Fylkesnytt fra Finnmark 2/2012

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet. 

• Trainee i landbruket
• Samarbeid om bygdeutvikling mellom Finnmark og Arkhangelsk
• Skogfolk fra nord på 100-årsjubileum i Pasvik
• Jubileumsboka ”I tjeneste for skogen”
• Skogen i Finnmark er taksert, Skog-Norge er samlet til ett rike
• Inn på tunet – satsing på fokusgårdene er i rute

Trainee i landbruket

Første året i dette pilotprosjektet er nå gjennomført. Det har vært både spennende og utfordrende for deltakerne og for prosjektledelsen. Å utvikle noe helt nytt er krevende – hvordan skal vi gjøre dette, hva skal det inneholde, hvor og når skal hvem gjøre hva.

Fem gårdbrukere er med i prosjektet. De fungerer som mentorer for sine barn som er i opplæring. Det er laget utviklingsplaner for hvert enkelt bruk, en plan for opplæring på gården i tillegg til at de deltar på nettbasert agronomutdanning.

Formålet med hele prosjektet er å hindre at flere melkebruk blir lagt ned. Et tre-årig løp med grundig opplæring tror vi vil sikre en bedre overtakelse og trygghet i yrket for framtida. Å drive en så stor bedrift som gårdbruk er i dag, er krevende. Det er mye de nye driverne skal kunne, både praktisk og teoretisk.

Samtlige deltakere rapporterer om positive resultater, og er veldig glad for denne muligheten til å få en god overgang til neste generasjon. Etter tre år skal det være laget en mal som kan brukes i senere trainee-avtaler.

Prosjektet er i hovedsak finansiert av Innovasjon Norge med støtte fra Finnmark fylkeskommune og Fylkesmannen i Finnmark.

Kontaktperson: Åse Vøllestad, tlf 78 95 05 72.

Prosjektet ble avsluttet med et besøk i Ustyanskii kommune i august 2012.  Denne kommunen ligger 60 mil sør for Arkhangelsk by, og er etter russiske forhold en liten kommune med 31 000 innbyggere. Hovedstaden heter Okyabrskaya og har 10 000 innbyggere. Hovednæringen her er jordbruk og skogindustri.

Utbyttet har vært stort begge veier, vi har mye å lære av russerne, og de sier de lærer mye av oss. Russerne er stolte og flinke til å ta vare på gamle husflidstradisjoner og bruke dette aktivt i undervisning, men også i turismeøyemed. Hos oss har de sett interessante videreforedlingsmuligheter og bruken av gården som ressurs i mer enn primærproduksjon.

Deltakere fra Nord-Norge har vært i Arkhangelsk to ganger, og i 2011 var deltakere fra Russland på besøk hos oss. Under besøkene har det vært mange befaringer på landsbygda i begge land. Vårt siste besøk i Arkhangelsk ble avsluttet med et møte med den nye landbruksministeren i Arkhangelsk fylke, Yuri V. Gusakov. I Okyabrskii var det møte med ordfører, Dmitri Gaidukov.

Prosjektet er finansiert av Barentssekretariatet. Fullstendig rapport vil bli skrevet i løpet av høsten.

Kontaktperson: Åse Vøllestad, tlf 78 95 05 72.
  

Skogfolk fra nord på 100-årsjubileum i Pasvik

Nord-Norges skogsmannsforbund er en organisasjon for ansatte i offentlige og private skogstillinger i de tre nordligste fylkene. De ble stiftet i Tromsø i 1912, og feirer dermed 100 år i år. I midten av august samlet 75 deltakere seg til fagutferd og fest i Pasvikdalen i Finnmark. Statssekretær i Landbruks- og matdepartementet, Harald O. Buttedahl var en av gjestene som deltok på jubileet.

Forbundet samler sine medlemmer hvert tredje år og arrangementet går på rundgang mellom Nordland, Troms og Finnmark. Programmet i Pasvik var godt balansert mellom aktuelle skogbruksutfordringer i nord, historie fra Pasvikdalen og brunbjørnens liv i dalen. Skog og landskap presenterte også resultatene fra landsskogtakseringens arbeid i Finnmark (se egen sak).

Barskogene i Finnmark er preget av store arealer med skog i tynningsfasen. Omfattende hogster under og etter andre verdenskrig er en viktig årsak. Først var det tyske styrker som trengte virke til sin krigsmaskin som rullet østover. Under tilbaketrekkingen fra Finnmark ble alle hus brent, slik at det etter krigen var et stort behov for byggematerialer. Dette har gjort at det i dag er ca 200 000 daa furuskog i hogstklasse 3 og 4. Tynning i disse skogene pågår nå, og vil være viktig i mange år framover. I dag fyres det med skogsflis i Alta, og det er konkrete planer for å bruke skogsflis på Svanvik og på Garnisonen i Sør-Varanger. Når dette kommer på plass vil det være et virkesbehov i dalen på 6000 kubikk årlig.

Årsmøtet ble holdt 16. august med bla. valg av nytt styre for perioden, 2012-2015. Det nye styret består av Terje Dahl (Fylkesmannen i Troms) som leder, Ann-Hege Hanstad (Statskog Troms) og Magne Haugstad (Allskog).  Det er nå disse som skal arrangere neste utferd og årsmøte i 2015.

Det ble også vedtatt en uttalelse fra årsmøtet om mulighetene skogen gir for å binde klimagasser. Årsmøtet peker på at Regjeringens klimamelding foreslår økt skogplanting for å binde karbon i trevirke. Skogen i Nord-Norge har et stort potensial for økt karbonbinding ved riktig skjøtsel og økt planting. Dette forutsetter økonomiske virkemidler både til skogkulturtiltak og til å sikre tilgang til skogarealene gjennom skogsvegbygging og annen infrastruktur.  Midler til planlegging og organisering av arbeidet må også prioriteres.     

• Les hele uttalelsen og mer informasjon om NNSF på www.skogsmannsforbundet.com

Kontaktperson, avtroppende leder i NNSF Helge Molvig, tlf. 78 95 05 82.
  

Jubileumsboka ”I tjeneste for skogen”

I år har Nord-Norges skogsmannsforbund 100-årsjubileum, og i den sammenheng gir forbundet ut boka, ”I tjeneste for skogen – Nord-Norges skogsmannsforbund 1912-2012. Utgangspunktet for oppstarten var at skogfunksjonærene i landsdelen satt isolert med liten faglig og sosial kontakt seg i mellom. Skoginspektør Einar E. Nilsen tok da initiativ til et forbund for skogsfolk i nord.  Siden den gang har medlemmene samlet seg til fagutferd og årsmøte hvert tredje år i Nordland, Troms eller Finnmark. Boka beskriver aktiviteten i forbundet fra oppstarten i Tromsø til i dag. Den gir et bilde av årsmøteutferdene og den faglige utviklingen i skogbruket i landsdelen i denne perioden. Boka er ført i pennen av tidligere fylkesskogsjef i Nordland, Ørnulf Kibsgaard. Den kan kjøpes for kr 350,- ved å ta kontakt med boknemda i forbundet: Ørnulf Kibsgaard, mob. 480 59 859 Terje Dahl, tlf. 77 83 79 71 Helge Molvig, tlf. 78 95 05 82.

Skogen i Finnmark er taksert, Skog-Norge er samlet til ett rike

Landsskogtakseringen har i 100 år kartlagt skogens vekst og utvikling i Norge, men det er først nå at skogen i Finnmark er inkludert i arbeidet. Med fullføringen av Landsskogtakseringens takst i Finnmark, har Norge for første gang en oppdatert oversikt som omfatter hele landets skogareal. Resultatene fra Institutt for skog og landskap sin taksering viser at nesten 10 prosent av Norges skogareal befinner seg i Finnmark. Fylket har totalt 1 million hektar skog (1 hektar/ha = 10 mål = 10 000 m2). Det betyr at litt over 20 prosent av Finnmarks totalareal er skogkledd.

Det meste av skogarealet er bjørkeskog, omtrent 90 prosent, mens 10 prosent er furu. Hvert år vokser skogene i fylket med 220 000 kubikkmeter nytt trevirke, mens årlig hogst er på kun 20 000 kubikkmeter. Det betyr at det er et betydelig potensiale for økt uttak av skog i Finnmark.

Finnmarksskogen fordeler seg på 375 000 hektar produktiv skog og 659 000 hektar såkalt uproduktiv skog. Betegnelsen produktiv skog er en teknisk definisjon på et areal som produserer minst 1 kubikkmeter trevirke per hektar og år. Man sier gjerne at produktiv skog er det arealet man kan drive et regningssvarende skogbruk på. Dette skillet er noe kunstig i og med at alt skogareal produserer virke, og kan utnyttes ved gitte forutsetninger. For eksempel skjer mye av vedhogsten i Finnmark i "uproduktiv skog".

57 000 hektar er produktiv furuskog (utenom verneområder) og furua har et totalt volum på 1,68 millioner kubikkmeter uten bark. Volumet av lauvtrær på produktiv mark (utenom verneområder) beløper seg til 6,68 millioner kubikkmeter uten bark.

Hva er definisjonen på skog? Skog og landskap følger FAO sin skogdefinisjon som sier at skog er landområder hvor trekronene dekker mer enn 10 prosent av arealet, og der trærne vanligvis blir mer enn 5 meter høye.

Nøkkeltall for skogen i Nord-Norge
(Skog og landskap 2012)

	Nordland	Troms	Finnmark
Produktiv skog (inkludert fjellskog, verneareal etc.)	708 000 ha	475 000 ha	375 000 ha
Uproduktiv skog	452 000 ha	280 000 ha	659 000 ha
Totalt skogareal	1 160 000 ha	754 000 ha	1 034 000 ha
Volum u.b. i all skog	42,7 mill m3	22,2 mill m3	13,3 mill m3
derav gran	38 %	6 %	-
furu	10 %	12 %	20 %
lauvtrær	52 %	82 %	80 %
Årlig tilvekst i all skog	1,3 mill m3	0,48 mill m3	0,22 mill m3
derav gran	46 %	18 %	-
furu	8 %	12 %	30 %
lauvtrær	46 %	70 %	70 %

 

• Les mer i Skog og landskap sin publikasjon ”Nå teller han deg også – hele landets skogareal taksert”

For mer informasjon kontakt fylkesskogmester Helge Molvig, tlf 78 95 05 82 eller
seniorrådgiver ved Institutt for skog og landskap – Stein Tomter, tlf 64 94 97 71.

Inn på tunet – satsing på fokusgårdene er i rute  

Farmen i fokus er et regionalt utviklingsprogram som har som mål å styrke kompetansen hos utvalgte gårdbrukere innen Inn på tunet (IPT) for deretter å gi disse funksjoner som mentorer for andre IPT-tilbydere i fylket. Programmet skal videre være en katalysator for nettveksdannelse innen IPT næringen i Finnmark og det skal bidra til å styrke næringens omdømme og tillit hos kjøpere og brukere av tjenestene. Finnmark har i dag fire fokusgårder som deltar i programmet.

Tanken med programmet er at gårdene skal få tett veiledning og oppfølging slik at kompetansehevingen blir mest mulig skreddersydd. Siden starten våren 2011 har alle gårdene hatt veiledning/oppfølging fra landbruksavdelingen, og fått gjort en kartlegging av status og behov i forbindelse med utvikling og drift av en IPT-virksomhet. Tiltak er utarbeidet og handlingsplan for hver enkelt gård er laget.

Alle fokusgårdene gjennomførte høsten 2011 HMS-opplæring i regi av Landbrukets-HMS tjeneste, samt kurs i kvalitetssikring (Matmerk standard 11, Inn på tunet). Fokusgårdene har hatt nettverkssamling, deltatt på studietur og IPT-fylkeskonferanse høsten 2011.

Kartleggingen og videre tiltaksplan for fokusgårdene viste at alle hadde behov for mer opplæring innen markedsføring, prissetting og økonomi. Et bedriftsutviklingskurs ble i den forbindelse arrangert i Kirkenes mai 2012.  

8. og 9. oktober skal fokusgårdene igjen samles. Tema da vil blant annet være «Mentor og mentoring – hva er det?». I løpet av vinter/vår 2013 satser vi på at fokusgårdene får tildelt to gårder hver som de skal være mentorer for. Forhåpentligvis ser vi da også spirene til et IPT-nettverk i Finnmark.

• Les mer om satsingen på fokusgårder hos Fylkesmannen i Finnmark

Kontaktperson er rådgiver hos FM i Finnmark, Lise Aanesen, tlf 78 95 03 76.