Fylkesnytt fra Aust-Agder 1/2011

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.  

• Flisfyringsanlegg på Hovden Badeland
• Mange Aust-Agder-bønder driv med tilleggsnæringar
• Planter for lite gran
• Utarbeider landbruksmelding for Aust-Agder
   

Flisfyringsanlegg på Hovden Badeland

Anlegget utnytter flis fra rydding i kulturlandskap og fra trebedrifter i nabokommunen.

På Aust-Agders tak 797 meter over havet – og i fylkets minste skogkommune er det bygd flisfyringsanlegg. Bykle kommune og Hovden Badeland & Spa er stolte av det nye flisfyringsanlegget som gir miljøvennlig oppvarming til svømmebasseng og andre bygninger på vintersportsstedet Hovden.

Anlegget har denne vinteren tatt imot energivirke fra kulturlandskapsrydding på Rygnestad i Valle, Aust-Agders utvalgte kulturlandskap.

– Det er flott at virket fra ryddinga her kommer til nytte og ikke blir brent, sier Jon Ødeskaug i Valle kommune.

Tre trebedrifter fra nabokommunen Valle står også for flislevering. I tillegg kan anlegget ta imot flis basert på energivirke fra skogen.

– Det har stor betydning for oss at vi får avsetning på noe av hunen fra sagbrukene i regionen, sier Ingemar Aasen som driver Løyland sag og er en av flisleverandørene. – Vi har gjort avtale om leveranse av ca. 3000 løskubikkmeter med flis.

Landbruksdirektør Leif Løhaugen og flisleverandør Ingemar Aasen i flislageret til Løyland sag. Foto: Roar Flatland, Fylkesmannen i Aust-Agder.

Hovden Badeland & Spa ble sertifisert som Miljøfyrtårnbedrift høsten 2007. I tråd med dette var bedriften sentral i oppstarten av det nye flisfyringsanlegg 1. desember 2010. Kommunens utviklingsselskap, Hovden prosjektutvikling, eier anlegget, mens ansatte ved Hovden Badeland & Spa står for den daglige drift og vedlikehold. Prosjektet har mottatt støtte fra Enova.

En kjele på 550 kW sikrer miljøvennlig oppvarming av Hovden Badeland & Spa, Hovden Grendehus, Fjellgardane barneskule, Fjellgardane barnehage og Hovden Skigymnas. Flisfyringsanlegget i kjelleren til badeland produserer vannbåren varme som føres videre til de andre byggene. Det er beregnet at ett års forbruk til alle bygningene ligger på ca. 1,8 millioner kWt.

– Vinterkulde og høye strømpriser tatt i betraktning er vi svært fornøyd med overgangen til alternativ oppvarming, sier Torvald Gautland ved Hovden Badeland. – Etter 40 dager innkjøring har vi ingen driftsproblemer! Faktisk leverte anlegget hele 337 000 kWt bare i desember. Vi tjener penger på denne investeringen, sier han.
 

Mange Aust-Agder-bønder driv med tilleggsnæringar

67 prosent av jordbruksbedriftene i Aust-Agder har tilleggsnæring. Snittet for landet er 57 prosent.

Dette kjem fram av nye tal frå landbruksteljinga 2009/2010 som Statistisk sentralbyrå har publisert.

Av dei 719 jordbruksbedriftene i Aust-Agder driv 485 med anna landbruksrelatert næring i tillegg til jordbruket. Dette stadfestar biletet av Aust-Agder-bonden som ein mangesyslar. Årsaker kan vera ei sterk skogbruksnæring, mykje turisme i landsdelen og mange gardar med nærleik til byar. Det kan også verka inn at kvart enkelt føretak i snitt er lite. Dermed har Aust-Agder-bonden behov for fleire bein å stå på. Av fleire årsaker er leigekjøring utbreidd. På små areal er det lite lønsamt å halda maskinparken sjølv. Mykje leigejord og store avstandar gjer at rundballar utkonkurrerar siloen.

Bearbeiding av skogsvirke er ei vanleg tilleggsnæring i Aust-Agder. Foto: Roar Flatland, Fylkesmannen i Aust-Agder.

Jordbruksbedrifter med ulike tilleggsnæringar i Aust-Agder 2009/2010

Type anna næring	Tal bedrifter
Leigekjøring med traktor, skurtreskar, mv.	227
Utleige av jakt- og fiskerett	97
Bearbeiding av skogsvirke	203
Camping, hytteutleige, gardsturisme	50
Utleige av driftsbygningar eller våningshus	100

• Les om fleire førebelse tal frå landbruksteljinga hjå Statistisk sentralbyrå
   

Planter for lite gran

Oppsummering av foryngelseskontrollen i Aust-Agder høsten 2010.

Erfaringer og statistikk har vist at foryngelsesinnsatsen i skogbruket har vært dårlig gjennom lang tid. For mange skogeiere hogger uten å plante eller tilrettelegge for ny skog. Foryngelse er viktig for å sikre framtidig tilgang på tømmer og økt utnyttelse av skogens muligheter i klimasammenheng.

Statsråden ba om kontroll
Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk varslet sist sommer i brev til fylkesmennene en skjerpet kontroll av foryngelsesplikten i skogloven. Denne plikten innebærer at skogeieren skal sørge for tilfredsstillende foryngelse innen tre år etter hogst og se til at det er samsvar mellom hogstform og foryngelsesmetode.

I brevet ba statsråden hver kommune kontrollere minst ti skogeiendommer i løpet av høsten, fortrinnsvis de med størst misforhold mellom granhogst og skogplanting den siste 5-årsperioden. Fylkesmannen i Aust-Agder sendte statsrådens brev til kommunene sammen med utskrift av statistikk over skogeiernes hogst og planting i kommunen i 2005–2009. Vi ba om en kortfattet rapport med faglige vurderinger, melding om avvik og avtalte tiltak innen desember måned. Rapportene foreligger nå fra 13 av fylkets 15 kommuner.

Eksempel på vellykket foryngelse. Furua har kommet naturlig på ryggene. Grana er plantet i de beste rennene. Foto: Jens Arild Kroken, Fylkesmannen i Aust-Agder. 

Resultater
Kommunene i Aust-Agder har kontrollert 161 skogeiere. Disse har avvirket 150 469 m³ gran i perioden 2005–2009. De samme skogeierne har i samme tidsintervall inklusive 2010 plantet 180 965 granplanter. Det gir bare 1,2 planter pr. hogd m³ gran. Selv om kontrollene er foretatt i gruppen med sannsynlighet for dårligst resultat, er dette et meget lavt plantetall.

Resultater fra 13 kommuners kontroll av til sammen 161 skogeiere

Tilfredsstillende foryngelse	59 skogeiere (37 %)
Avvik fra skoglovens minimumskrav	40 skogeiere (25 %)
Tvilsomt resultat (under faglig anbefalt plantetall)	62 skogeiere (39 %)

Hos de to siste gruppene har kommunene avtalt ny oppfølging, eventuelt befaring våren 2011.
 

Konklusjon
Foryngelseskontrollen har i all hovedsak blitt godt mottatt av skognæringa. Den har ført til mer faglig dialog med skogeierne og understreket kommunenes lovpålagte ansvar for å følge opp bærekraftforskriften.

Kontrollen har avdekket betydelig svikt i rutinene med å skape tilfredsstillende foryngelse etter hogst. Vi har fått bekreftet behovet for en dobling av det årlige plantetallet, fra dagens nivå på ca. 0,4 millioner til minimum 0,8 millioner. Det er en uttalt vilje hos de fleste kontrollerte skogeiere til enten å følge opp de råd som alt er gitt eller gå i ny dialog på kommende befaringer våren 2011.
 

Utarbeider landbruksmelding for Aust-Agder

Fylkeskommunen, Fylkesmannen og Innovasjon Norge vil det kommende året lage et plandokument som beskriver status og sentrale utviklingstrekk for landbruket i Aust-Agder, synliggjør utfordringer og muligheter og foreslår strategier framover.

Meldingen skal

• gi kunnskap om landbruket
• gi felles forståelse av landbrukets utfordringer blant de viktigste regionale aktørene
• være et styringsredskap for samfunnsutvikling og arealbruk
• være et regionalpolitisk redskap for å fremme nasjonale og regionale mål og interesser
• være retningsgivende for utviklingstiltak, prosjekter og virkemiddelbruk
• danne grunnlag for utforming av regionalpolitiske strategidokumenter og handlingsplaner
• utrede muligheter for gevinster på tvers av fylkesgrensene i forbindelse med innspill til sentrale myndigheter og samarbeid om videregående opplæring, etterutdanning og rekruttering mv.
• planen skal ikke være en handlingsplan eller arealplan

Fylkesutvalget blir politisk styringsgruppe for arbeidet. En arbeidsgruppe med representanter på ledernivå fra fylkeskommunen, Fylkesmannens landbruksavdeling og Innovasjon Norge Agder vil utarbeide planen. Arbeidsgruppen får disponere et sekretariat hvor fylkeskommunen stiller med sekretariatsleder og Fylkesmannen med redaktør. En bredt sammensatt referansegruppe med mange fag- og næringsorganisasjoner skal sikre arbeidsgruppa faglige innspill i planarbeidet.

Valle. Foto: Frode Buen, Valle kommune.