Fylkesnytt fra Sør-Trøndelag 1/2011

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag er ute med ny utgave av Fylkesnytt, blant med nyhet om et eget matmanifest for Trøndelagsfylkene. Som første region i Norden har Trøndelag fått sitt eget matmanifest. Matmanifestet skal bidra til økt interesse for trøndersk matproduksjon og matkultur.

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet. 

• Sluttrapport for prosjekt BioKom foreligger
• Prosjekt Biogass Midt-Norge
• Hjorten tar knekken på grana i Meldal
• Tenkeloft trøndersk landbruk 
• Regionale miljøtilskudd – stor oppslutning i Sør-Trøndelag!
• Mange kommuner i Sør-Trøndelag vil bli Inn på tunet-løft kommuner  
• BEST PÅ GROVFÔR – et praktisk kurs for grovfôrprodusenter
• Trøndelag har fått sitt eget matmanifest
   

Sluttrapport for prosjekt BioKom foreligger

Rapporten konkluderer innenfor fokusområdene kommuner, potensielle landbruksbaserte bioenergiprodusenter og nettverksbygging, og gir råd i forhold til videre satsing i Sør-Trøndelag.

Tekniske rådgivere i kommunene er sentrale
Kommuner har vært en prioritert gruppe i BioKom primært grunnet sin rolle som energikunde. De administrative enheter som jobber med temaet energi, er svært viktige. I politiske beslutninger er ofte beslutningsgrunnlaget en innstilling, via rådmann eller lignende, basert på sammenfatninger eller konklusjoner fra tekniske rådgivere i kommunen. Både i sin rolle som bestiller av rapporter, saksbehandler og utreder, vil disse personene ha svært høy innvirkning på utfallet av kommunens arbeid med energi. Dersom dette leddet mangler kompetanse på bioenergi, vil utfallet kunne bli at bioenergi velges bort på feil eller utilstrekkelig grunnlag.

Det konkluderes med at det eksisterer et behov for rådgivning og bistand, men også økt kompetanse angående bioenergi hos administrative tjenester som arbeider med teknikk(teknisk etat).

Åpne og inkluderende prosesser
Kommunene kan også være tjent med å forandre sine rutiner for tiltak med energi, og arbeide på en mer åpen og inkluderende måte.

En kommunes arbeidsmetoder vil ha konsekvenser for hvor vellykket arbeidet med nye energiløsninger blir. En typisk beslutningsrekke i arbeidet med energiløsninger, kan være som følger:

1. Politisk vedtak om å gjennomføre energiutredning
2. Administrativenheter gjennomfører eller bestiller energiutredning
3. Politiske vedtak, med grunnlag i energiutredning, om å gjennomføre anbud
4. Administrative enheter gjennomfører energianbud
5. Et administrativ- politisk utvalg beslutter valg av energiløsning

Hvis en potensiell energileverandør først blir gjort oppmerksom på anbudet i ledd 4, i den overstående listen, vil man ha svært kort tid til å utrede og fremme tilbud. Dette byr ikke på store problemer for større utstyrs- og energileverandører, da disse ofte har høy likviditet og tilgjengelige utredere/konsulenter. Mindre leverandører, og da spesielt landbruksbaserte grupper, vil ikke kunne utforme gode og sikre tilbud på så kort tid. Det eksiterer altså et behov for å formidle informasjon om det potensielle energiprosjektet på forhånd.

Offentlige lover og regler er imidlertid svært klare på at man ikke kan forskjellsbehandle ulike grupper. Man kan dermed ikke gi enkelte grupper tilgang på slik informasjon før en anbudsrunde, uten også å utlevere den samme informasjonen til andre potensielle tilbydere. Samtidig vet man ikke på forhånd hvem som kan være potensielle leverandører, og vil dermed ikke kunne distribuere denne informasjonen til noen.

Bruk kommunens hjemmesider
Man kan imidlertid løse dette problemet ved å opprette og vedlikeholde en side på en kommunes hjemmeside. Det vil da selvfølgelig dreie seg om uforpliktende informasjon fra kommunens side, men gjerne med høy detaljrikhet, som beskriver kommunens arbeid med potensielle prosjekter. En slik arbeidsmetode vil kreve forholdsvis lite ressurser, men kan bidra med store fremtidige besparelser, som resultat av større konkurranse om energiløsninger.

Uavhengig rådgivning
Rådgivning og bistand til potensielle energi tilbydere, sammen med økt kompetanse trekkes fram som viktige satsingsområder. Det pekes da på et stort behov for uavhengig rådgivning, til bistand med oppgaver som bestilling og kvalitetssikring av konsulentrapporter. Når det gjelder kompetanse bør økonomi og økonomiske beregninger ha førsteprioritet.

Nettverksbygging
Arbeid innen nettverksbygging bør være fokusert på kunnskap- og erfaringsutveksling.  Det er særlig personer i planleggingsfasen som kan tjene på dette, hvor det vil være mulig å unngå problemer møtt av allerede gjennomførte prosjekt.

• Les hele rapporten (pdf, 2 Mb)

Kontaktperson: Tor Morten Solem, tms@fmst.no, tlf: 73 19 92 83/907 44 718.
 

Prosjekt Biogass Midt-Norge

Prosjektet har utviklet en metode for å optimalisere både plassering og logistikk for sentraliserte biogassanlegg.

Prosjektet har utviklet en metode som analyserer muligheter for etablering av sentraliserte biogassanlegg basert på husdyrgjødsel. Metoden bruker GIS-verktøy (geografiske informasjonssystemer), som er digitale kart som kan brukes til å analysere f.eks beste beliggenhet av et anlegg ut i fra gitte kriterier.

Analysen har sett på hvor mange gårder i hver kommune som har tilstrekkelig gjødsel å levere til et gårdsbasert biogassanlegg og om det er potensial for å utnytte gassen i hver kommune. Dette har tatt utgangspunkt i kartlegging av fordeling og tetthet av gårder med husdyrgjødsel i fem kommuner i Midt-Norge, henholdsvis Ørlandet, Meldal, Orkdal, Sømna og Brønnøy.

Prosjektet har også kartlagt optimale transportruter for gjødsel og biorest (organisk avfall fra biogassproduksjon) til og fra biogassanleggene, samt hvor mye dette vil koste. I tilknytning til dette er det gjort beregninger om det foreligger et overskudd av biorest som kan leveres tilbake som gjødsel til gårdene.

GIS, et godt egnet verktøy
GIS-verktøyet har vist seg å være godt egnet for å finne mulige områder for etablering av biogassanlegg. Metoden forenkler vurderinger av plassering av potensielle anlegg ved å lage ”buffersoner” rundt sårbare områder og tar hensyn til sosiale faktorer som luktproblemer m.m. Den gjør det også lettere å se logistikkutfordringer og -løsninger med hensyn til transport av gjødsel og biorest.

Biogass Midt-Norge er et samarbeidsprosjekt med utgangspunkt i lokale målsettinger om utvikling og bygging av biogassanlegg basert på husdyrgjødsel i Sømna, Orkdal, Meldal og Ørland kommuner.

Prosjektet har fått finansiering fra Statens landbruksforvaltning (Nasjonalt utviklingsprogram for klimatiltak i jordbruket) i 2010, for å utvikle en modell for optimal plassering av biogassanlegg ved hjelp av Geografisk Informasjonssystem(GIS).

Samarbeidspartnere i prosjektet er Fosen Næringshage AS(prosjekteier), Orkla landbruk, Sømna kommune, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Lunds Universitet(Sverige).

• Les hele prosjektrapporten (pdf, 5 Mb)
• Les også om Biogass i Midt-Norge hos Statens landbruksforvaltning

Kontaktperson: Julia Olsson, jol@fmst.no, tlf: 73 19 92 51/916 39 197.
 

Hjorten tar knekken på grana i Meldal

Vinterbestanden av hjort har økt mye de siste vintrene i Meldal. Nå gjør den lokalt ubotelig skade på granskogen.

At bestanden av hjort er økende i innlandet, er godt kjent. Hjortens skader på skog er heller ikke nytt, men har i stor grad vært knyttet til granskog på Vestlandet. 

I Meldal er vinterbestanden av hjort nå for stor. Hjort trekker nå inn fra østlige deler av fylket der den har sitt sommeropphold. Merkeprosjekt i 17 kommuner i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal antyder et slikt trekkmønster. Les mer merkeprosjektet på www.hjortmerk.no Hjorten gjør nå lokalt store skader på granplantinger gjennom barkskrelling. Stammesårene stopper næringstilgang og er inngang for råtesopp. Enkelte steder er nær alle stammene skadet og det kan være aktuelt å foreta hogst for å starte skogproduksjonen på nytt. Verst utsatt er skog i sin største tilvekstfase. Verdiberegninger som kommunen har gjort, viser et betydelig økonomisk tap, der skogskadene utgjør mer enn 10 ganger verdien av hjorten.

Hjorteskader på tre. Foto: Steinar Rikstad

Lokalt ble det i vinter gitt skadefellingstillatelse for 5 hjort. Dyra er for lengst tatt ut og havnet i pølseproduksjon. Dette bidrar til å få redusert skadene noe, men det vil uansett være aktuelt å vurdere mer omfattende tiltak for å redusere hjortebestanden

Kontaktperson. Gaute Arnekleiv.
 

Tenkeloft trøndersk landbruk

Økonomi i melkeproduksjon var temaet da Tenkeloft trøndersk landbruk hadde samling i slutten av februar. Hva er dagens status? Hva er ønsket situasjon? Hva må til for å nå ønsket situasjon? Målet for Tenkeloftet var en omforent virkelighetsoppfatning omkring disse spørsmålene.

Tenkeloft trøndersk landbruk samlet totalt ca 30 personer fra faglag i landbruket, forvaltning, forskning og rådgivningsapparat fra begge trøndelagsfylkene samt fra sentralt hold. Arbeidsformen var innlegg fra noen av deltagerne, gruppearbeid og plenumsdiskusjoner.

Verden trenger mer mat, 70 prosent mer innen 2050. Norge har som mål å øke matproduksjonen med 20 prosent innen 2030 og 50 prosent innen 2050. Dette var noe av bakteppe for diskusjonene. For å nå disse målene poengterer Tenkeloftet at det må komme en tydelig bestilling til landbruket. Det må etableres beredskapslager for korn/kraftfôr. Videre må rammevilkårene bidra til en best mulig utnytting av arealressursene. Næringa selv må være leveransedyktige på samfunnet sin bestilling. For å klare det må tilgjengelige ressurser tas i bruk. Den generelle kunnskapen og kompetansen må økes. Det skal leveres varer av god kvalitet, man skal bidra til nye produkter og økning av mangfoldet. Med mangfold mener Tenkeloftet at hvert enkelt gårdsbruk må se på sine muligheter. Dette ut fra menneskelige ressurser og personlige egenskaper. Tilgjengelig areal og bygninger. Man må også se på hvilke muligheter som finnes i bygda og lokalsamfunnet. Kan andre samarbeids og organisasjonsformer være aktuelle? Kan man nyttegjøre seg annen kompetanse i bygda? Tenkeloftet mener vi også i fremtiden vil ha et landbruk med både små og store bruk, med mange ulike driftsopplegg, nettopp for å kunne ”utnytte” alle ressurser best mulig.

Foto: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

 

Kompetanse pekte seg ut som ett viktig punkt i forhold til den videre utviklingen innen melkeproduksjon. Man må begynne å gjøre litt mer som Bjørgen og Northug; trene hver dag for å bli god. Dette gjelder spesielt innenfor økonomi, driftsledelse og agronomi. Her anser vi det som viktig med sterke fagmiljø der man i større grad enn i dag deler erfaringer og leter etter ”best praksis”. I Trøndelags fylkene har vi på gang et prosjekt kalt ”Kompetanseløft Trøndersk landbruk”. Vissheten om at dette blir et viktig prosjekt i forhold til næringa og den videre utviklingen, er vi ytterligere styrket på etter Tenkeloftet.

Kontaktperson: Tore Bjørkli, tbj@fmst.no, tlf: 73 19 92 44/915 22 687.
 

Regionale miljøtilskudd – stor oppslutning i Sør-Trøndelag!

Det er stor interesse for regionale miljøtilskudd i Sør-Trøndelag. Godt over halvparten av søkerne om produksjonstilskudd søker også RMP-tilskudd. Foreløpig har hovedvekten vært på kulturlandskapstiltak.

Hovedutbetalingen av de regionale miljøtilskuddene(RMP) etter søknad pr 20.08.2010 gikk 09.03. I Sør-Trøndelag ble det utbetalt 23 288 221 kr fordelt på til sammen 1784 søkere. I etterkant av hovedutbetalingen vil det bli foretatt en del manuelle utbetalinger. 56 prosent  av de som søker om produksjonstilskudd søker også om regionale miljøtilskudd! Fordelingen av midler mellom kulturlandskapstiltak og miljøtiltak i fylket er ca 70/30.

Kornarealet i fylket var i 2010 på 173 218 daa, vi synes det er gledelig at 57 prosent av dette arealet lå i stubb i vinter. Sør-Trøndelag har tradisjonelt vært et seterfylke og regionale miljøtilskudd er en bidragsyter for å opprettholde denne tradisjonen. Det ble gitt tilskudd til 95 enkeltsetre, 17 fellessetre godkjent som enkeltseter og 24 fellessetre i 2010, på 15 av setrene drives det med kommersiell foredling. Husdyr er viktige kulturlandskapspleiere i kystområdene, i fjor sommeren var 2779 dyr på sommerbeite på øyer og holmer langs kysten i Sør-Trøndelag. I forbindelse med arbeidet med vanndirektivet ser vi at det kan være behov for å bruke mer midler til miljøtiltak, skal vi få til dette er det ønskelig at potten økes!

Kontaktperson: Kjersti Alne Solberg, kas@fmst.no, tlf: 73 19 92 87/988 17 247.
 

Mange kommuner i Sør-Trøndelag vil bli Inn på tunet-løft kommuner 

Inn på tunet - løftet er en ny mulighet for kommunene til å sette fokus på utvikling av Inn på tunet tjenester. Inn på tunet kan bidra til å løse viktige samfunnsoppgaver, samtidig som det skapes nye arbeidsplasser på gården. Fylkesmannen er gitt i oppdrag å øke kommunenes kunnskap om mulighetene som ligger i denne satsingen.

Det har vært en systematisk utvikling av Inn på tunet i Sør-Trøndelag de siste årene. I dag har vi ca 60 Inn på tunet -gårder i fylket, men mange av disse er små foretak med utviklingspotensialer. Fylkesmannen har et utviklings - og tilretteleggingsansvar for Inn på tunet. Ved å arrangere nettverkssamlinger og studieturer legger vi til rette for nettverk og kompetansebygging hos og mellom aktørene. I tillegg er det under utvikling et kompetansetilbud på Skjetlein videregående skole.

Da søknadsfristen gikk ut hadde det kommet inn 5 søknader fra 6 kommuner i Sør-Trøndelag.  Avgjørelsen på hvem som blir Inn på tunet - løft kommuner i 2011 blir tatt av Landbruks- og matdepartementet og Kommunal - og regionaldepartementet i juni 2011.

Bjugn kommune med prosjektet ”Bondens verdier livet ut” og prosjektet ”Grip sjansen i Orkdal og Meldal” fikk midler over ordning 2010.

• Du kan lese mer om Inn på tunet-løftet hos Innovasjon Norge  

Kontaktperson: Kari Frøseth, kfr@fmst.no, tlf: 73 19 92 67/481 26 713.
 

BEST PÅ GROVFÔR

Norsk landbruksrådgiving Sør-Trøndelag og Oppdal Landbruksrådgivning sammen med Nortura og TINE Midt-Norge starter våren 2011 opp kurset ”BEST PÅ GROVFÔR”, et treårig prosjekt med utgangspunkt i fire geografiske områder i Sør-Trøndelag.

Foto: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag.

Interessen for prosjektet er stor og det er nå ca 130 påmeldte!

Prosjektet ”best på grovfor” er et praktisk kurs for grovforprodusenter. Prosjektet følger opp tidligere satsinger for å få økt fokus på kjøtt- og melkeproduksjon og har også tatt med seg de gode erfaringene man gjorde seg i prosjektet ”Godt grovfôr i praksis”. Husdyrproduksjonen er grunnpilaren i det aktive landbruket i Sør-Trøndelag. Det er derfor viktig for Fylkesmannen i Sør-Trøndelag å støtte utviklingen av produksjonen og å være med på å lage et godt grunnlag for lønnsomhet og optimisme i næringa. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag deltar i styringsgruppa til prosjektet og har også støttet tiltaket økonomisk.

Godt grovfôr er basisen for økonomien i husdyrholdet. Samtidig viser erfaringer og avlingsregistreringer at avlinger og grovfôrkvalitet varierer sterkt fra bruk til bruk. Kompetansebehovet i næringa er stort! Målet for prosjektet er å få til mer og bedre grovfôr for å gi økt lønnsomhet på det enkelte bruk. Produsentene skal kunne finne den optimale måten å dyrke grovfôr på, ut fra ressursene som finnes på egen gård. Det vil bli arrangert fagmøter i vinterhalvåret og markvandringer i sommerhalvåret. Det legges også opp til studieturer der både det faglige og det sosiale nettverket er viktig for deltakerne i prosjektet.

Kontaktperson; Kjersti Alne Solberg, kas@fmst.no, tlf: 73 19 92 87/988 17 247.
 

Trøndelag har fått sitt eget matmanifest

Som første region i Norden har Trøndelag fått sitt eget matmanifest. Matmanifestet skal bidra til økt interesse for trøndersk matproduksjon og matkultur.

Foto: Liv Gystad

Målet er at trønderske råvarer og produkter skal være et naturlig valg når måltider serveres i hjemmet, på skoler og barnehager, ved helseinstitusjoner, kantiner, restauranter og hotell i Trøndelag. Matglede og helse skal stå i fokus.

Om lag 45 representanter fra næring, FoU og det offentlige var samlet på Bårdshaug Herregård i Orkdal 3. og 4. februar for å utarbeide innholdet i det trønderske matmanifestet. Det var Oi! Trøndersk mat og drikke as som var arrangør, og ideen om å utforme et matmanifest for Trøndelag kom etter at den kjente, danske kokken Klaus Meyer var gjestekokk på Trøndersk Matfestival i 2009. Meyer, som for øvrig er eier og driver av den prisbelønte restauranten Noma i København, var en sentral aktør da Nordisk Ministerråd vedtok det nordiske matmanifest i 2004.

Det trønderske matmanifestet består av åtte hovedpunkter. Se innholdet i manifestet her. Å slutte seg til det trønderske matmanifestet innebærer at enkeltmennesker, organisasjoner og bedrifter erkjenner verdiene manifestet beskriver og lar dette påvirke strategier, beslutninger og handlinger.

Lokal og økologisk mat har vært et viktig nasjonalt satsingsområde, og regjeringen har som mål at i 2020 skal 20 prosent av all omsatt mat være matspesialiteter og 15 % skal være økologisk mat. Det satses offensivt også regionalt, og i Trøndelag har det vært en stor felles mobilisering mellom mat- og landbruksnæringa og offentlige aktører som kommunene, Fylkeskommunen, Fylkesmannen og Innovasjon Norge med flere. Det trønderske matmanifestet gir en mulighet til å skape et enda bredere engasjement omkring trøndersk matkultur og det mangfold av produkter og råvarer som finnes i Trøndelag. 

Under høytidelige omgivelser, og med media til stede, ble matmanifestet underskrevet av følgende representanter for næringen, FoU og det offentlige:

• Kåre Gjønnes, Fylkesmann i Sør-Trøndelag
• Inge Ryan, Fylkesmann i Nord-Trøndelag
• Tore O. Sandvik, Fylkesordfører i Sør-Trøndelag
• Gunnar Viken, Fylkesordfører i Nord-Trøndelag
• Jens Ramfjord, Oldermann Kokkenes Mesterlaug Nord-Trøndelag, representant for kokkelaugene i Trøndelag
• Lars Morten Rosmo, Leder Midtnorsk Samarbeidsråd, representant for landbruksnæringen i Trøndelag
• Ingrid Skarstein, Styreleder KS Sør-Trøndelag, representant for KS i Trøndelag
• Håvard Y. Jørgensen, adm. dir. Norske Sjømatbedrifters Landsforening, representant for sjømatnæringen i Trøndelag
• Trond Michael Andresen, Rektor Høgskolen i Sør-Trøndelag, representant for forskningsmiljøene i Trøndelag
• Sven-Erik Knoff, seniorrådgiver NHO Trøndelag, representant for NHO Reiseliv Midt-Norge
  
   
• Les Matmanifestet (pdf, 974 Kb) 

Kontaktperson: Liv Gystad, lgy@fmst.no, tlf: 73 19 92 60/908 37 305.