam videregående skole og Hvam Agroutvikling  er det utviklet et permanent kompetansetilbud - både som etterutdanning for tilbydere og kjøpere, men også for elevene på skolen.

Sand Gård. Foto: Fylkesmannen i Oslo og Akershus.
 

Mobiliseringskonferanse 27. september

Hvordan utvikle entreprenørskap og slik få til flere nye og lønnsomme arbeidsplasser innen tilleggsnæringer i landbruket?

Nå kan du melde deg på Mobiliseringskonferanse på Håndverkeren i Oslo den 27. september

Konferansen er for deg som lurer på om tilleggsnæringer er noe for deg, eller som er i gang med tilleggsnæringer og ønsker å videreutvikle virksomheten din.

Konferansen gjennomføres i tre deler:

• Begeistre gjennom å presentere gode case. Fokus på å invitere aktører som har gode erfaringer med Inn På Tunet, Mat, og Reiseliv 
• Workshops knyttet til tema Inn På Tunet, Mat og Reiseliv. 
• Gjennomgang av muligheter. Denne delen skal informere om hvor deltakerne kan få støtte og hjelp – samt til hva. Vi vil i samarbeid med landbrukskontorene, etablerertjenesten, Hvam Agroutvikling og andre bistå konferansedeltakerne med videreutvikling av tilleggsnæringer.

Målet med prosjektet er å legge til rette for at flere kan drive med tilleggsnæringer, og vi legger et spesielt fokus på Inn på Tunet, Mat, og Reiseliv. Norges Vel har fått i oppdrag av Fylkesmannen i Oslo og Akershus å være prosjektleder for arbeidet med å mobilisere til utvikling av tilleggsnæringer i landbruket i 2011.