Fylkesnytt fra Vestfold 1/2011

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.   

• Steking og fyring i vedfyrt steinovn
• Sesongkalender for grønnsaker, frukt og bær
• Verdiklassifisering av landbruksarealene i Vestfold med hensyn på produksjonsverdi og klimahensyn
• Jordbrukets andel av forurensningen til vassdragene i Vestfold er stor
• Skjærgård til nytte og hygge
    

Steking og fyring i vedfyrt steinovn

17. og 18. januar gjennomførte matkontakten hos Fylkesmannen i Vestfold sammen med Nofima Mat og Lokalmatutsalget på Gjennestad i Stokke, kurs i bruk av vedfyrt steinovn.. Kurset var tilpasset småskalaprodusenter med tilknytning til landbruksdrift. Kursets første dag fokuserte på oppbygging av ovner og praktisk fyring og ble gjennomgått av Tore Karlsen, som har flere års erfaring fra bygging av slike ovner og baking i vedfyrt bakerovn.

Andre del av kurset ble ledet av Hans Helge Raae Olsen, baker- og konditormester hos Nofima Mat. Olsen gikk gjennom grunnleggende teori om mel til baking, økologiske råvarer, elting, og heving. Tillaging av surdeig og stell av denne, samt fremstilling av natthev ble nøye forklart. Resultatet av denne dagen ble mange ulike brødtyper, bakt på surdeig og med ulike melblandinger. Deltakerne var svært godt fornøyde med kurset, og vil benytte kunnskapen til videre utvikling av egen virksomhet. Kurset var fulltegnet på kort tid og flere fikk ikke mulighet til å delta denne gang. Vi ser behovet for å holde flere kurs i vedfyrt steinovn og håndverksbaking. Vi vil samarbeide med Kompetanse-nettverket for småskala matproduksjon om slike kurs videre.

Brødprodukter laget på kurset. Foto: Kari Mette Holm

Deltakere på bakerkurset.  Foto: Kari Mette Holm

Kontakt: Kari Mette Holm, tlf. 33 37 23 67 og 997 44 206, e-post: kmh@fmve.no.
 

Sesongkalender for grønnsaker, frukt og bær

De naturgitte og klimatiske forholdene i Vestfold er svært gode for produksjon av grønnsaker. Voksested og jordsmonn preger produktene og gir dem den unike smaken. Vestfold er ett av de områdene som er tidligst ute med poteter, grønnsaker og jordbær. Aspargesen er klar til høsting allerede tidlig i mai.

Landbruksavdelingen har utarbeidet en sesongkalender for grønnsaker, frukt og bær. Formålet med kalenderen er å inspirere til økt bruk av lokale produkter som er tilgjengelige gjennom hele året. Kalenderen gir en oversikt over når de ulike produktene er klare til høsting, hvilke produkter som produseres i veksthus, fryses eller lagres. For hver måned gis det både informasjon og tips om bruk av enkeltprodukter.

Kontakt: Kari Mette Holm, tlf. 33 37 23 67 og 997 44 206, e-post: kmh@fmve.no
 

Verdiklassifisering av landbruksarealene i Vestfold med hensyn på produksjonsverdi og klimahensyn

Fylkeskommunen i Vestfold lager en regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA). Fylkesmannen har fått ansvar for en verdiklassifisering av landbruksarealene som viser potensialet for matproduksjon, avvirkning, karbonbinding og biologisk energiproduksjon. En representant fra Fylkeskommunen og kommunene er med i arbeidsgruppa. Vi har hatt et høringsmøte med landbruksforvaltningen i kommunene.

Klimahensynet vurderer vi å være sammenfallende med produksjons-verdien da utnyttelsen av innsatsfaktorer er størst på arealene med størst produksjon. Det er størst potensial for karbonbinding og biologisk energiproduksjon på skogsarealene med den beste boniteten. Det har størst negativ effekt på klimaet hvis disse arealene tas ut av produksjon. Kulturlandskapsverdier, kulturminner, biologisk mangfold, frilufts- og rekreasjonsverdier er ikke med i klassifiseringen. Det ivaretas av temakartet ”Grøntstruktur” som Fylkesmannens miljøvernavdeling har ansvar for.

Salatåker. Foto: Bård Næss, Samfoto

Vi ønsker at klassifiseringen skal være faktabasert på objektive grunnlagsdata med åpenhet rundt kriteriene som er valgt. Skog og landskaps detaljerte jordsmonnsdata og bonitetskart er grunnlag for GIS-analysene.

Verdiklassifisering:

• Jordbruksproduksjon: tre klasser A, B, C der A har størst potensial
• Skogbruksproduksjon: tre klasser A, B, C der A har størst potensial
• Dyrkbar jord er et overlappende tema på kartet (skravur)

Kriterier:

Jordbruksarealene i Vestfold har stor nasjonal verdi fordi de er skikket til korndyrking, poteter, grønnsaker og andre varmekrevende vekster. Klasse A for jordbruksproduksjon kan derfor bare oppnås hvis arealet er godt eller svært godt egnet til en av disse produksjonene. Men selv om kriteriet for klasse A er strengt, så er likevel 70 % av det fulldyrka arealet klassifisert i denne klassen. Når vi setter inn et minstekrav til skiftestørrelse på 20 dekar, så vil likevel 67 % av arealet komme i klasse A. Det er imidlertid viktig at verdiklassekartet forstås og brukes riktig. Klasse B og klasse C er ikke mindreverdige arealer som enkelt kan omdisponeres.

Arealer i dekar og andeler i de ulike verdiklassene: 

	A	B	C
Jordbruksproduksjon	305273 70 %	124768 29 %	4931 1 %
Skogbruksproduksjon	790710 42 %	699043 37 %	390317 21 %

98250 dekar av utmarksarealene er dyrkbar jord.

Kontakt: Jon Randby, tlf. 33 37 23 65, e-post: jra@fmve.no
 

Jordbrukets andel av forurensningen til vassdragene i Vestfold er stor

Fylkesmannen i Vestfold har lagd et nytt forurensningsregnskap for Vestfold. Det forrige er fra 1994. Siden den tid har det skjedd endringer i tilførsler, men det er også kommet ny kunnskap, bedre metoder, mer moderne verktøy og nye statistikker. Et godt beslutningsgrunnlag er viktig i arbeidet med Vanndirektivet. Forurensningen er beregnet etter kilder og fordelt på 27 nedbørfelt i Vestfold.

Figur fra Rapportnr. 10-227/1 Ask Rådgivning

Det bør ikke overraske at jordbruket står for en så stor andel av forurensningen* i jordbruksfylket Vestfold. Men andelen viser hvilken betydning miljøtiltak i landbruket har og at det vil bli stilt store krav til landbruket framover når vannkvaliteten skal bedres. Men det er ikke mulig å produsere mat uten å forurense. Det er derfor viktig at landbruket er aktive i arbeidet med Vanndirektivet slik at det lages realistiske målsettinger og planlegges effektive tiltak som ikke går for mye ut over matproduksjonen og økonomien i jordbruket.

Mer overraskende er det at beregnet forurensningen fra jordbruket er betydelig større i 2008 sammenliknet med 1994, til tross for alle forurensningstiltakene som er gjennomført. Den viktigste årsaken er at Bioforsk mener totalfosforinnholdet (tot-P) i jord bør oppjusteres i forhold til tidligere. Tidligere er det ofte brukt 1 promille. I Bioforsk sin rapport ”Jordbrukets arealavrenning i Vestfold 2008” er det brukt 6 promille tot-P i jordavrenning fra grønnsaksarealer og 1,5 promille tot-P for resten av de fulldyrka arealene. Bioforsk har dokumentert i et notat at disse promillene er i nedre del av variasjonsområdet for målinger i ruteforsøk, småfelt og større nedbørsfelt (JOVA-felt).

*96 % av beregnet fosforavrenningen fra jordbruket kommer fra arealavrenning. Svært mye av jordbruksarealet ligger under marin grense og har derfor erosjonsutsatt jord.

Kontakt: Jon Randby, tlf. 33 37 23 65, e-post: jra@fmve.no
 

Skjærgård til nytte og hygge

Øst for, det vil si utenfor, Nøtterøy og Tjøme finnes 63 større og mindre øyer som er Vestfold sitt utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Samtidig er dette landskapsvernområdet Ormø-Færder. Mange av øyene var tidligere bebodd og gav livsgrunnlag for familier basert på gårdsdrift, fiske, losvirksomhet og fyrvoktertjeneste. Påminnelser om dette er å finne på øyene i form av gravrøyser, hustufter, steingjerder, gamle til dels gjengrodde hagemarker og beitemarker, store gamle edelløvtrær med mer. I dag har bare to av øyene fast bosetting.

Kartlegging av beiteressurser
For å hindre ytterligere gjengroing, og for å åpne opp landskapet, er det stimulert til utsetting av beitedyr på øyene. Det er de siste årene gitt et eget RMP-tilskudd til dyr på beite i skjærgården. Sist sommer var det beitedyr på 20 av øyene, hovedsakelig sau og noe ammeku. Dette er til glede for de mange dags- og båtturistene som benytter øyene og hyttefolket. Landskapet holdes åpent og dyra er en trivelig faktor, bortsett fra litt møkk da, som noen nok irriterer seg over…

Noen av øyene er store og frodige med gamle intakte beitemarker. Andre er svært skrinne, og består mest av svaberg og noen strandenger. Flere av øyene har verdifulle naturtyper og sjeldne plantearter som ikke må overbeites, samtidig som dyra må sikres tilstrekkelig fôrgrunnlag. Det er fem gårdbrukere/dyreholdere som har beitedyr på disse øyene. Behovet for å kartlegge beiteressursene på de aktuelle øyene meldte seg.

Prosjekt ”Kartlegging av beiteressursene i skjærgården øst for Nøtterøy og Tjøme” ble satt i verk i 2010. Ragnhild Bjåen fra Kulturlandskapssenteret i Hjartdal ble innleid som konsulent, og 20 av øyene ble befart og kartlagt sist høst med tanke på beiteressurser og naturtyper. Rapport fra kartleggingen vil foreligge denne vinteren. Hovedmål for prosjektet er:

• Utvikle kulturlandskapet og det biologiske mangfoldet
• Utnytte beiteressursene

Konsulent Ragnhild Bjåen kartlegger strandeng på øya Leistein. Foto: Hilde Marianne Lien.

Vegetasjonsrydding og tilrettelegging for næring på Bjerkøy
Bjerkø er den ene av øyene utenfor Nøtterøy som er bebodd, og gårdbrukerne på Bjerkø Gård har jordbruksdrift basert på skotsk høylandsfe. Deler av innmarka er inntakt og utgjør godt beite. Andre områder er preget av gjengroing. Øya har mange elementer som er verdifulle i kulturlandskapet. En av de største og mest velutviklede strandengene i Ytre Oslofjord ligger på øya, og det er gode populasjoner av høyt rødlistede arter. Tilrettelegging for tilleggsnæring på øya er viktig, og da er første steg å forbedre adkomsten til øya og gårdsveien.

Med støtte fra midler til utvalgte kulturlandskap i jordbruket har folket på Bjerkø Gård utført viktige tiltak i 2010:

• Rydding av gammel kulturmark, åkerholme og steingjerder
• Rydding rundt gamle store eiketrær
• Rydding og gjerding etter hogst av plantet gran
• Vedlikehold av gårdsveien
• Mudring ved gårdskaia
• Anskaffelse av nye kjørelemmer til bruk på kaia

Forbedring av gårdskaia og rydding av åkerholme og gammel kulturmark på Bjerkø.
Begge foto: Tom Eric Christiansen, gårdbruker

Kontakt: Hilde Marianne Lien, tlf. 33 37 23 53, e-post: hml@fmve.no.

Forsidebilde: Jordbær i tunell. Foto: Mimsy Møller, Dagsavisen/Samfoto