Fylkesnytt fra Buskerud 2/2012

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.

• "Frida" kan gi løft for skogsbilvegene
• Forprosjekt om økologisk forbruk i næringslivet
• Kortreist øko-mat fra et kretsløpsjordbruk
• Markdager gir grunnlaget for god agronomi 
• Landbruk og bygdenæringer i hele Buskerud
• Matopplevelser fra Numedal
   

”Frida” kan gi løft for skogsbilvegene

Ekstremværet Frida som herjet over Nedre Buskerud og nordre Vestfold i begynnelsen av august, har gjort svært stor skade på skogsbil- og gårdsveger. Stedvis ble det registrert nedbørsmengder over 100 mm i løpet av fire til åtte timer. Skadene er spesielt store i Øvre og Nedre Eiker, men også deler av Modum, Sigdal, Kongsberg og Drammen er rammet.

Anslagsvis 40 km skogsbilveg til en kostnad av omkring 20 millioner kroner, er middels til sterkt skadet etter vannets herjinger. På enkelte strekninger er hele veglegemet med kjørebane og underbygning, fullstendig vasket bort.

Buskerud har i revidert nasjonalbudsjett 2012 fått øremerkede tilskuddsmidler som skal avhjelpe skogeiers økonomiske situasjon ved istandsetting av de flomskadede skogsbilvegene. Det stilles krav om at opprettingen av skaden skal medføre en standardheving av skogsbilvegen. Det gis tilskudd kun til tiltak som medfører en reell standardheving av vegen, utover tilbakeføring til tidligere standard.

Tiltak definert som standardheving:

• oppdimensjonering av bruer, kulverter og stikkrenner
• utskifting av bærelagsmasser (på strekninger med dårlig bæreevne)
• utvidelse ved smal vegbredde
• oppdimensjonering av grøfter som ikke takler store nedbørsmengder 

Tilskuddet vil bli gitt på vegens skogandel, men kun på kostnader som overstiger Naturskadefondets erstatningsbeløp. Skogsbilveger innenfor ordningen vil kunne gis en tilskuddsandel i størrelsesorden 30 til 40 prosent av totalkostnadene. Spesialordningen om tilskudd etter ekstremværet Frida gjelder ut 2013.

Forprosjekt om økologisk forbruk i næringslivet

I samarbeid med Buskerud fylkeskommune og Innovasjon Norge planlegger Fylkesmannen et forprosjekt med tittelen "Økologisk forbruk i næringslivet". Forprosjektet skal i første rekke kartlegge muligheten for økt tilgjengelighet av økologisk mat i butikker, bakerier, serveringssteder og kantiner i Drammen. Forprosjektet skal knyttes mot miljøfyrtårnsertifisering i tillegg til lokal og regional økologisk matproduksjon fra Buskerud.

I løpet av forprosjektperioden skal det utarbeides et hovedprosjekt hvor det også tas med elementer fra prosjektet "Økologisk framtid i Drammensregionen" som avsluttes i desember 2012. 

Dersom arbeidsgruppa kommer fram til en gjennomførbar finansiering, vil forprosjektet starte opp i januar 2013 og avsluttes ved utgangen av mars samme år. Forprosjektet vil være et av flere tiltak som planlegges gjennomført for å nå regjeringens målsetting om 15 prosent økologisk produksjon, omsetning og forbruk innen 2020. 
  

Kortreist øko-mat fra et kretsløpsjordbruk

Østersjøen har de siste tiårene hatt massive algeoppblomstringer og lange perioder med oksygensvikt og dødt bunnvann. I alt 90 millioner mennesker i ti land bor innenfor Østersjøens nedbørsfelt. Landbruket i disse landene står for over halvparten av tilførslene av næringsstoffer. Nitrogen og fosfor har ført til kraftig overgjødsling og død havbunn i et område på størrelse med Danmark. 

For mer enn 20 år siden var det en eventyrlig periode med torskefiske i Østersjøen. Forklaringen var at det da trengte inn friskere, oksygenrikt og saltere vann fra Skagerak og Kattegat. Tilførsler av næringsstoff fra Oslofjorden har betydelig innvirkning på vannkvaliteten i Skagerak og Kattegat. Spesielt gir dette seg utslag når vi nå er inne i en periode med økt avrenning høst og vinter. Dette faller også sammen med høststormene der vann fra Skagerak presses inn i Østersjøen. 

Baltic Ecological Recycling Agriculture and Society – BERAS Implementation er et samarbeidsprosjekt med drøyt 20 partnere fra ni forskjellige land (inkludert Russland og Norge). BERAS sitt mål om redusert avrenning av nitrogen og fosfor fra landbruket er sammenfallende med EU’s vanndirektiv sin målsetning om god økologisk status i alle naturlige vannforekomster. Løsningen for Østersjøen er i følge prosjektet et husdyrbasert økologisk jordbruk – et kretsløpsjordbruk kombinert med «Diett for en ren Østersjø». Befolkningen i Södertälje-distriktet tilbys et lokalprodusert kosthold basert på sesongens jordbruksprodukter med vesentlig mindre kjøtt. 

Norge har mye å lære av dette prosjektet med hensyn til å tenke globalt, men handle lokalt. Vi har imidlertid noe å lære bort når det gjelder naturbaserte og tekniske løsninger for å redusere avrenningen fra landbruket og om effektiv organisering. Dette er bakgrunnen for at fylkesmennene rundt Oslofjorden nå går sammen om et prosjekt med tilsvarende helhetlig fokus fra jord til bord som i BERAS-programmet. 

Markdager gir grunnlaget for god agronomi

Sommeren 2012 går inn i historien som en av de våtere. Som følge av dette hører vi stadig følgende påstander og spørsmål fra bøndene: "Hva skal vi gjøre med den våte jorda? Er ikke pakkeskader et tema lenger? Jeg synes jeg får mindre avlinger nå enn for 20 år siden. Hvorfor er det sånn?" 

Fokuset på økt matproduksjon, bedre agronomi og mer miljøvennlig drift gjennom mer effektiv spredning av husdyrgjødsel, fokus på vanntilstanden og vannmiljøet gjennom vanndirektivet, er eksempler på at det offentlige stiller strengere krav til landbruket. 

De siste årene er det grøftet svært lite samtidig som vi registrerer en stagnasjon og til dels tilbakegang i avlingene. Mye landbruksjord trenger bedre drenering. Varierende værforhold og hyppigere og økende nedbør setter større krav til grøftesystem og drenering. Under jordbruksforhandlingene 2012 ble det bestemt at det fra og med 2013 skal gjeninnføres tilskudd til grøfting. Mye av den eksisterende kunnskapen om grøfting er foreldet. I tillegg har vi fått en ny generasjon bønder med en annen driftsform enn tidligere. 

For å oppdatere og øke kunnskapen om grøfting, drenering og jordpakking arrangerer Fylkesmannen i samarbeid med Norsk landbruksrådgiving Østafjells flere fagdager nettopp med tema grøfting og jordstruktur. Det blir demonstrasjon i felt av grøftemaskinen "Rådalshjulet", profilering og terrengforming av myrjord, tradisjonell grøfting med gravemaskin og bruk av grøftespylingsutstyr. I tillegg lærer bonden hvordan han selv kan vurdere jordstruktur, infiltrasjon og drenering av eget areal. 

Landbruk og bygdenæringer i hele Buskerud 

Buskerud fylkeskommune og Fylkesmannen i Buskerud arrangerte strategiseminar for landbruket i Buskerud i anledning den nye landbruks- og matmeldingen "Velkommen til bords". Seminaret markerte oppstarten på arbeidet med revisjon av fylkeskommunens Landbruksstrategi for Buskerud og Fylkesmannens nye Regionalt bygdeutviklingsprogram for Buskerud. Strategien og programmet som skal gjelde fra 2013, har høringsfrist 16. november. 

Arbeidet med å utvikle og gjennomføre det Regionale bygdeutviklingsprogrammet ledes av Fylkesmannen. For å sikre målretting og regionale tilpasninger, foregår det et tett samarbeid i det regionale partnerskapet bestående av Fylkesmannen, fylkeskommunen, Innovasjon Norge og næringsorganisasjonene. Det Regionale bygdeutviklingsprogrammet skal ha en god kobling mot fylkeskommunens arbeid for regional utvikling for øvrig, slik som fylkeskommunens klimaarbeid, reiselivssatsing og arbeidet i Vannregionen etter vannforskriften. 

I Melding til Stortinget 9 (2011-2012, Landbruks- og matpolitikken, "Velkommen til bords") står det følgende om Regionale bygdeutviklingsprogram: De Regionale bygdeutviklingsprogrammene skal inneholde regionale planer og virkemidler for å fremme landbruksbasert næringsutvikling og målrette miljø- og klimaarbeidet i sektoren. De vil bestå av følgende tre hovedelementer:

1. Regionale næringsprogram (RNP)
2. Regionale miljøprogram (RMP)
3. Regionalt skog- og klimaprogram (RSK) 

RNP vil bestå av dagens fylkesvise BU-midler og styrkes gjennom omdisponering av midler fra nasjonale program til regionalt nivå.

RMP videreføres som i dagens ordning, med et forsterket klimaformål.

RSK skal bestå av tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistrering og tilskudd til skogsveger og drift med taubane og hest. 

Det regionale partnerskapet for landbruket, fylkespolitikere og administrasjon i Buskerud fylkeskommune, landbruksrådgivningen og kommunal landbruksforvaltning deltok på seminaret. Blant de største utfordringene, men også mulighetene for landbruket i Buskerud, er: 

• Økt matproduksjonen gjennom blant annet økte avlinger, bedre jordvern, mer nydyrking, økt bruk av grovfôr og utmarksbeite, bedre agronomi, nye sorter, bedre drenering og jordstruktur
• Bedre lønnsomhet
• Bøndene må ta en større del av verdiskapingen ved egen matproduksjon
• Fjellregionen skal ha et spesielt fokus ved stimulering av bygdenæringer. Grønt reiseliv og Inn på tunet nevnes spesielt
• Fortsatt satsing på den multifunksjonelle bonden. Prioritere flere, men mindre kostnadskrevende investeringer.
• Utnytte de regionale BU-midlene for å utvikle og utnytte fortrinnene til landbruket i Buskerud
• Økt fokus på kvaliteten i skogbruket
• Stimulere etablering av "klynger" innenfor tresektoren. Samarbeide og hente inspirasjon utover landegrensene. Mange nye muligheter for bruk av trefiber.
• Landbruksbygg i tre. Store fordeler og mye funksjonalitet med tre i husdyrbygg. Øke fokus på leverandørleddet. Bioenergi og trekledning, treisolasjon ved rehabilitering og nybygg. 

Matopplevelser fra Numedal

Det pågår for tiden et kreativt arbeid for å bygge opp et eget mat-nettverk i Numedal. Numedal grenser til Hardangervidda i vest. Her er det mange små og noen store produsenter av lokalmat og råvarer i tillegg til flere som henter fisk og kjøtt fra fjellet.

I 2011 tok tre lokalmatprodusenter initiativ til et forstudium for å se på mulighetene for å danne et eget mat-nettverk i dalen. I april deltok over 50 interesserte mataktører på "Våronn-møte". I slutten av september var det "Innhøstingsmøte» som viser at numedøler bryr seg om lokalprodusert mat og lokalhistorie.

Prosjektet "Matopplevelser fra Numedal" har som mål å stifte et forpliktende nettverk innen utgangen av året. Et av målene med nettverket er å øke lønnsomheten til eksisterende produsenter og øke kjennskapet til Numedal som reisemål for gode matopplevelser. Et sentralt mål er også å øke antallet lokalmatprodusenter, utsalgssteder og serveringssteder som satser på lokalmat i et forpliktende nettverk.

Prosjektleder Liv Berven har jobbet aktivt med å presentere lokale matprodukter for restauranter også utenfor Numedal. Arbeidet med fokus på alternative måter å distribuere varer internt i Numedal og ut av dalen, er også godt i gang. Fylkesmannen i Buskerud har støttet prosjektet i mobiliseringsfasen, og Innovasjon Norge bidrar med midler fra Lokalmatprogrammet.