Fylkesnytt fra Vestfold 3/2011

Fylkesmannen i Vestfold er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt. I dette nummeret finner du blant annet en artikkel om økt bruk av tre i offentlige bygg.

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet. 

• Økt bruk av tre i offentlige bygg
• Gårdstreff med overnatting for personer med demens på Freberg gård
• Choice - hotellene i Vestfold – pilot på økologisk opplæring av kjøkkenpersonell
• Involvering av landbruket i industriell biogassproduksjon
   

Økt bruk av tre i offentlige bygg

Svært mange av Vestfolds ordførere møtte fram da Fylkesmannen i Vestfold avsluttet FNs Skogens År 2011 med konferanse om skog og trebruk.

Skogens År 2011 ble åpnet i Vestfold med et kveldsmøte i februar for alle jakt- og friluftslivs interesserte. I september var klimatilpasset skogbruk og bioenergi tema når det lokale Skognettverket reiste på tur til Danmark.

Som avslutning på markeringen valgte fylkesmannen, sammen med det regionale driverprosjektet BIT (Treprogrammet), å sette søkelyset på skog som grunnlag for lokal verdiskapning og kommunens miljøsatsing med en konferanse om skog, industri, og trebruk i offentlig sektor. Vestfold Fylkeskommune og kommunene ble spesielt invitert både med politisk ledelse og eiendoms- og byggesaksansvarlige. Kommuner og Fylkeskommune har en sentral rolle i næringsutvikling og miljøsatsing. Med økt bruk av tre i offentlige bygg og samferdselskonstruksjoner oppnås både lokal verdiskapning og miljømål.

Stortingspresident Dag Terje Andersen var invitert som foredragsholder for å belyse utfordringer og muligheter innenfor dagens skogpolitikk, men ble dessverre forhindret på grunn av andre oppgaver. Foredragsholdere fra privat og offentlig sektor belyste temaer som industrialisering, offentlig innkjøpsordninger og rammebetingelser for byggesektoren. Spesielt nyttig var det å bli inspirert av eksempler på tresatsing av TreFokus, og få presentert Trondheim kommunes politisk forankrete tresatsingsstrategi av Johannes Lipphardt.

Per Arild Aasheim i det regionale driverprosjektet BIT avsluttet med en oppfordring til kommunene om å bruke kompetanse og nettverk for å etablere tidlig dialog ved offentlige byggeprosjekter, og gjøre nytte av de økonomiske støtteordningene som ligger i Trebasert Innovasjonsprogram.

Foredragene er lagt ut på Fylkesmannes nettside.

Kontakt: Ellen Finne, tlf 33 37 23 47 og 909 69 554, eaf@fmve.no.
 

Gårdstreff med overnatting for personer med demens på Freberg gård

Horten kommune tar helhetlig demensomsorg på alvor. Siden 2001 har Horten kommune tilbudt dagopphold for hjemmeboende personer med demens på gård. I 2011 fikk kommunen, som den første kommunen i landet, midler fra "Inn på tunet-løftet" for å utvikle denne modellen videre til også å tilby helgeopphold.
 
Dagtilbudet innen Inn på tunet "Maia stua" er et ledd i tiltakskjeden Demens i Horten kommune. Det startet som et samarbeidsprosjekt mellom Horten kommune, Fylkesmannen i Vestfold og Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. Dette er et tilbud som i hovedsak er tiltenkt yngre hjemmeboende personer med demens i en tidlig fase av sykdommen.
 
Dagtilbudet er åpent tre dager i uken tirsdag, onsdag og torsdag fra klokken 10 til 14.

Dagtilbudet har plass til 8 brukere per dag. Brukerne blir hentet hjemme i minibuss og kjørt ut til dagsenteret. De er selv med på å bestemme innholdet i de daglige aktivitetene. De spiser en varm lunsj før de reiser hjem fra dagsenteret.
 
Døgntilbudet
Døgntilbudet er åpent etter avtale, fra fredag kl 16:00 til søndag kl 16:00 en helg i måneden. Døgntilbudet har plass til to brukere per helg. Tilbudet er bemannet på dag og kveld og det er hvilende nattevakt.
 
Siden september har tilbudet vært i drift to helger. Tilbudet gis til to personer av gangen og tilbys de som i dag har dagtilbud på gården. Det viser seg at individuelt tilpasset tiltak gir økt mestring av egen hverdag og større trivsel. Et tilrettelagt tilbud viser seg etter kort tid å ha en gunstig effekt på sykdomsutviklingen. Avlastningen dette gir for pårørende forebygger stress og de får et lite pusterom i hverdagen.
 
 
Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse har i mange år kartlagt om landbruket kan være en ressurs for personer med demens. Siden Horten kommune startet med tilbudet i 2001 har det på landbasis blitt 26 gårder som tilbyr dagtilbud. Kompetansesenteret har med støtte fra Innovasjon Norge jobbet for å få kommuner til å være med i et utviklingsprosjekt som også vil se på døgnavlastning – "Gårdstreff med overnatting".
 
Hvorfor er det viktig å tenke tilpasset tilbud til personer med demens i en tidlig fase?
Det viser seg at individuell tilpasset tiltak gir økt mestring av egen hverdag og større trivsel. Et tilrettelagt tilbud viser seg etter kort tid å ha gunstig effekt på sykdomsutviklingen. Avlastningen dette gir for pårørende forebygger stress og de får et lite pusterom i hverdagen.

Kontakt: Lisbeth Haugan, tlf 33 37 23 62 og 934 11 687, lha@fmve.no.
 

Choice - hotellene i Vestfold – pilot på økologisk opplæring av kjøkkenpersonell

Choice - hotellene i Vestfold ønsker å gå et skritt lenger for å profilere lokal, økologisk mat. Foregangsfylke økologisk grønnsakproduksjon v/Fylkesmannen i Vestfold, Quality Hotel Tønsberg, Quality Hotel Klubben, Quality Hotel Grand Farris og Farris Bad har samarbeidet om dette pilotarbeidet. Sammen med kompetansemiljøer i Norge er det gjennomført "sertifisering" av kjøkkenpersonale ved disse 4 hotellene. Vi har lagt vekt på økologisk mat og mat med lokal identitet for å skape stolthet for matproduksjonen i Vestfold! Opplæringen av Choice-ansatte ble inndelt i 5 moduler: Innføring i økologi, visningstur til produsenter, minimesse, kick-off med tema “Mat som medisin” og teoretisk og praktisk fagprøve. Alle deltakerne måtte gjennomgå alle modulene for å motta diplom for gjennomført kurs. Fra Choice-hotellene deltok kjøkkensjefer, restaurantsjefer, frokostkokker, lærlinger, servitører, soussjefer og Mat- og drikkeansvarlige.

Kurset startet med første modul 30. august og ble avsluttet med fagprøve 28. september 2011. Som introduksjon til økologisk landbruk fikk vi bistand fra Liv Solemdal fra Bioforsk Økologisk. Marianne Myhren fra Debio ga Choiceansatte innføring i regelverket knyttet til servering av økologisk mat. For å forankre vår pilot til økologisatsingen i Choice, ble Cathrine Dehli fra Nordic Choice invitert til Vestfold. Dehli la vekt på betydningen av kompetanse og god markedsføring av økologisk mat, men også det å ha lidenskap for mat.

Deltakerne ble tatt med på visningstur ut til 3 produsenter av økologisk mat i Vestfold: Kjær Gartneri med økologiske tomater, Tore Jardar Wirgenes med økologisk frilandsgris, poteter og spelt og Finstad Gård med grønnsaker og urter. Besøket hos produsentene var spesielt populært og ga utslag i økte salgstall fra leverandør til Choice etter besøket.

Fylkesmannen i Vestfold og Foregangsfylke økologiske grønnsaker har fått gode tilbakemeldinger på kursserien. Choiceansatte har etter gjennomført kurs tilegnet seg kunnskap som blir viktig å formidle til gjestene. Kjøkkenansatte kan nå fortelle hva økologisk mat er, hvilke verdier hotellet står for og med stolthet fortelle hvilke økologiske produkter som tilbys. Alle Choicehotellene i Vestfold har gjennom kursserien satt seg egne mål for bruk og markedsførings av økologisk mat. 

Fylkesmannen vil følge med på hvordan Choice bruker økologiske råvarer og markedsfører disse i tiden fremover.

Kontakt: Kari Mette Holm, tlf 33 37 23 67 og 997 44 206, e-post: kmh@fmve.no.
 

Involvering av landbruket i industriell biogassproduksjon

Maksimal involvering av landbruket i industriell biogassproduksjon gir den største klimagassreduksjonen. Landbruket leverer da husdyrgjødsel som råstoff og tar tilbake all bioresten. Husdyrgjødsel er imidlertid ikke et konkurransedyktig råstoff uten økonomisk støtte. Biogassfabrikken må betale for lagring av bioresten ute hos bøndene for at det skal bli lønnsomt for bøndene å bruke biorest som erstatning for kunstgjødsel.

Vestfold bondelag er i ferd med å avslutte prosjektet ”Industriell biogassproduksjon i Vestfold - Klimagassreduksjon ved å inkludere landbruket”. Prosjektet er hovedsakelig finansiert med støtte fra "Nasjonalt utviklingsprogram for klimatiltak" hos Statens landbruksforvaltning. 12-kommunesamarbeidet i Vestfold har konkrete planer om en stor industriell biogassfabrikk for å løse sine avfallsproblemer og samtidig gjøre et positivt klimatiltak.

I følge planene skal organisk husholdningsavfall hentes fra store deler av Vestfold og Grenland. I tillegg vil storhusholdningsavfall og organisk avfall fra næringsmiddelindustrien, sammen med husdyrgjødsel, være råstoff i biogassproduksjonen. Forstudien viser at oppgradering av biogassen til drivstoff gir best økonomi. Biogassen fra fabrikken vil kunne erstatte 7 millioner liter diesel som er tenkt brukt i busser og annen offentlig transport.

Energiproduksjonen fra den delen av råstoffet som er planlagt å komme fra husdyrgjødsla, vil utgjøre ca 15 prosent av den totale energien. Husdyrgjødsla kommer fra 30 % av fylkets husdyrproduksjon og analyse viser at den bør realistisk kunne hentes innenfor 20 km radius fra biogassfabrikken. Jordbruket skal bruke all biorest som gjødsel uten avvanning. Det vil kreve minst 50.000 dekar spredeareal. Det bør være godt mulig å finne dette arealet innenfor 20 km radius fra den planlagte biogassfabrikken. Analysen viser at det finnes ca 100.000 dekar ledig spredeareal innenfor 20 km radius fra biogassfabrikken.

Klimanytten ved å involvere landbruket ble beregnet av Østfoldforskning sammen med UMB, og Bioforsk. Prosjektlederen i Vestfold bondelag var med på å utvikle en modell for denne beregningen. Modellen kan brukes i andre deler av landet og for andre typer biogassanlegg. Resultatene viser at størst klimagassreduksjon oppnås når:

• jordbruket leverer husdyrgjødsel som råstoff
• jordbruket bruker all bioresten som gjødsel til erstatning for kunstgjødsel
• biogassen oppgraderes til kjøretøydrivstoff

Arbeidet med utviklingen av modellen viste at lystgasstapet i lagring av bioresten ute hos bonden gir store klimagassutslipp. Dette tapet er imidlertid svært usikkert og kan ganske sikkert reduseres gjennom forbedret lagring med duktak og annen teknologi som er planlagt brukt i Vestfold. Da vil klimagassreduksjonen ved å involvere landbruket øke betydelig.

Det ble også utviklet en økonomisk modell i samarbeid med Østfoldforskning. Det er nødvendig å oppnå lønnsomhet i hele verdikjeden. Modellen viser et behov for støtte for å gjøre husdyrgjødsel til et lønnsomt råstoff i biogassfabrikken. Samråtningseffekten som kan oppnås ved å supplere energirike substrater med husdyrgjødsel, kan være stor og verdien av husdyrgjødsel langt større enn tilgjengelige data viser. Lønnsomheten for bonden er de sparte kostnadene som oppnås ved erstatte kunstgjødsel med biorest. Modellen viser at kunstgjødsel er for billig til at gevinsten kan forsvare bygging av kostbare lagre for biorest. Biogassfabrikken må betale for lagring av bioresten, og det må gis investeringsstøtte for å bygge lagrene.

Prosjektlederen Ivar Sørby er selv bonde og har en praktisk tilnærming til utfordringene i å involvere landbruket i en slik biogassfabrikk. Det er foreslått kostnadseffektive lagerløsninger, forslag til organisering og avtaler med bøndene og nødvendige rammevilkår for landbruket i forhold til biogassfabrikken og behov for offentlig støtte.

Sluttrapporten er snart ferdig. Den kan sendes på e-post. Se kontaktpersonen nedenfor.

Kontakt: Jon Randby, tlf 33 37 23 65 og 908 00 192, jra@fmve.no.