Fylkesnytt fra Østfold 1/2011

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.  

• Grøde – En smak av Østfold
• Miljøkontrakter i vestre Vansjø
• Skoletrøtte får ny giv
• Østfolds Science Senter satser på lokal mat
• Kontroll av foryngelse av skog
   

Grøde – En smak av Østfold

De 55 produsentmedlemmene i Grøde er nå klare med nytt navn, ny logo og fremtidsretta satsing innen pakking og omsetning av lokale poteter, grønnsaker, frukt og bær.

43 produsenter i Østfold og Follo gikk i 2008 sammen og stiftet Grønt Punkt Øst SA, senere Grønt Pakkeri Øst SA. Bakgrunnen var at potet- og grønnsakspakkeriene ble mer og mer sentrale, flere av de etablert på ”feil side av fjorden”. Potet- og grønnsaksprodusentene ønsket selv å eie og styre pakkingen av produktene sine og dermed ta en større del av verdikjeden og få bedre lønnsomhet. I tillegg til at produsentmedlemmene har lagt ned en god pott egenkapital, ble etableringen støttet med midler fra Innovasjon Norge og Fylkesmannen i Østfold.

I sine lokaler i Råde pakker de i dag fersk potet, rosenkål, pastinakk, persille, sellerirot og jordskokk. I undersøkelsen som Grøde har gjort blant kjøkkensjefer i hotell og cateringbransjen i Østfold og Follo, ønsker de aller fleste økt fokus på lokalmat og sesongprodukter. De har også et ønske om å videreformidle historien bak produktene de serverer. Grøde har innledet samarbeid med Karsten Skovly i Rygge (avdeling under BAMA Storkjøkken), og skal sammen være en koordinator for aktuelle produsenter. Alt tyder på fortsatt økt vekst og fokus på grønnsaker og frukt fremover og potensialet for økning i konsumet er stort.

Miljøkontrakter i vestre Vansjø

I 2008 inngikk 27 bønder rundt vestre Vansjø miljøkontrakter der de forpliktet seg til å gjennomføre en hel rekke miljøtiltak for en periode på tre år. Prosjektet har gitt veldig positive utslag, både i reduksjon av fosforgjødsling, økt andel overvintring i stubb, stor økning av grasarealer / buffersoner, og etablering av fangdammer. Disse tiltakene virker meget positivt inn på vannkvaliteten i vestre Vansjø.

Nå er prosjektperioden over, men ordningen med frivillige miljøkontrakter for bønder rundt vestre Vansjø vil videreføres som en del av Regionalt miljøprogram.  73 % av arealet i nedslagsfeltet i vestre Vansjø var under frivillige miljøkontrakter i perioden fra 2008 – 2010. Det er nå gått ut forespørsel til bøndene om å forlenge kontrakten, og vi håper det er mulig å opprettholde den store miljøinnsatsen i dette sårbare området. Ordningen blir stort sett som tidligere med tanke på vilkår og satser.

Vestre Vannsjø. Foto: Fylkesmannen i Østfold.
 

Østfolds Science Senter satser på lokal mat

På Østfolds nye Science Senter, Inspiria, som åpner 1. august, skal maten som serveres være lokal, sunn og med produkter fra Østfolds næringsmiddelbedrifter. Kurt Øraas, nyutnevnt Bondelagskokk 2011-2012, har fått ansvaret for å drifte kjøkkenet, cateringen og restauranten på Inspiria.

Lokale matvarer skal komponeres til spennende matretter i et skjæringspunkt mellom tradisjon og gourmet, sier mesterkokken. Han håper kjøkkenet vil bidra til produktutvikling for de lokale matprodusentene i regionen og bli et opplevelsessenter for store og små. Viten om energi, miljø og helsespørsmål i forbindelse med mat og landbruk er klart på dagsorden. Det er viktig å formidle matvarer til unge i eget fylke, sier Øraas. Fra 5 år og oppover en målgruppen, som vil få på seg kokkelue og utforske matvarene, alt etter sesong og tilgang. I tillegg vil det tilbys kurs for voksne med spennende mat og drikke på kvelder gjennom høst, vinter og vår. Spennende råvarer som vil tilbys er kylling fra Trøgstad, økologisk kjøttfe fra Varteig, gris fra Rokke og lakseprodukter fra Engelsviken. Øraas har i en årrekke vært opptatt av å fremme mangfoldet innen norsk matproduksjon med råvarer fra Østfold og Akershus, både gjennom sitt engasjement i matnettverket Regional Matkultur og som kokk.  Han er kokk og daglig leder på Vertshuset Curtisen på Fredriksten festning i Halden. Tidligere har Øraas blitt regionsmester i Ganefart - lokal mat langs veien, to ganger.

Kurt Øraas. Foto: Fylkesmannen i Østfold.

INSPIRA SCIENCE CENTER

• Åpner 1. august 2011 i nye lokaler i Sarpsborg
• Populærvitenskapelig opplevelses- og læringssenter innen matematikk, naturvitenskap og teknologi hvor besøkende lærer ved å eksperimentere selv
• Barn og voksne utforsker fenomener knyttet til natur, miljø og energi 
• Målsetting å motivere barn og unge til å velge realfag
• Belyser  viktigheten av innsikt og kunnskap om naturvitenskap og teknologi
• Utvider tilbudet til familie- og turistmarkedet
• Møte- og arrangementsarena
   
• Les mer på www.inspiria.no

Steking av pølser fra Østfold på Grüne Woche 2011 i Berlin. Foto: Christian T. Jørgensen.

Skoletrøtte får ny giv

Hvert år velger rundt 500 Fredrikstad-elever i videregående skole å hoppe av utdanningen før den er fullført. Prosjekt ”ung i arbeid” har gitt unge som hopper av et alternativ til sofaen og motivasjon til videre skolegang.

Utfordringen er å hindre at ungdommen velger bort  videregående skole,  men at de som allikevel gjør det  får gode alternativer. Kommunen tar begge deler på alvor og for sistnevnte gruppe er opprettet prosjektet ”Ung i arbeid”. Dette tverrfaglige prosjektet har som mål og sikre denne gruppen meningsfullt arbeid. Prosjektet er så langt en suksess. De seks deltakerne har fått et solid løft og gått videre til skole, jobb eller militærtjeneste. Nå er seks nye i gang.

”Jeg har aldri bygd en bru før, så her var det mye å lære. Men det ble fint”, sier en av deltagerne og viser frem den nye, flotte gangbroen som er bygget ved Elingaard herregård med blant annet SMIL-midler. Hverdagene hans ble snudd på hodet da han fikk plass på ”Ung i arbeid”-prosjektet.

Ved Elingaard herregård er denne flotte gangbroen bygd av deltagere ved ”Ung i arbeid”-prosjektet. Foto: Fylkesmannen i Østfold. 

Øivind Ringstad i kommunens skogbruksforvaltning, Tove Tjønn fra NAV og SLT-koordinator Anne-Kari Sønsterød gleder seg over de gode resultatene fra prosjektet (EVT. BILDE) Det er viktig at vi tilbyr de unge skikkelig arbeid, understreker avdelingsleder Tove Tjønn ved NAV Fredrikstad. – Her driver de med reelle, ordentlige arbeidsoppgaver som skal gi konkrete og brukbare resultater. Det er en viktig suksessfaktor at deltakerne gjør noe som teller og gir kompetanse. I tillegg får de dette med på CV-en sin. – Samfunnskostnaden per ungdom som ikke mestrer livet sitt er enorm, vi snakker om titalls millioner kroner på sikt. Derfor er prosjekter som dette en solid investering, mener Tjønn.

Arbeidsleder Øystein Mangrud sier at det betyr mye for ungdommene å komme seg opp om morgenen og få konkrete oppgaver med mening. At gruppen er liten har også stor effekt, både for motivasjon og sosial kontakt. Han fullroser deltakerne og skryter av at de heller ikke skulker. Ungdommene har utført flere konkrete oppgaver som rydding ved kulturminner, utbedring av stier, bygging av gangbro, bygget duk-lavvo, sandkasser, bålplass og benker for barnehageetaten med mer. Prosjektet er i samarbeid med NAV Fredrikstad, SLT-koordinatoren (Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende Tiltak) og flere etater i Fredrikstad kommune, samt fylkeskommunen ved oppfølgingstjenesten og fylkeskonservatoren.

Øivind Ringstad, skogbrukssjef, Tove Tjønn fra NAV og SLT-koordinator Anne-Kari Sønsterød i Fredrikstad kommune. Foto: Fylkesmannen i Østfold.

Kontroll av foryngelse av skog

Etter krav fra landbruks- og matminister Brekk i juli 2010 om en ekstraordinær foryngelseskontroll, foretok fylkets skogbrukssjefer kontroll av minst 10 skogeiendommer hver i 2010. Tilsvarende kontroll vil gjennomføres i år.

Gjennom uttrekk av data fra skogfondssystemet ble det synliggjort hvilke skogeiendommer som hadde hogd mye gran de siste årene uten å plante. Gjennom bruk av dette tallmaterialet samt lokalkunnskap ble et utvalg skogeiere kontaktet. Gjennomgående er erfaringene fra kontrollen i 2010 at det i mange tilfeller var naturlige grunner for at skogeierne havnet på listen. De vanligste var:

• Feil i datagrunnlaget
• Plantekjøp uten bruk av skogfond
• Hogst i utmarksbeiter
• Omregulering (til beite eller andre formål)
• Tynningshogst

Det var også mange som ikke hadde overholdt lovens krav til foryngelse. De aller fleste skogeierne har bestilt planter for i år og skogbrukssjefene vil følge opp at utplantingen skjer.

Granplanter.  Foto: Fylkesmannen i Østfold. 

Ifølge skogloven skal hogstflater være forynget eller forberedt for dette innen 3 år etter hogst. Foryngelse kan skje gjennom planting eller naturlig foryngelse. For furu og løvtrær dominerer naturlig foryngelse, mens det for gran er mer vanlig å plante, spesielt på bedre boniteter og ved forynging av store hogstflater der det er langt til frøbærende bestandskant.

I Østfold har det i de senere år blitt plantet ca 1 million granplanter årlig finansiert gjennom skogfondssystemet, i tillegg kommer et plantevolum som er finansiert på annen måte. Hogsten av gran de senere år tilsier at det nok burde vært satt ut i hvert fall 1,5 millioner granplanter. Et godt frøår i 2006 samt gjennomgående gunstige forhold for naturlig foryngelse i Østfold har nok ”reddet” mange hogstfelt. Tynningsaktiviteten er også kraftig økende i fylket, tynningsvolumet i Havass Skog BA utgjør de siste 2 årene hele ca 25 prosent av det totale hogstvolumet. Disse hogstene utløser naturlig nok ingen krav om foryngelse.

Skogbrukssjefene valgte ulike måter å organisere kontrollen på i 2010. I noen distrikt ble det brukt skriftelige brev, mens andre foretrakk å bruke telefonen. Fylkesmannen i Østfold har inneværende uke sendt bearbeidete skogfondsdata til kommunene sammen med forhåndsutfylte brev til skogeiere som kan være aktuelle for kontroll. Skogbrukssjefene har med dette samt lokalkunnskap et godt grunnlag for kontrollen i 2011.

Vår erfaring er at kontrollen blir godt mottatt i skognæringen. Det er stor forståelse for viktigheten av å sikre store skogressurser også for kommende generasjoner. Dagens skogfondsordning er svært gunstig økonomisk sett for skogeierne, i Østfold har de ca 85 millioner kroner som kan brukes til blant annet plantekjøp og utplanting i skogen.