Fylkesnytt fra Telemark 3/2011

Fylkesmannen i Telemark er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, med blant annet en artikkel om den dårlige vekstsesongen som har påført landbruket i Telemark store økonomiske tap.

Samordnet nettsatsinge
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet. 

• Årets vekstsesong påførte landbruket i Telemark et økonomisk tap på om lag 30 millioner kroner
• Oppdrett av røye vekstnæring i Telemark?
• Håvardsrud Seterliv – Årets BU-prisvinner i Telemark
• Veisamling i Telemark 2011
• Skiens flotteste pipe! 
• Masterplan for skogsbilveier i Telemark
   

Årets vekstsesong påførte landbruket i Telemark et økonomisk tap på om lag 30 millioner kroner

Våren startet tørr og varm, og fram mot mai led høstkorn og gras av tørke og manglende næringsopptak. Våronnarbeidet gikk imidlertid greit, og vi fikk passe med nedbør i månedsskiftet mai / juni. En stund trodde vi det skulle bli et kronår både for korn, gras og poteter. Men da optimismen var på topp, startet det å regne – og det regnet og det regnet…. Håpet om et kronår forsvant, og vi gikk inn i en svært vanskelig vekst- og høstesesong med store nedbørsmengder.

Denne vekstsesongen var det vanskelig å få utført arbeidsoppgaver til rett tid på grunn av regn og fuktighet, et eksempel på dette er soppsprøyting. Det viste seg også veldig vanskelig å få berget grasavlingene. For de som satset på grastørk på bakken til høy, var dette et katastrofeår. Det var også svært vanskelig å komme utpå jorder med utstyr for slått og rundballing, og fortørkinga ble svært mangelfull. På de bratteste arealene i Telemark var det rett og slett uforsvarlig å legge i veg med traktor og tungt utstyr. Først i månedsskiftet juli / august ble det kjørbart på jordene, og mange tok førsteslåtten da. Enga framsto som en blanding av overmodent frøhøy og ungt gras, og kvaliteten var dårlig.

Kornet ble etter hvert modent, men vi fikk aldri stabilt treskevær. Noen åkre la seg flate og grodde ned med grønnskudd, ugras og nyspirte korn fra aksa. En og annen dag innimellom var det mulig å treske, men kornet var rått og det koster å tørke. Kvalitetsskadene i kornet førte til store trekk på kornoppgjøret.

Etter en slik vekstsesong ser vi at matproduksjonen i fylket er svært sårbar. En kan kanskje forvente mer av dette værlaget i tida som kommer, og vi erfarte at landbruket i Telemark har flere utfordringer:

• Grøftetilstanden på jordene våre er svært dårlig, og interessen for grøfting er for øyeblikket liten. Landbruksnæringa forklarer dette med store økonomiske kostnader til grøfting og stor andel leiejord, nå over 50 prosent.
• Rasjonalisering i landbruket har ført til store enheter og få entrepenører som skal håndtere store arealer og samtidig leiekjøre for andre i løpet av en svært begrenset tidsperiode.

Målet er å gjøre landbruket mer bærekraftig. I dag er vi sannsynligvis mer sårbare enn på lang tid.

Kontaktperson:
Paul Eriksen, e-post: per@fmte.no, tlf. 35 58 62 67.
 

Oppdrett av røye vekstnæring i Telemark?

I oktober fikk Aketun Fisk as konsesjon til oppdrett av 300 tonn stedegen røye i merder i Fyresvatn.  Faun Naturforvaltning har utarbeidet konsesjonssøknaden.  Dette er første gang det er gitt en så stor konsesjon av dette slaget i Norge.

- Jeg har stor tro på at innenlands fiskeoppdrett kan bli en vekstnæring i Bygde-Norge dersom forholdene legges til rette for dette, sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk,

• Se Innenlands fiskeoppdrett en vekstnæring

Ni fylker i landet er større enn Telemark i totalt areal, men bare 3 har større ferskvannsareal (Nord-Trøndelag, Nordland og Finnmark). Telemark har mer enn 1 500 km2 vannareal, det meste i store, regulerte innsjøer.

I Sverige har oppdrett i merder blitt en viktig næring i landbruket.  Innenfor rammene av Vannrammedirektivet for EU/EØS, er det etablert en rekke merdeanlegg i regulerte vassdrag.  Denne muligheten har vi også i Norge, som konsesjonen til Aketun Fisk as er et resultat av.  I samsvar med Vannrammedirektivet er det under arbeid forvaltningsplaner for en rekke vassdrag der slike muligheter bør vurderes.

Vi ønsker Aketun Fisk as lykke til med sitt pilotprosjekt og at det fører til at flere følger etter.

• Se også artikkel i Vest-Telemark blad

Kontaktperson: Eivind Ørnes, e-post: eoe@fmte.no, tlf. 907 49 173.
 

Håvardsrud Seterliv – Årets BU-prisvinner i Telemark

Håvardsrud Seterliv tildeles Bygdeutviklingsprisen for 2011 i Telemark. Prisen på 50 000 kr er en bedrifts- og næringsutviklingspris for bedrifter eller personer som har etablert en vellykket bedrift eller næring med basis i bygdenes og landbrukets ressurser.

Håvardsrud Seterliv drives av Ingebjørg Håvardsrud. Hun er odelsjente på gården Håvardsrud. På sommeren reiser hun med dyrene (kuer, hester, høner, geiter, sauer, griser og kaniner) og barna til setra på Dakkeset. Der driver hun seterdrift på gamle tradisjoner. På setra er det bygd et eget serveringslokale med plass til alle gjestene som kommer innom.  I tillegg arrangerer hun julebord, jubileumsfeiringer, temafester med mer gjennom året. Nytt av året er at de har bygget ny ystebu. I kafeen hennes kan vi få kjøpt rømme, smør og nå også ost fra produksjonen på setra, og hun selger også andre lokalproduserte spesialiteter. Setersesongen er fra St. Hans til begynnelsen av september. Ingebjørg holder setra åpen i vinter og påskeferie, da kan vi komme inn å få deilig varm kakao, suppe og annen hjemmelaget mat. Setra har også vært nominert som Ganefart vinner i 2008, i konkurranse med spisesteder i Buskerud og Vestfold.

Skilt - Hanen (Foto: Ingebjørg Håvardsrud) Hytteplen (Foto: Ingebjørg Håvardsrud)

”Alle på Håvardsrud er stolte over at me fekk tildelt denne prisen i dag. Me har lagt ned mykje arbeid og vil sjølvsagt jobbe vidare for å få til gode opplevingar og matprodukt på Mydalen!”

• Les mer på nettsiden: www.seterliv.no

Kontaktperson: Tove Hoppestad, e-post: tho@fmte.no, tlf. 997 14 873.
 

Veisamling i Telemark 2011

Telemark har rettet søkelyset på tilstanden til skogsbilveinettet og utfordringer knyttet til skogsveiene i fylket. 26.-27. oktober ble det arrangert en veisamling med fokus på moderne byggeteknikk for skogsbilveier, bruk av mobile knuseverk for å få sprengt stein til veikroppen og topplag, kostnadskalkyler, ny veileder om skogsveier og skredfare, bruer på skogsveier, endringer i veinormaler og gjennomgang av prosjektet ”Masterplan for skogsbilveier i Telemark”.

Saksbehandling for planlegging og godkjenning av skogsveier ble også gjennomgått. Det ble delt ut en ny ”saksbehandlerperm” med oppdatert informasjon, forskrifter og skjema knyttet til saksbehandling, reviderte typetegninger for bruer på skogsveier og siste utgave av veiledere som er gitt ut med planlegging og bygging av skogsveier. Prosjektgruppa for skogsbilveiprosjektet i Telemark arrangerte samlingen med utgangspunkt i Høyers Hotell i Skien med befaringer hos Fritzøe Skoger begge dager.

Målgruppe for fagsamlingen var saksbehandlere med skogsveier/skogbruk som arbeidsfelt i offentlig og privat forvaltning samt ansatte i store private skogeiendommer i Telemark. Det var 24 deltakere på samlingen begge dager med full fokus på utfordringene for skogsbilveinettet i Telemark.

Samlingen startet med gjennomgang av prosjektet ”Masterplan for skogsbilveier i Telemark” der prosjektleder Kjetil Vinje fra AT Plan orienterte om status og arbeidet som pågår i prosjektet. Fra AT Plan deltok også Ann Kristin Lunde og Henning Pettersen som viste kartframstilling av registrert tilstand, av de enkelte skogsveier på kart og analyser av veienes dekningsområder mht tømmermengde, terrengforhold og skogtilstand, bruk av PDA ved registrering av tilstanden på skogsveinettet og oppbyggigingen av databaser mv knyttet til prosjektet.

Ivar Gonsholt hos Fritzøe Skoger AS orienterte ut i felt om hvordan firmaet bygger og ombygger skogsbilveiene på sin eiendom. Fritzøe Skoger har investert mye i skogsbilveinettet og velger en solid byggeteknikk ved bruk av sprengt og knust fjell i både bærelag og topplag. Massene skaffes ved å sprenge ut fjellpaller ved bruk av effektive borerigger i nærheten av byggeprosjektene og bruk av mobile knuseverk for å få ønsket stein- og kornstørrelse i bærelag og topplag. Samtidig oppgraderes stikkrennene systematisk både med dimensjoner, lengder og plassering. Både bruk av sprengt fjell i veikroppen og oppgradering av stikkrenner gjør at det kreves mye mindre ressurser til framtidig vedlikehold av skogsveinettet. Skogsveiene får en kraftig økt levetid og øker motstandsdyktigheten mot regnskyll og flom. På befaringer av veier i Kjose fikk vi se på detaljer vedr., bærelagstykkelse, massekvalitet og logistikk ved veibygging som er av avgjørende betydning for kvalitet og kostnad for bygging av skogsveier.

Skogsbilvei hos Fritzøe Skoger bygd på duk og 60 cm bæreslag av sprengt fjell – tidløs! (Foto: Per Kristoffersen)

I forbindelse med skogsveier og skredfare har Landbruksdepartementet gitt ut en ny veileder. Harald Sakshaug fra NVE gjennomgikk veilederen og orienterte om viktige forhold man må være oppmerksom på i forbindelse med økt nedbør og flom som følge av endringene i klimaet. Harald Sakshaug deltok på samlingen begge dager og det ble god anledning til å drøfte praktiske tiltak og viktige detaljer for å redusere erosjon og skredfare knyttet til skogsveier.

På befaringene hos Fritzøe Skoger både i Larvik og Siljan fikk vi også se resultatet av kraftige regnskyll 10—11. september, og fikk anledning til å se på skader og drøfte hva som kan være de mest effektive og viktige tiltak for å hindre og redusere risikoen for skader på skogsveinett og annen infrastruktur og omkringliggende områder. Plassering av stikkrenner som buffer i øvre del av stigning, rett skråstilling av stikkrenner, ”overdimensjonering” mht. endring av nedbørsmønster, vurdering av nedslagsfelt for nedbør, sørge for at vannet kan følge eksisterende vannløp og bruk av stein og knuste masser i veikroppen ble vurdert som avgjørende for å redusere skadeomfang og risiko.

Normalene for skogsveier fra 1997/2002 er under revisjon og Jan Bjerketvedt fra Fylkesmannen i Østfold, som også deltar i arbeidsgruppen for revisjon av veinormalene, orienterte om endringer i veinormaler, spesielt med tanke på krav til snuplasser og rundkjøringer.

Fritzøe Skoger har et skogsbilveinett på 600 km og på befaring av skogsveier i Siljan så vi på både nye bruer, bruer med behov for kraftig renovering og eldre bruer som kun trenger mindre vedlikeholdsarbeider for å fungere tilfredsstillende. Fritzøe Skoger sjekker systematisk tilstanden på bruene før gjennomføring av de enkelte skogsdrifter siden dette er svært viktig for tømmerbiltransport og sikkerhet. Fritzøe skoger leier inn faste entreprenører for gjennomføring av systematisk og regelmessig veivedlikehold for å ha et operativt skogsveinett.

Deltakerne fikk også demonstrert hvordan en tømmerbil tar seg fram på skogsbilvei med behov for opprusting, og hvordan man handterer snuing på rundkjøring som er i minste laget. Det settes store krav til tømmertransporten på vogntog og det er mye for samfunnet å tjene på at vogntogtransporten av tømmer kan foregå effektivt og trygt på både skogsveinett og offentlige veier.

Veisamlingen ble avsluttet med lunsj og rykende fersk kaffe på steinalderhuset på Movannshall, Siljan i Telemark.

Kontaktperson: Per Kristoffersen, e-post: pkr@fmte.no.
 

Skiens flotteste pipe!

Telemarks største fjernvarmeanlegg basert på bioenergi er under bygging i Skien. Det har vært mye strid om plasseringa. Blant annet blei varmesentralen forsøkt plassert på dyrka mark fordi energien er landbruksbasert. Fylkesmannen er fornøyd med den valgte plasseringa i et industriområde i utkanten av byen – og den vakre pipa! Et betydelig rørnett for distribusjon av varmtvann til oppvarming og tappevann til kunder i Skien by graves ned. Varmtvannet vil bli produsert med 2 ovner på hver 6MW som skal fyres med ren skogsflis. I tillegg bygges full back-up-løsning på andre energibærere. Samlet produksjonsevne vil bli over 30MW. Selskapet leverer i dag varme til ca 15 større bygg, blant annet Skagerak Arena (fotballstadion), fra en midlertidig varmesentral.

Den nye varmesentralen, med 30 m høy pipe. (Foto: Aud Torild Stensrød)

Det store varmesentralen vil stå ferdig til høsten 2012 og vil ved full drift levere ca. 60 GWh årlig. Dette vil gi reduserte klimautslipp, særlig CO2 som forventes redusert med over 20.000 tonn årlig. Dette tilsvarer utslippet fra ca 10.000 biler.

Skien Fjernvarme sin etablering vil gi positive ringvirkninger for skogsektoren. Anlegget vil i årene fremover ha et brenselbehov på ca. 30.000 fm3 tømmer årlig. Det kan ta alle typer treslag og alle kvaliteter.

Kontaktpersoner: Liv Aakre, e-post: laa@fmte.no, tlf. 35 58 62 58 eller
Morten Rogn, e-post: SveinMorten.Rogn@skienfjernvarme.no, tlf. 95 111 553.
 

Masterplan for skogsbilveier i Telemark

Prosjekt Masterplan for skogsveier i Telemark

Telemark har et skogsbilveinett på mer enn hele 500 mil, det meste av disse skogsbilveiene er bygd fra 50-tallet og fram til i dag. Deler av dette har behov for oppgradering for å tåle dagen krav til effektiv transport med tømmerbil, stadig flere kraftige regnskyll og  et tidløst og permanent veinett som dekker den økonomisk drivbare skogen i Telemark.

Bakgrunnen for prosjektet er overføringen av nettoformuen etter Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening(SF) til ”Skiensvassdragets Fellesfløtningsforeningsutviklingsfond” (Fløtningsfondet), som ble opprettet som en konsekvens av nedleggelsen av Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening (SF). SFs nettoformue ble overført fondet, og i fondets vedtekter heter det at følgende prosjekt skal prioriteres:

”Utarbeiding av en overordnet plan for oppgradering av eksisterende og planlegging av nye skogsbilveier i Telemark, uavhengig av kommuner og eiendomsgrenser, for å utnytte ressursgrunnlaget best mulig.”

Arbeidet med prosjektet er i full gang med registrering av tilstanden på skogsbilveinettet i Telemark, oppstartsmøter i de enkelte kommuner parallelt med utvikling av databaser for registrerte data, presentasjoner av veitilstanden på kart og web-basert løsning. Det er fra start i prosjektet lagt vekt på at registreringer i felt skal skje elektronisk med PDA, og data overføres til digitale kart. AT Plan har fått oppdraget med gjennomføring av prosjektet.

På 2-dagers veisamling i Skien i oktober ble det fokusert på moderne byggeteknikk for ombygging av skogsbilveier, hvordan ombygge veier for å tåle økende nedbørsmengder, demonstrasjon av utfordringer for tømmerbiler og viktige tekniske detaljer vedr. snuplasser, tilstand på bruer, sammen med en gjennomgang av status for prosjektet.

Det ble i 2010 gjennomført et prøveprosjekt i Bø kommune og i år har det blitt gjennomført registreringer i Kragerø, Bamble, Fyresdal, Nissedal samt hos Fritzøe Skoger, Løvenskiold-Fossum og Cappelen Skoger.

For å få en varig nytte av prosjektet utover registrering av tilstanden av skogsbilveinettet vil det bli sett på følgende forhold som blir viktige deler av prosjektet:

• Registrering av tilstand og utarbeiding av planer for skogsbilveier
• Motivasjon, informasjon og kompetanseheving
• Analyser av virkestilgang og tilgjengelighet
• Flaskehalsanalyser på offentlig veinett
• Undersøkelse av bruer
• Tilpasse registrering av data for skogsbilveier tilgeografiske informasjonssystemer for en effektiv og informativ bruk av innsamlede data (Web portal)

For å gi prosjektet en størst mulig nytte for skogbruket i Telemark legges det vekt på at masterplanen skal danne grunnlag for utarbeiding av realistiske planer og kostnadsoverslag for ombygging, nyanlegg og vedlikehold av skogsbilveier samtidig som det legges vekt på kompetanseheving blant skogeiere og ansatte i offentlig og privat sektor som arbeider med skogsbilveier.

Registrering av standarden på skogsbilveiene i Telemark i felt, utvikling av dataverktøy til denne registreringen, bruk av digitalt kartgrunnlag, analyser av lønnsomhet og skogtilstand knyttet til skogsbilveiene og presentasjon av ferdige registreringer er viktige elementer i prosjektet.

Lokal medvirkning - Stort behov for  ombygging
Styrene i de enkelte skogeierlag, tømmerbilsjåfører,skogbruksleder, skogbrukssjefer i kommuner og fylkesmannen har sammen med AT Plan og veiplanlegger deltatt på lokale oppstartsmøter i de enkelte kommuner. På møtene har det blitt diskusjoner om aktuelle forhold som påvirker innholdet i prosjektet, bl.a. registreringsarbeidet, analyser og presentasjon av resultater og behov for kurs, opplæring mv. i veivedlikehold og veibygging. På møtene framkommer det gjennomgående et stort behov og ønske om oppgradering av skogsbilveier, behov for veiledning om byggeteknikk og logistikk ved veibygging og at dette er en av de største utfordringer skogeier og driftsapparat har.

Flaskehalsanalyse
Mange av skrankene for å gjennomføre en effektiv transport dreier seg om lav bæreevne, bruksklasse og tillatt vogntoglengde på offentlig veinett og bruer. Det vil derfor bli gjennomført en flaskehalsanalyse tilknyttet prosjektet.

Veiplaner og kartfesting
AT Plan skal utarbeide en overordnet plan for oppgradering av eksisterende og planlegging av nye skogsbilveier i Telemark. Det skal etableres en database hvor alle skogsveier lagres. Det skal legges til rette for ajourføring av basen via en Web portal. Registreringen vil foregå kommunevis og samtlige skogeiere vil bli tilskrevet med informasjon om prosjektet før registreringen starter opp. Det vil bli gjort et utvalg i hver kommune av veier som får en grundig registrering av vedlikehold og ombyggingsbehov. Registreringen blir gjort med hjelp av PDA og GPS slik at de ulike tiltakene blir koordinatfestet, dette gjør at det kan lages kart og rapporter over de ulike utbedringsbehovene som er registrert på den aktuelle veien.

Kontaktperson: Per Kristoffersen, e-post: pkr@fmte.no.