Fylkesnytt fra Sør-Trøndelag 2/2011

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag er ute med ny utgave av Fylkesnytt, blant med nyhet om et prosjekt om videreutvikling av trehusbebyggelse i Trondheimsregionen.

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet. 

• TREbyentrondheim
• Bygdeservice på nye områder
• Norsk kulturarv roser kulturlandskapet på Oppdal
• HeldigGris i Sør-Trøndelag
• Nok en matspesialitet fra Røros – denne gangen Røros Pudding
• Mat og klima
   

TREbyentrondheim

Et prosjekt med en visjon om å bidra til en positiv videreutvikling av trehusbebyggelse i Trondheimsregionen. I et tiårsperspektiv skal det initieres et bredt spekter av ulike forbildeprosjekter i tre. Forbildeprosjektene omfatter byggeprosjekter og aktuelle utviklingsprosjekter, transformasjoner og reparasjoner av eldre bygg, kunstinstallasjoner og utsmykninger samt temporære byggeprosjekter. TREbyentrondheim skal gjennom ulike arrangementer bidra til økt bevissthet om byens særpreg og økt kunnskap om kvaliteten til tre som byggemateriale og betydningen i miljøsammenheng både innenfor fagmiljøet og blant byens befolkning. Bruk av tre er godt forankra i byens historie og Trondheim er en av de store trebyene i Norge og Norden. Trehusbebyggelsen preger de sentrale og sentrumsnære bymiljøet i stor grad. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag inngår som en av samarbeidspartnerne for prosjektet.

Bybroa Trondheim (Foto: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag)

• Se brosjyren om TREbyentrondheim (pdf, 1 Mb)

Kontakt: Tor Morten Solem, tms@fmst.no, tlf: 907 44 718/73 19 92 83.
 

Bygdeservice på nye områder

På årets stormønstring for landbruket – Agrisjå 2011 på Stjørdal – gikk bygdeserviceforetakene i Trøndelag sammen for å slå et slag for Bygdeservice på nye områder.

Det var stor stand og to miniseminar med titlene ”Vi ønsker flere kvinner i Bygdeservice” og ”Kan Bygdeservice yte tjenester til helsesektoren og eldreomsorgen i fremtiden?” 

Bjugn kommune kjøper i dag tjenester fra Ørland og Bjugn Bygdeservice i eldreomsorgen. Både kommunen og Bygdeserviceforetaket er meget godt fornøyd med samarbeidet. Kommunen er fornøyd med både kvaliteten og fleksibiliteten på tjenestene. Bygdeserviceforetaket er fornøyd med å bli leid inn til et bredere spekter tjenester og dermed kunne tilby arbeid til flest mulig, også kvinner og ungdom i landbruket.

Ørland og Bjugn Bygdeservice har vist et stort engasjement for å videreføre og utvikle tilbudet til flere kommuner. Fra tidligere i hovedsak å tilby tekniske tjenester, er det nå ønskelig å profesjonalisere et tilbud også innen helsetjenester. Dette både for å dekke et antatt marked for slike tjenester og å bidra til økt sysselsetting for tilbydere av slik kompetanse i landbruket. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har sammen med andre tatt initiativ til et prosjekt som forhåpentligvis vil bidra til å utvikle tilbudet videre.

Kontakt: Torill Mevik, tmm@fmst.no, tlf: 902 28 570/73 19 92 81.
 

Norsk kulturarv roser kulturlandskapet på Oppdal

Kleivgårdene-Sliper-Detliv ved Per Aalbu, John Kletthammer og Erik Liabu, Oppdal kommune i Sør-Trøndelag er et av områdene Norsk kulturarv trekker fram.

I forbindelse med utdelingen av den nasjonale Kulturlandskapsprisen for 2011 fremhever Norsk kulturarv at enkelte områder fortjener ekstra ros for spesiell stor innsats I følge styreleder i Norsk Kulturarv, Inger Lise Skarstein, var konkurransen om årets pris spesielt hard. 26 kulturlandskapsprosjekter fra 16 ulike fylker deltok. Årsaken til at Kleivgårdene-Sliper-Detliv-området vekker interesse er den kontinuerlige bruken av området over generasjoner og at vi i dag har ildsjeler og interesserte grunneiere som ønsker å føre arven videre.  

• Se Norsk kulturarvs omtale
  

Området Kleivgårdene-Sliper-Detliv ligger i kalkholdige sørvendte bratte lier, i dalføret mellom Trollheimen i nord og Dovre i sør. Her har tradisjonelle driftsformer som engslått og utmarksbeite med kyr formet landskapet kontinuerlig gjennom generasjoner.

Bruken av landskapet har medført et stort mangfold av sjeldne kulturmarkstyper med stor artsrikdom og forekomst av sjeldne og trua arter. En kan blant annet finne spor etter lauving her, og 11 sjeldne beitemarkssopper er registrert. Det er også svært mange godt bevarte og sjeldne bygninger i regional og nasjonal sammenheng. Byggeskikken viser spor helt tilbake til jernalderen.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag er stolte over at kulturlandskapsområdet Kleivgårdene-Sliper-Detliv i Oppdal vekker nasjonal oppsikt, og gratulerer grunneiere og andre ildsjeler i Oppdal med innsatsen. 

Kontakt: Eva Dybwad Alstad, eal@fmst.no
 

Heldiggris i Sør-Trøndelag!

Ett treårig prosjekt for å styrke svineproduksjonen i Sør-Trøndelag har gitt gode resultater.

Prosjektleder Maria Østerås, sammen med de aktuelle samarbeidspartnerne, har gjort et utmerket arbeid for å styrke svineproduksjonen i Sør-Trøndelag. Samarbeidet med Norsvin har også innvirket positivt på miljøet i hele næringa.

Resultatene viser blant annet at purketallet er stabilisert etter flere år med nedgang. Flere har dessuten satset på nybygging og restaurering av anlegg for å satse på utvidet eller ny svineproduksjon. I tillegg har oppslutningen om Ingris økt.  Tiltak for å styrke miljø og drift i lokallagene skal gjennomføres også etter at prosjektleder slutter. 

Norsvin Trøndelag, faglagene i landbruket, økonomiske organisasjoner og Fylkesmannen inngikk i 2007 et samarbeid om et prosjekt for å stoppe videre nedgang i svineproduksjonen i Sør-Trøndelag. Årsaken til at det er viktig å beholde svineproduksjon i Sør-Trøndelag er at fylket egner seg godt til denne produksjonen, blant annet på grunnlag av stor kornproduksjon som bør foredles lokalt. Prosjektet varer ut 2011 og tiltak i lokallagene til våren 2012.

Gode resultat
I samarbeid mellom deltakere i prosjektet, særlig Norsvin Trøndelag, har nedgangen i sør-trøndersk svineproduksjon stoppet opp. Tallet på avlspurker viser en liten økning og antallet svineprodusenter er stabilt. Hittil har dette vært oppnådd i prosjektet:

• 8 nye produsenter startet opp med svineproduksjon i S-T 
• 8 produsenter utvidet eller bygget om eksisterende fjøs
• Antall produsenter med avlspurker holdt seg stabilt (54 stk. per 1.1.2011)
• Antall avlspurker i fylket var 1 522 stk. per 1.1. 2011 (mot 1 445 stk. i 2007)
• Gjennomsnittsbesetningen økte med 2,8 avlspurker
• Fra 2007 til 2010 økte antall sæddoser per år med 1201, dvs. 13 % økning. 
  S-T fylke har toppet den månedlige “sædstatistikken” flere ganger på landsnivå! 
• 54 gårdsbruk ble besøkt, hvorav 12 ble fulgt opp med flere besøk i etterkant
• 14 svineprodusenter mottok midler fra Innovasjon Norge S-T
• 15 stk. fullførte Cand.Pig utdannelse ved Norsvinskolen. Det betyr at kompetansen hos svineprodusentene er bedre i dag, enn ved prosjektstart.
• Antall medlemmer i Ingrisweb økte med 10 stk. Ingris samler produksjonsdata om svineproduksjonen og er til god hjelp for å finne forbedringsområder i hver besetning.

Gjennom prosjektet er det satt fokus på svineproduksjon på Skjetlein videregående skole. På skolen får elevene være med å stelle gris og får et praktisk utgangspunkt for å vurdere om gris er noe å satse på. Arbeidet med å styrke skolens svineproduksjon er i startgropa slik at framtidige svineprodusenter i fylket kan få et godt utgangspunkt for sin drift.

Gjennom samarbeid mellom Norsvinlagene i Sør-Trøndelag blir det nå lagt opp til faglige møter, samling av alle svineprodusentene i fylket og studieturer. Dette vil være med på å ta vare på og styrke næringa framover.

Kontakt: Brit Eldrid Barstad, beb@fmst.no, tlf: 73 19 92 59.
 

Nok en matspesialitet fra Røros – denne gangen Røros Pudding

Nylig lanserte Rørosbaker’n desserten Røros Pudding. Det nye produktet får bruke det sorte Spesialitet-merket, samtidig kan Røros Pudding også smykke seg med det blå og hvite merket for Beskyttede geografiske betegnelser.

Røros Pudding er i hovedsak laget av Økologisk tjukkmjølk fra Røros, som oppnådde status som beskyttet geografisk betegnelse i 2004. Rørosbaker´n ble inspirert av vinnerdesserten fra TV 2-programmet Smaken av Norge 2009. Da vant tjukkmjølkspuddingen til Mikael Forselius ved Røros Hotell.

Det er nettopp bruken av Økologisk Tjukkmjølk fra Rørosmeieriet som gjør at desserten blir unik. Den setter et eget syrlig preg på desserten og gjør at den blir ekstra holdbar. Tjukkmjølka, som er et 100 prosent naturprodukt, fungerer som et eget konserveringsmiddel. Av den grunn har desserten ikke behov for kunstige konserveringsmidler. Desserten selges frossen og kan etter tining oppbevares minst 14 dager i kjøleskapet.

Røros Pudding er ikke det første produktet fra Rørosbaker’n som har fått spesialitetgodkjennelse. Fra før har bedriften fått godkjent Røros Flatbrød og Røros Lemse som matspesialitet. Røros Pudding er det første produktet fra Rørosbaker’n som har fått beskyttet geografisk betegnelse.

Et mateventyr
Rørosregionen har etter hvert blitt en av de mest innovative og solide områder for lokalmatproduksjon i landet. Det hele må betegnes som et mateventyr. Av de i alt elve produktene som har fått spesialitetsgodkjennelse i Sør-Trøndelag, er ti produsert i Rørosregionen. Sør-Trøndelag har to produkter som har fått beskyttet betegnelse, begge disse er produsert i Rørosregionen.

Rørosregionens ledende posisjon innen lokalmatsektoren har ikke kommet av seg selv. Utviklingen har blitt bygd stein på stein. Et godt fungerende salgsledd er bygd opp gjennom Rørosmat BA.  Andelslaget har i dag over 20 matprodusenter som andelseiere. Rørosmat BA driver også med markedsføring og andre aktiviteter tilknyttet den lokale matproduksjonen i regionen.

Kontakt: Johan Sandberg, jsa@fmst.no, tlf: 73 19 92 71.
 

Mat og klima

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag er medarrangør i et inspirerende seminar
om sammenheng mellom mat, klima og helse den 6. september

Her vil en rekke innledere belyse mange sider ved varestrømmen av mat fram til
forbruker. Det er fokus på økologisk og kortreist mat med presentasjon av klimavennlig mat
og mattradisjoner. Det serveres en velsmakende økologisk lunch etter seminaret.
 
Seminaret er en del av prosjektet Klimaråd Underveis, og viser flere deler av aktivitet i fylket som omhandler tiltak for å øke bruken av økologisk og kortreist mat som det i dag finnes mange produsenter av i regionen. De helsebringende sider ved naturlig, og gjerne økologisk, kortreist mat blir godt belyst. Klimaråd Underveis gjennomførte tidligere i år seminar om skog og klima.

Sentrale medspillere i seminaret
Økoløftprosjektet i Trondheimsregionen som har fokus på å stimulere bruk av økologisk mat i institusjoner, kantiner, skoler og barnehager i 4 utvalgte kommuner. Her har allerede Melhus kommune kommunestyrevedtak på mål om 10 % økologisk mat i sine kantiner og har avsatt penger til det formålet.

Foregangsfylkeprosjektet ØkoMELK har fokus på å stimulere produksjon og forbruk av økologisk melk og melkeprodukter. Her er etablert samarbeid med Tine og Rørosmeieriet der storhusholdninger i regionen skal opplyses og stimuleres til  å øke sin andel av økologiske matvarer.  Både Forsvaret og St. Olav Hospital har eller vil få økologiske melkeprodukter i sine kantiner.

Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS representerer over 100 eiere fra regionen og fremmer salg av mat og matprodukter fra Trøndelag. De arbeider for å vise fram alle gode mattradisjoner og vil på seminaret også ha ansvar for menyen i den økologiske lunchen.
   
Programmet avsluttes med fylkesordføreren som har stor tro på ”Trøndersk Matmanifest” som en basis for å fremme en bærekraftig trøndersk matkultur.

Kontakt: Ivar Stokkan, ist@fmst.no, tlf: 950 75 758/ 73 19 92 74.