Fylkesnytt fra Oppland 2/2012

Fylkesmannen i Oppland er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, blant annet med en artikkel om verdiskapingsrapporten som gir grunnlag for drøfting av framtida for Opplandslandbruket.

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet. 

• Verdiskapingsrapport gir grunnlag for drøfting av framtida for Opplands-landbruket
• Kosthold på timeplanen
• Oppland godt i gang med arbeidet med Regionalt bygdeutviklingsprogram, RBP
• Opplandslandbruket RULLer
• Skogsbilveifokus i Oppland
• Organisert beitebruk i Oppland
   

Verdiskapingsrapport gir grunnlag for drøfting av framtida for Opplandslandbruket 

Sysselsetting og verdiskaping i landbruket i Oppland med ringvirkninger er grundig kartlagt i en rapport laget av Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, Østlandsforskning og Trøndelag FOU.

Primærlandbruket i Oppland sysselsatte i 2010 omlag 5.600 personer. Dette tilsvarer nærmere 7 prosent av sysselsettingen i Oppland. Bare Nord-Trøndelag har litt større andel. Landbruksbasert industri sysselsatte 2.400 personer. Medregnet ringvirkninger gir primærnæringene grunnlag for 12.000 sysselsatte. Dette tilsvarer 14 prosent av sysselsettingen i fylket. Selv om sysselsettingen i primærlandbruket går ned, til dels drastisk, er den samlede sysselsetting i landbruksbasert virksomhet fortsatt av stor betydning.

Verdiskapingen samlet for primærlandbruket utgjør 2,3 milliarder kroner årlig, fordelt på i underkant av 1,5 milliarder kroner i jordbruket, nesten 0,5 milliarder kroner i skogbruket og i underkant av 0,4 milliarder kroner i tilleggsnæringer. Mer enn 50 prosent av brukene driver med tilleggsnæringer, som gir et ikke ubetydelig bidrag til verdiskapingen.

Den nye landbruks- og matmeldinga fastlegger at matproduksjonen skal økes med 20 prosent innen 2030. Også for skogbruket er det ambisiøse mål om økt aktivitet. Det er offensivt, og gode mål for Oppland og opplandslandbruket. Kartleggingen dokumenterer at landbruk og landbruksbasert virksomhet er en av bærebjelkene for Oppland i økonomisk forstand. Vi har dermed et godt grunnlag for videre satsing. Økt matproduksjon innebærer at det er behov for alle som vil være matprodusenter i Oppland.

Rapporten peker på tre ulike mulige strategier for veien videre;

1. Fokus på volumorientert landbruk (volum strategi)
2. Fokus på å generere merverdi av landbruksproduktene basert på økt kvalitet, videreforedling og markedsføring (verdikjede strategi)
3. En tredje strategi er utvidelse av produktspekteret med nye tjenester som turisme, energiproduksjon, Inn på tunet m.m. (bredde strategi)

Valg mellom disse strategiene - eller vektlegginger og kombinasjoner av disse - blir viktig i avklaringene som skal gjøres når Oppland skal legge planer for landbruket framover.
 

Kosthold på timeplanen

Tirsdag 18. september var det endelig duket for foredrag med overlege og 6-barnsmor Berit Nordstrand på Hadeland. Hele dagen sto i kostholdets tegn, og over 800 personer fikk gleden av å høre om hvordan maten påvirker kroppen vår, og hva vi kan gjøre for å oppnå optimal helse gjennom ren og naturlig mat.

Foredragsholderen Berit Nordstrand sverget til rene økologiske råvarer, regnbuens farger av frukt og grønt, mørk sjokolade og nøtter til kveldskosen, mindre kjøtt og mer fet fisk, byggryn eller potet med skall istedenfor ris. Brus, ferdigpizza og annen industri-mat mangler mye av næringsstoffene kroppen trenger. Hun illustrerte byggesteinene i det vi spiser og hvordan de brukes av de forskjellige organene i kroppen.

Det ble holdt to foredrag for elvene fra ungdomsskolene på Hadeland og videregående skole, samt et kveldsforedrag for foreldre og andre interesserte. Stemningen var god fra første til siste minutt og folk bidro til stemningen med latter og applaus. Flere fikk et ord med Berit Nordstrand etter foredraget og boka hennes gikk som varmt hvetebrød.

Arrangørene har fått gode tilbakemeldinger av både unge og voksne i etterkant av arrangementet. 

Arrangører: 4H Oppland v/ Reidun Bjørlien og Ingrid Bardal, og Mandy Häger og Kristin Swärd fra Landbrukskontoret for Hadeland /prosjekt Jøtt Godt!- økologisk mat fra Hadeland.

Sponsorer: Sparebanken 1 Ringerike-Hadeland, Fylkesmannen i Oppland og Oppland Fylkeskommune.
    

Oppland godt i gang med arbeidet med Regionalt bygdeutviklingsprogram, RBP

Landbruks- og matdepartementet har gitt føringer for utarbeidelse av Regionalt bygdeutviklingsprogram som skal være klart fra 1.1.2013. I Oppland er det nedsatt ei arbeidsgruppa som arbeider med saken.

Arbeidsgruppa består av personer fra det regionale partnerskapet: Fylkesmannen, fylkeskommunen, Innovasjon Norge og næringsorganisasjonene. Invitert er også representanter fra Valdres og Nord-Gudbrandsdal siden disse har egen forvaltning av regionale BU-midler.

I Regionalt bygdeutviklingsprogram skal det lages strategier for forvaltningen av betydelige midler i Oppland. Her inngår disse ordningene med tilhørende tildelinger (2011-tall):

Regionalt næringsprogram (RNP)
BU-tilskudd til Fylkesmannen – utvikling og tilretteleggingsmidler	2,93 millioner kroner
BU-tilskudd til Innovasjon Norge – bedriftsretta	20,14 millioner kroner
BU-tilskudd til Valdres – utvikling og tilrettelegging	0,84 millioner kroner
BU-tilskudd Valdres – bedriftsretta	5,79 millioner kroner
BU-tilskudd til Nord-Gudbrandsdal – utvikling og tilrettelegging	1,13 millioner kroner
BU-tilskudd  til Nord-Gudbrandsdal – bedriftsretta	7,80 millioner kroner
Sum BU-tilskudd	38,63 millioner kroner

 

Regionalt miljøprogram (RMP)
RMP-tilskudd (2011 mottok 3700 gardbrukere dette)	54,2 millioner kroner
SMIL-ordningen (fordelt på kommunene)	10,2 millioner kroner
Info- og utviklingstiltak om miljø/kulturlandskap	0,31 millioner kroner
Sum RMP-midler	64,71 millioner kroner

 

Tilskudd til skogsveger og taubane
(bevilga til kommunene pr september 2012)	5,88 millioner kroner
Tilskudd til skogbruksplanlegging	2,33 millioner kroner
Sum skogtilskuddsmidler	8,18 millioner kroner

 

Opplandslandbruket RULLer

Prosjektet Rekruttering, Utdanning og Likestilling i Landbruket, forkorta til RULL, er snart ved vegs ende. Oppland fylkeskommune er prosjekteigar og samarbeider med Fylkesmannen i Oppland, Oppland bondelag, Oppland bonde- og småbrukarlag og Skogbrukets kursinstitutt.

Prosjektet har jobba med fem ulike innsatsområde og har oppnådd mange gode resultat! Her kjem ein kort oversikt over nokre tiltak og resultat i prosjektet:

• Det er utvikla nye 3-årige opplæringstilbod innan naturbruk.
• 70 kvinner har deltatt på inspirasjonsseminar for kvinner i landbruket.
• Det er utvikla og prøvd ut tre fagkurs som gjev studiepoeng for dei som ønsker å ta eksamen. Dette er eit samarbeid mellom Høgskolen i Hedmark, Geno og Norsvin.
• Det er utvikla og delvis prøvd ut tre høgskulekurs innan traktorteknikk, HMS ved bruk av landbruksmaskiner og bonden som bedriftsleiar.
• 63 vaksne er i gang med ”vaksenagronom” som er eit tilbod om agronomutdanning for vaksne. 35 står på venteliste.
• Det er gjennomførd ei elevundersøking i ungdomsskulane. Resultatet syner at kun 20 prosent av elevane har god kjennskap til utdanningstilboda innan naturbruk, 20 prosent har ingen kjennskap, og resterande har høyrd om tilbodet utan at dei veit meir om utdanninga.
• Det er utarbeidd materiell for å profilere naturbruksutdanninga.
• Skolering av rådgjevarar i både ungdomsskular og vidaregåande skular er gjennomført, bl.a. med utferd til Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås.
• Dei mange og ulike kurstilboda til landbruket er kartlagt.

Prosjektet blir avslutta med ei samling 7. – 8. november der alle involverte er invitert, og der deltakarne er med og bestemmer korleis RULL skal vidareførast. Det som er sikkert er at tilbodet om ”vaksenagronomen” blir vidareført neste år.

• Meir info om Oppland fylkeskommune si satsing på landbruk og om RULL 

 

Skogsbilveifokus i Oppland

Denne sommeren har Mjøsen Skog sammen med Fylkesmannen i Oppland, kartlagt tilstanden på skogsbilvegnettet i Lillehammer- og Gjøvik/Toten – regionen. I tillegg er det blitt kartlagt 3 kommuner i Akershus. Seks skogstudenter fra Campus Evenstad, Høgskolen i Hedmark, har jobbet med veiregistreringen, og disse har gjort en god jobb!

Viktig dokumentasjon
Intensjonen med veiregistreringene var å få til en solid dokumentasjon på skogsbilveistatusen i Oppland. Dokumentasjonen skal videre brukes for å få til bedre vedlikehold og mer opprusting av skogsbilveiene. Både skogeierlagenes tillitsvalgte, skogbrukslederne og skogbrukssjefene må ha fakta om statusen i sin kommune. Denne kunnskapen sammen med dokumentasjon om hvor skogressursene står, kan medføre at det blir enklere å motivere skogeierne til å investere i veg.

Rekruttering til skognæringen
En annen hensikt med å benytte studenter til å utføre jobben, er å knytte bånd til skognæringen på et tidlig tidspunkt i studietiden, og muligens inspirere til videre studier innen faget. Vi sliter i dag med at det utdannes for få skogbrukere i Norge, og da er det veldig viktig at både det offentlige- og det private næringslivet kan tilby relevante sommerjobber.  Erfaringen fra dette prosjektet er at studentene under kyndig veiledning og oppfølging, har levert et meget tilfredsstillende arbeid.

Veien videre
I disse dager jobber vi med å evaluere årets registrering, og har nå fått drahjelp fra både Statens kartverk på Hamar og SLF til se på hvordan vi skal arbeide videre med både registrering, forvaltning og bruken av disse viktige dataene. 

Fagsamling om fornyet bruk av eldre landbruksbygninger 31. oktober

Fylkesmannen i Hedmark og Oppland har sammen med Mjøsmuseet invitert til en fagsamling om fornyet bruk av eldre landbruksbygninger 31. oktober 2012. Samlingen foregår på Peder Balke-senteret ved Kapp på Østre Toten. Deltakerne skal også besøke tre garder med bygninger der fornyet bruk i aktiv landbruksvirksomhet er gjennomført eller under vurdering.

• Her finner du invitasjonen med program for dagen (pdf, 521 Kb)

Samlingen er en del av prosjektet med samme navn. Her kan du lese mer om prosjektvirksomheten som avsluttes i 2012. Ett av målene med samlingen er å undersøke om det er interesse for å etablere et nettverk for de som arbeider med og har interesse for fornyet bruk av eldre landbruksbygg i innlandsfylkene.

Påmelding gjøres til stig.horsberg@fmop.no innen 24. oktober. Deltaking er gratis.

• Se nettsiden om prosjektet (i  2. avsnitt)
    

Organisert beitebruk i Oppland

Beitelag i Oppland
Det er i dag 125 beitelag i Oppland. 67 lag organiserer sau, storfe, geit og hest, 43 lag kun sau og 15 lag kun storfe. Medlemstallet er fra 2 til 130 per beitelag. I tillegg til størrelse på medlemsmassen varierer beitelagene i struktur, arbeidsoppgaver og type beiteområder. De er blitt utformet etter lokale forhold og tradisjoner.

I utmarka beiter 235 000 søyer og lam, 38 000 storfe, 5 500 geiter, 1000 hester og 18 000 tamrein (tall fra 2011). Forverdien av dette utmarksbeite er beregnet til kr.150 millioner. 98 prosent av all sau som blir sluppet på utmark er organisert i beitelag. For storfe er andelen 40 prosent. Utnyttelsesgraden er beregnet til vel 60 prosent av antatt kapasitet i fylkets utmark.

Organisasjonsform for beitelag
Det har lenge vært kjent at beitelag som er organisert som BA(begrensa ansvar) må endre organisasjonsform innen 1. januar 2013. Beitelaga kan velge organisasjonsformen forening eller samvirkeforetak SA.

Beitebruksprosjektet i Oppland har laget en informasjonsfolder som er sendt ut til alle beitelag og kommuner i Oppland.

• Her kan du lese om det formelle rundt foretaksform, samt få eksempler på ulike modeller for organisering av beitelag i Oppland (pdf, 848 Kb)

Dette er paraplymodeller (beitesamlag/avløserlag) og beitelag med separate tiltaksdeler (sankelag/roder).

Norsk Sau og Geit har i forbindelse endring av organisasjonsform utarbeidet forslag til nye beitelagsvedtekter samt en veileder. Vedtektsforslagene er tilpasset forening, SA uten andelsinnskudd og SA med andelsinnskudd. Se www.nsg.no

Velger et "BA-beitelag" overgang til SA, beholder laget samme organisasjonsnummer. Laget må betale en omregistreringsavgift. Velger et ”BA-beitelag” å bli forening, må beitelaget først legges ned og så opprettes på nytt som forening. Det betyr nytt organisasjonsnummer som må sendes til kommunen, Fylkesmannen og bank m.m.

Avlingssvikt 2011:
Oppland ble som kjent rammet av flom i 2011. I tillegg til en nedbørrik sommer førte dette til mange søknader om erstatning for avlingssvikt. For 2011 mottok Fylkesmannen i underkant av 400 søknader.

En stor søknadspågang krevde ekstra arbeidsinnsats både fra kommuner og Fylkesmann. Kommunene bidro med å registrere mest mulig i ELF-systemet og skanne dokumenter så saksbehandlingen kunne gå raskest mulig ved landbruksavdelingen hos Fylkesmannen. Søknadene var i all hovedsak ferdigbehandlet pr 1. juni og da var det innvilget over 12 millioner kroner til erstatning for avlingssvikt.

30 prosent av søkerne fikk ikke innvilget søknad om erstatning. Dette skyldes som regel at avlinga i fjor ikke ble mindre enn 70 prosent av beregnet gjennomsnittlig avling. Ordningen har som kjent en egenandel på 30 prosent. I tillegg har ordningen en minste utbetalingssum på 5 000 kroner. Søknadene fordelte seg slik på ulike produksjoner:

• Grovfôr (gras) 43,1 prosent
• Korn 50,4 prosent
• Poteter 3,4 prosent
• Grønnsaker 1,0 prosent
• Bær 2,1 prosent

Gudbrandsdalen som var mest berørt av flom hadde som ventet også flest søknader om erstatning for avlingssvikt, Sel kommune hadde flest søknader 55 stk.

Ellers var den geografiske fordelingen av søknadene slik:

• Gudbrandsdalen 58 prosent
• Gjøvik, Land og Toten 22 prosent
• Hadeland 13 prosent
• Valdres 7 prosent