Fylkesnytt fra Vest-Agder 1/2011
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Landbruks- og matdepartementet
Nyhet | Dato: 16.02.2011 | Sist oppdatert: 18.02.2011
Fylkesmannen i Vest-Agder er ute med sitt første nummer av Fylkesnytt i 2011, blant annet med nytt om avvirkningsrekord i Vest-Agder. Avvirkningen nådde rekordnivå i 2010 og viser at skognæringen har kommet raskt tilbake etter nedgangen i 2009.
Fylkesmannen i Vest-Agder er ute med sitt første nummer av Fylkesnytt i 2011, blant annet med nytt om avvirkningsrekord i Vest-Agder. Avvirkningen nådde rekordnivå i 2010 og viser at skognæringen har kommet raskt tilbake etter finanskrisen og nedgangen i 2009.
Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.
__________________________________
Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.
- Avvirkningsrekord i Vest-Agder
- Fortsatt sterk satsing på juletre og pyntegrønt
- Mangel på kortreist grønn mat på Agder
- Revisjon av mål, strategier og retningsliner for SMIL-tiltak i kommunane på Agder
- Kongelig skinkeleverandør
- Nytt prosjekt: Markedsføring av økobær på Agder i 2011
Avvirkningsrekord i Vest-Agder
|
Avvirkningen i Vest-Agder nådde rekordnivå i 2010 og endte på ca 208 000 m3. Dette er 38 000 m3 over den gamle rekorden fra 2008, og en økning på omtrent 25 prosent sammenliknet med 2009. Avvirkningstallene for 2010 viser at skognæringen har kommet raskt tilbake etter finanskrisen og nedgangen i 2009. Økt etterspørsel etter trelast i 2010 gjorde at sagbrukene økte tømmerprisen for å få nok virke. Gjennomsnittlig pris på tømmervirke økte fra kr 283,– i 2009 til kr 340,– i 2010 i Vest-Agder. Pris er en av de viktigste grunner for skogeier å øke hogsten, så kombinert med gode driftsforhold var det kapasitet på entreprenører som begrenset avvirkningen noe i 2010. |
|
Mange av områdene med plantet og skogreist gran har nå nådd hogstmodenhetsalder. I forhold til tidligere år, er det de siste 5 årene tatt ut en større granandel (65–70 %), mens ressursene av furu og lauvtre utnyttes i mindre grad grunnet svakere lønnsomhet. Fortsatt avvirkes langt mindre enn tilveksten. Vi kan derfor håpe og tro at denne rekorden snart blir slått.
Kontaktperson: Karl Gjermund S. Damli. kgd@fmva.no tlf: 38 17 67 38/901 44 337.
Vest-Agder fullverdig med i Kystskogbruket
Den 8. februar 2011 fattet Vest-Agder fylkeskommune v/fylkesutvalget politisk vedtak om å melde seg inn i det fylkeskommunale samarbeidet ”Kystskogbruket”. Vest-Agder går med på samme vilkår som de øvrige 9 fylkeskommunene som allerede er med i nettverket. Det forutsettes videre at Fylkesmannens landbruksavdeling slutter seg til det faglige samarbeidet mellom fylkesmennene i kystskogbruksfylkene.
Kystskogbrukssamarbeidet er et politisk samarbeid mellom fylkeskommunene fra Finnmark til Rogaland, og nå også omfattet av Vest-Agder. Samarbeidet har to hovedmål; et verdiskapningsmål og et klimamål.
Vest-Agder regnes som et av skogreisningsfylkene, slik som de øvrige fylkene i Kystskogbruket. Videre har Vest-Agder mange av de samme utfordringer knyttet til verdiskapning på skogsektoren.
Kontaktperson: Karl Gjermund S. Damli. kgd@fmva.no tlf: 38 17 67 38/901 44 337.
Fortsatt sterk satsing på juletre og pyntegrønt
Optimisme på Agder også med ny forskrift som regulerer planting av utenlandske treslag.
Juletreprodusentene på Agder, som ellers i landet, har uttrykt bekymring for hvordan den nye forskriften om utsetting av utenlandske treslag vil bli praktisert. Alle aktuelle juletrearter og provenienser er av utenlandsk opprinnelse vil bli omfattet av bestemmelsene i forskriften om at utsetting skal godkjennes av fylkesmannen. Likevel har interessen for planting av juletre på Agder knapt vært større noen gang enn den er nå. Over 40 eiere av landbrukseiendommer har bedt om første råd i forbindelse med et ønske om å starte med juletre.
|
Det er ingen tilfeldighet. Markedsanalysene forteller om økt etterspørsel etter juletre både lokale markeder og i internasjonale markeder. Økende etterspørsel etter juletre i de tidligere øst-blokk land og økt interesse for fjelledelgran i Europa gir muligheter. Markedsutsiktene og erfaringene med eksport av juletre fra Agder og Rogaland de siste par årene er en av årsakene til økt interesse for juletre på Agder. Gode naturgitte vilkår for produksjon, særlig i de mange dalsidene, gir grunn til optimisme på vegne av juletrenæringa på Agder. |
 Samarbeidet mellom Agder fylkene og Rogaland om fortsatt satsing på juletre fortsetter. Foto: Halvdan Jakobsen, Fylkesmannen i Vest-Agder |
Pyntegrønt fra Sørlandet til ski-VM
500 kg bar av nobelgran fra Kjørrefjord skal pynte ski-VM i Holmenkollen i år. Dette er liten del av produksjonen på Agder; knapt mer enn 0,5 prosent av det Agder Bær og Grønt AS inn til for ett år siden brukte av lokalt produsert pyntegrønt til sin produksjon av dekorasjoner til det norske markedet. I fjor valgte den største aktøren i det norske markedet å importere pyntegrønt, produksjonen i lokalene til Agder Bær og Grønt AS falt derfor fra ca 100 tonn til 30 tonn.
Kortreist pyntegrønt?
Dekorasjoner av levende pyntegrønt er en ferskvare som ikke blir bedre ved lang transport og lagring i lang tid. I 2010 blei det markedsført dekorasjoner av pyntegrønt produsert på Agder i utvalgte dagligvarebutikker på Sørlandet. Tilbakemeldingene er lovende og det blir arbeidet videre i 2011 med ”konseptet kortreist”, ikke bare for bær og grønnsaker men også for pyntegrønt.
Kontaktperson: Halvdan Jakobsen hja@fmva.no tlf.: 38 17 67 33/458 68 007.
Mangel på kortreist grønn mat på Agder
Statistikken viser at grønnsakarealet hos yrkesdyrkere i Vest-Agder er redusert til 1/3 av hva det var for 10 år siden. 15 grønnsakdyrkere søkte i 2010 arealtilskott for til sammen 216 daa. Det betyr at det bare er 1,25 m2 grønnsakåker per innbygger i fylket og det gir ikke mer grønnsaker enn det en sørlending kan spise opp på ei god uke.
Diagram: Grønnsakproduksjonen i Vest-Agder er 1/3 av hva den var for 10 år siden. (Hans Bach Evensen, hev@fmva.no)
De 15 registrerte grønnsakprodusentene selger det aller meste av sin produksjon i egne utsalg direkte til forbruker, butikkene får ikke lokalproduserte grønnsaker. Kjedeavtaler har i praksis også fram til nå lukket butikkene for kortreist mat som frukt og grønnsaker på Agder. ”Sørlandsbær”, mest jordbær, har vært unntaket. Men nå er det nye signaler, ikke bare fra politisk hold men også fra grasrota i butikkene; det er marked for lokalt produsert frukt og grønt.
|
Ambisiøse mål om kortreist grønn mat ”Spis Sørlandet” |
 Fersk asparges fra Holum i Mandal. |
Prosjektet i Kristiansand er inspirert av ”locavore” bevegelsen som har som filosofi å leve kun på lokalt produsert mat. Det kanadiske forfatterparet Alisa Smith og J.B. MacKinnon gjorde det i ett år og skrev boka ”The 100-Mile Diet: A Year of Local Eating (or Plenty: One Man, One Woman, and a Raucous Year of Eating Locally)”. Boka har inspirert til lokale ”locavore” bevegelser i mange land, en bevegelse som er sterkt knyttet til ”Farmes Marked” bevegelsen.
Kontaktperson: Halvdan Jakobsen hja@fmva.no tlf.: 38 17 67 33/458 68 007.
Revisjon av mål, strategier og retningsliner for SMIL-tiltak i kommunane på Agder
Kommunane skal i samsvar med forskrift om spesielle miljøtiltak i jordbruket datert 04.02.2004 utarbeide lokale mål og strategier for prioritering av prosjekter og tiltak. Vidare skal kommunen fastsette overordna retningsliner for prioritering av søknader i dialog med Fylkesmannen og næringsorganisasjonane i jordbruket lokalt.
Desse kommunevise strategiane er til revisjon i kommunane i Vest-Agder. For å lette dette arbeidet både for kommunane, næringsorganisasjonane og Fylkesmannen, har Kulturlandskapsgruppa i Vest-Agder utarbeidd forslag til mål og strategiar og retningsliner for prioritering av søknadar. Desse er utarbeidd i samarbeid med Fylkesmannen i Aust-Agder.
Forslaga er sendt kommunane med eit ønskje om tilbakemelding om korleis dette kan gjerast meir målretta og rasjonelt.
Kulturlandskap med fine restaurerte hus på Sandvand. Foto: Helge Paulsen, V-Agder fylkeskommune.
Kontaktperson: Ole Steffen Gusdal, osg@fmva.no tlf.: 38 17 67 31/414 74 011.
Kongelig skinkeleverandør
Når H.M. Kong Harald inviterer til bursdagsfest og VIP-ene skal feire norske gull under Ski-VM i Holmenkollen, vil de spise skinke av norsk typisk gammel gris som ekteparet Nina og Stein Arve Haugland har produsert på Haugland i Kvinesdal. Nina og Stein Arve Haugland fikk også hederlig omtale av skinka under Årets Måltid i forbindelse med konkurransen 'Jakten på smaken av Norge'
Grisene av rasen ”norsk typisk gammel gris” og går fritt i skogkanten på garden ovenfor Austerdalen i Kvinesdal. Skinka er produsert på økologisk vis og blir lagret i 36 måneder før den markedsføres. Noen av Norges beste kokker med Bent Stiansen i spissen lovpriser dette unike produktet
Kontaktperson: Åse Hodne Hørsdal, Prosjektleder 'Lokal mat fra Agder 2009 - 2012'
Agder Mat AS, Lillesand, aahh@agdermat.no Tlf: 413 53 460 eller Unni Svagård, usv@fmva.no.
Inn på tunet som eget valgfag ved Søgne videregående skole
Høsten 2010 startet Søgne videregående skole opp med Inn på tunet som et eget fag under Prosjekt til fordypning på VG2 naturbruk. Søgne videregående er en grønn nisjeskole, og er første skole i sitt slag her på Sørlandet som starter opp med et slikt valgfag.
Inn på tunet er ei næring i sterk vekst, og for mange næringsutøvere i landbruket har Inn på tunet blitt en viktig næringsvei som gir grunnlag for økt lønnsomhet ved gårdsdriften. Landbruket representerer ressurser langt utover produksjon av mat og råvarer og kan tilby oppvekst- og omsorgstjenester som samfunnet har bruk for nå og i framtiden. ”Inn på tunet”-faget på Søgne videregående skole gir fremtidige unge bønder en god innsikt i hva Inn på tunet innebærer som næring for en gårdbruker.
Søgne elevene får undervisning i Inn på tunet tilbudene på gården. Foto: Siv Merete Kjenes Arnesen, Fylkesmanne i Vest-Agder.
Faget ”Inn på tunet” er et fag under Prosjekt til fordypning på VG2 naturbruk. Opplæringen skal bidra til at elevene får innblikk i noen av de mange mulighetene som er knyttet til aktive gårdsbruk, og innsikt i hva som kreves for å kunne drive med inn på tunet på en forsvarlig måte, og i henhold til krav om kvalitetssikring. Videre skal opplæringen bidra til å utvikle elevenes selvinnsikt og evne til å tilpasse seg ulike brukergrupper.
Fire år med IPT på Kinnungsland gård
11. november var elevene ved Søgne vgs. som har valgt ”Inn på tunet” som fag med på en ”studiedag” til Kinnungsland gård i Lyngdal kommune. Gry og Dag Salamonsen har et etterverns tilbud til rusmissbrukere på gården sin. Lyngdal kommune og NAV Lyngdal har benyttet dette tilbudet i fire år, og kan vise til gode erfaringer.
Personlig egnethet hos gårdbruker er avgjørende for et vellykket Inn på tunet-tilbud. At brukerne blir mottatt på en god måte og at det blir lagt til rette for et godt sosialt fellesskap et viktig i et Inn på tunet-tilbud. Dette med mer fikk elevene demonstrert og erfart gjennom dagen på Kinnungsland gård.
Kontaktperson: Kirstine Fuskeland, kfu@fmva.no, tlf.: 38 17 67 16.
Nytt prosjekt: Markedsføring av økobær på Agder i 2011
Fylkesnytt 2/2010 fra Vest-Agder meldte om gode resultater fra prøveprosjektet med produksjon av økologiske jordbær på Agder og at salget av slike bær i 2010 sviktet fatalt.
Tregt salg av økologiske jordbær til regningssvarende priser er ikke noe nytt. Derfor har mange som har forsøkt seg på produksjon og salg av økologiske jordbær gitt opp. Det gjelder ikke produsentene på Agder.
|
Prosjektet ”Omsetning av økologiske jordbær” i Agderbær tar mål av seg til å profilere og markedsføre økobær i 2011 på en måte som gjør produksjon og omsetning lønnsom i alle ledd. I 2011 er målet at mest mulig av de 15 tonn økobær som er meldt inn fra Agderbær sine produsenter skal bli solgt som økobær på Agder. Det langsiktige målet er å profilere økobær i markedet på en måte som gir dette produktet en sjanse til å konkurrere med andre bærprodukt i årene framover og dermed skape vilkår for produksjon av økologiske bær. |
 Jordbær. Foto: Jørn Rørslett, Samfoto |
Det er gjort avtaler med kjedene om salg og markedsføring av lokalproduserte økobær i dagligvarehandelen på Agder.
Kompetansebygging i salg av økobær
Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Norsk Landbruksrådgivning Agder som har et hovedansvar i utvikling av lønnsom produksjon av økobær. Oikos og andre med erfaring fra salg og markedsføring av økoprodukter bidrar med sine erfaringer gjennom prosjektets referansegruppe. Prosjektledelsen er nå også i kontakt med aktører i Danmark og Tyskland som har lyktes i markedsføring av økologisk frukt og grønt i større grad enn det aktører i Norge har til nå.
Prosjektet har fått økonomisk støtte fra Statens landbruksforvaltning.
Kontaktperson: Halvdan Jakobsen hja@fmva.no tlf 38 17 67 33/458 68 007.