Fylkesnytt fra Nordland 1/2012

Fylkesmannen i Nordland er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, blant annet med en artikkel om nedgang i tap av sau på utmarksbeite i Nordland i 2011.

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.   

• Nedgang i tap av sau på utmarksbeite i Nordland i 2011
• Skogsmaskinførere i fokus
• Hovedplan for skogsveier i Nordland
• Seminar om økologiske skolehager i Nordland 
• Nordland og nordnorge på Grüne Woche

Nedgang i tap av sau på utmarksbeite i Nordland i 2011

I Nordland har det vært mindre tap av sau på utmarksbeite i 2011 enn tidligere år.

Tallene fra miljøtilskudd til beitelag (tidligere organisert beitebruk) 2011 viser et tap av sau på 3,63 prosent (3,71 prosent i 2010), tap av lam på 9,33 prosent (11,3 prosent i 2010) og totaltap på 7,16 prosent (8,42 prosent i 2010) i Nordland. Totaltapet på utmarksbeite har altså gått ned for fylket samla. Vi må tilbake til 2004 for å finne så lavt totaltap i organisert beitebruk i fylket.

Det er også erstatta færre sau tatt av rovvilt i 2011 enn året før. Det ble erstatta til sammen 3540 sau og lam i 2011 mot 4476 i 2010. Det ble utbetalt ca 8,2 millioner kroner i erstatning for sau og lam i 2011 mot 9,7 millioner kroner i 2010. Vi må tilbake til 2003 for å finne færre sau og lam erstatta som drept av rovvilt i Nordland.

Det kan være flere årsaker til at tapene av sau til rovvilt ser ut til å ha blitt redusert i år. En av årsakene kan være et godt smågnagerår, som har gjort at jerv og gaupe har hatt god tilgang på andre byttedyr enn sau. En annen årsak kan være at antall rovvilt har blitt redusert i deler av fylket. Vi håper også at deler av nedgangen skyldes den betydelige satsingen som har vært på tapsforebyggende tiltak de siste årene.

Til tross for nedgangen er tapene fortsatt for høye og det fører til konflikter og dyrevernmes-sige utfordringer.

• Les mer om tap av sau og lam på beite og erstatning for tap til fredet rovvilt hos Fylkesmannen

Sau på beite (Foto: Tore Veisetaune, Fylkesmannen i Nordland)

 

Skogsmaskinførere i fokus

Skognæringen er avhengig av kompetente og velfungerende entreprenørbedrifter.  Entrepre-nører og maskinførere er på mange måter den utøvende part i dagens skogbruk og fortjener anerkjennelse for det stadig større ansvaret de bærer. Prosjektet «Økt verdiskaping i Nord-landsskogbruket» har rettet flere aktiviteter mot denne målgruppa og vil nå arrangere kurs i økonomisk kjøring og drivstofforbruk. Dette kurstilbudet fra Skogbrukets Kursinstitutt (SKI) er midt i blinken for prosjektet som har som mål å gjennomføre kompetansetiltak rettet mot entreprenører og arbeide for å øke kapasiteten på maskinlagene.

Som en del av prosjektet “Nasjonalt kompetanseløft for skogbrukets arbeidskraft” har SKI tatt i bruk kurskonseptet RECO (Rational Efficient Cost Optimization). Konseptet er utviklet ved Skogforsk i Sverige. Kursene handler kort fortalt om å fokusere på de rette tingene; kjøre effektivt og rasjonelt, rett planlegging og arbeidsmetode, innstillinger av maskin, samhandling i driftslaget, oppfølging og analyse. Kurset består av en felles teoridag og deretter veiledning ute i egen maskin for hver enkelt deltager.

Siden oppstarten i Norge høsten 2011 har 50 maskinførere deltatt på kurset og tilbakemel-dingene er svært gode. Evalueringen fra de første kursene er klar: Fornøyde deltakere sier at kurset «setter hjernen i sving» og øker bevisstheten. Å få oppfølging ute i maskinen er nyttig og effektivt for å finne bedre arbeidsmetoder og justere maskinen rett.

Fylkesmannen i Nordland ser frem til et samarbeid med SKI om kompetanseheving som kan bidra til økt effektivitet og lønnsomhet i skogbruket. Dette vil styrke bedriftene, bidra til å gjøre næringa mer attraktiv og dermed sikre arbeidskraft og bedre rekruttering.

• Les mer om kurstilbudet i Nordland hos Fylkesmannen

 

Hovedplan for skogsveier i Nordland

Med bakgrunn i Embetsoppdraget (LMD 21.2 skogbruk) 2008 skal Fylkesmannen bistå kommunene med å utarbeide hovedplaner for skogsveger for å ivareta vedlikehold, moderni-sering og utbygging av skogbrukets infrastruktur. Gjennom hovedplanarbeidet får vi kartfes-tet de fleste skogsveier i Nordland, samt gjort ei kommunevis vurdering av behovet for frem-tidige nyanlegg og ombygginger.

Det utarbeides hovedplaner for hele Kystskogbrukets dekningsområde fra Rogaland til Finn-mark. Kystskogbruket koordinerer arbeidet på landsbasis, og Fylkesmannen koordinerer i de respektive fylker. Gjennom et samarbeid med Statens Kartverk oppdateres geometri og egen-skaper i kartverkets vegdatabaser. Pr januar 2012 er 12 kommuner i Nordland godt i gang med hovedplanarbeidet, hvorav noen er nesten ferdigstilt.

Fylkesmannen i Nordland vil også i 2012 holde trykket oppe for å bistå utarbeidelsen av ho-vedplaner. Deretter vil det være ansvaret vårt å betjene et vedlikeholdsbehov.

• Mer informasjon om hovedplanarbeidet hos Fylkesmannen

  

Seminar om økologiske skolehager i Nordland

Fylkesmannen i Nordland arrangerte 10. februar et dagsseminar om økologiske skolehager i samarbeid med 4H Nordland. 30 deltagere fra skoler, skolefritidsordninger, gårdbrukere og andre hadde en inspirerende dag. På seminaret ble mulighetene for å bruke skolehager som en arena for læring om mat og kretsløp presentert. Dyrking av mat i barnehager var også et tema.

Tidligere hadde skolehagene stor utbredelse i Norge. Her fikk mange elever – ikke minst i de store byene – grunnleggende kunnskaper om hvor maten kommer fra. Slik er det ikke lenger.

I vår tid trenger vi mer enn noen gang gode undervisningsarenaer for å lære om prosessene i naturen, om hvor matvekster kommer fra og hvordan de ser ut og utvikler seg. Skolehage er en fin arena for tverrfaglige prosjekter og integrerer flere mål i Kunnskapsløftet gjennom praktisk arbeid. Skolen skal ha fokus på høy bevissthet rundt mat, riktig ernæring og fysisk aktivitet. I skolehagen lærer barn og unge om hvordan maten blir til, og ved å delta i arbeidet der får de verdifull kunnskap om kretsløp og sammenhenger i naturen og produksjonssystemene.

4H er nært knyttet primærnæringene og har tatt initiativ til skolehageseminaret og en desent-ralisert universitetsutdanning om etablering og drift av skolehager, som etter planen skal fore-gå i Nordland i 2013-2014.
  

Nordland og nordnorge på Grüne Woche

Nord-Norge deltok tungt på årets Grüne Woche i Berlin. For første gang var hele Nordnorge invitert til å delta som region med egen stand på messa. Gjennom et samarbeid mellom de tre nordnorske fylkene deltok ca. 20 utstillere fra landsdelen. Utgangspunktet var å vise fram det mangfoldet Nordnorge har å by på av mat og reiseliv, landbruk og sjømat.

I tillegg til deltakelse på messa ble det lagt opp til og gjennomført en studietur for etablerte småskala matprodusenter i Nordland. Formålet med turen var å gi produsentene en mulighet til å hente inspirasjon og ideer til egen produksjon, samt å knytte kontakter med andre produ-senter i fylket og landsdelen. Turen hadde hovedfokus på selve messen, og det mangfoldet som er representert der, men det var også lagt inn et besøk på KaDeWe, som er et stort vare-hus i sentrum av Berlin, og som har en hel etasje med delikatesser innenfor alle varegrupper. Et eldorado for alle matinteresserte!

I tillegg til studiebesøket fra Nordland hadde også Troms og Finnmark lagt opp til studieturer for personer fra de respektive fylkene. Vi bodde på samme hotell og samkjørte noen aktivite-ter og dette ga turen en ekstra dimensjon i forhold til å utvide muligheten for å knytte kontak-ter med andre produsenter i hele landsdelen.

Deltakelse på en stor forbrukermesse er krevende. Mange utstillere, et stort areal og mange besøkende fordrer at den besøkende har avklart egne behov og er bevisst på hva man ønsker å oppnå med messebesøket. Deltakerne fra Nordland har gitt uttrykk for at de er fornøyd med turen og sitter igjen med nyttige inntrykk og erfaringer, og nye kontakter i eget fylke og i landsdelen for øvrig. Turen var en aktivitet knyttet til fylkesmannens matprosjekt Nordland – en kulinarisk opplevelse.

• Les mer om prosjektet hos Fylkesmannen