Fylkesnytt fra Oslo og Akershus 1/2012

Fylkesmannen i Oslo og Akershus er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, blant annet med en artikkel om Flittige husdyr som er på "beitejobb" i bynære strøk.
 

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet. 

• Flittige husdyr "på beitejobb" i bynære strøk
• Skolehager – en pedagogisk oase
• Mer økologisk i storhusholdningen
• Ny giv i grønnsaks- og potetproduksjon
• Kulinariske reiseruter i Oslofjordregionen
• Miljøtiltakene i jordbruket evalueres
• Matjord blir til byggeområde
   

Flittige husdyr ”på beitejobb” i bynære strøk

Med bakgrunn i felles ønsker om økt beitebruk på arealer i og omkring Oslo, har Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Norges Vel og Bymiljøetaten i Oslo kommune og innledet et samarbeid for økt fokus på beiting og kulturlandskap.
Hensikten med denne satsingen er å profilere og synliggjøre det bynære landbruket ved å opptre sammen om de positive verdiene av å ha dyr på beite.

Mange arealer ble i tidligere tider slått eller beitet med sau, ku og hest og førte til et høyt mangfold av planter og dyr. Nå er mange plasser fraflyttet eller husdyrholdet og jordbruksdriften er avviklet. Dette gjelder også for bynære gårdsbruk. Beitedyra skal nå være med å åpne opp kulturlandskapet som trues av gjengroing, og det biologiske mangfoldet kan ivaretas. Synlige beitedyr i landskapet kan gi mange mennesker en estetisk opplevelse og barn og unge får mulighet til dyrekontakt og nærmere kjennskap til landbruket. Vi håper samarbeidet kan bidra til mange gode møteplasser mellom dyr og mennesker og være til glede for store og små i landets mest befolkningstette område.
Samarbeidet har foreløpig resultert i disse planlagte tiltakene:

• Utarbeide en Informasjonsfolder om kulturlandskap og beiting
• Gi ut en felles oversikt, en Beitekalender, over fagmøter og møteplasser med beitefokus
• Øke beiteandelen og etablere en fast tilsynsperson i Beitepatruljen
• Legge til rette for kontakt mellom dyreeier og beiteeier på Beitebørsen
• Profilere satsingen på interne nettsider
   

 

Skolehager – en pedagogisk oase

Skolehagene er igjen aktuelle. De har fått nye former og funksjoner, og blomstrer opp på stadig flere skoler rundt i hele landet.

Vår tid trenger mer enn noen gang gode undervisningsarenaer for å lære om prosessene i naturen og om hvor maten kommer fra. Skolehagene er i denne sammenheng et spennende og unikt konsept som skal skape økt interesse, engasjement og innsikt i veien fra frø til mat og helse. Skolehagene i Oslo og Akershus gir mange bybarn nærhet til matproduksjon, matlaging og matkultur.

Skolehage er en godt egnet arena for tverrfaglige prosjekter og kan brukes til å oppfylle en lang rekke mål i Kunnskapsløftet gjennom praktisk arbeid. Det er i dag et stort fokus på bevissthet rundt mat, riktig ernæring og fysisk aktivitet. I skolehagen lærer barn og unge om prosessen knyttet til hvordan maten blir til, og ved å delta i det praktiske arbeidet får de i tillegg til fysisk aktivitet også verdifull kunnskap om kretsløp og sammenhenger i naturen. Skolehagen kan gjerne ligge på skolens område, eller på Geitemyra parsellhager, eller på et gårdsbruk i nærheten av skolen.

Det er på denne bakgrunn at Fylkesmannen i Oslo og Akershus har igangsatt et prosjekt for å dokumentere utbredelsen av skolehager i Oslo og Akershus. Prosjektet inkluderer forslag til tiltak for å støtte opp under og videreutvikle skolehage virksomheten. Marianne Leisner i Gaia Tjøme og Linda Jolly ved Universitetet for Miljø- og biovitenskap gjennomfører prosjektet.
  

Mer økologisk i storhusholdningen

Det er gode utsikter til at storhusholdninger vil øke forbruk av økologiske råvarer fremover. Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Fylkesmannen i Østfold samarbeider nå om prosjektet ØQ – Økologiske foregangsfylker, med en målsetting om et større forbruk av økologiske råvarer.

Siden 2010 har ØQ jobbet med ulike pilotkjøkken som har deltatt på kompetansehevende kurs, både inspirasjons- og praktiske matlagingskurs. ØQ skal veilede og inspirere storkjøkken til å øke andelen økologiske råvarer i menyen.

Høsten 2012 vil matforskningsinstituttet Nofima, Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) og ØQ samarbeide om en regional seminarrekke der de tre partene vil bidra med ulike moduler i et helhetlig veiledningstilbud vedrørende økologisk mat. Målet er å øke kunnskapen om anskaffelse og introduksjon av økologisk mat i storhusholdning. Det legges opp til et samarbeid med Fylkesmennene for å tilpasse innholdet i det enkelte seminar til lokale/regionale forhold.

ØQ er opptatt av:
God mat og gode råvarer
Sesongbaserte menyer
Mindre svinn
Oppnå 15 % eller mer økologisk råvareandel

I 2012 vil ØQ fortsette å veilede storkjøkken i både kommunale og statlige virksomheter i Oslo, Akershus og Østfold. I veiledningsprosessen informerer ØQ om bærekraftige menyer, og inspirerer kjøkkenansatte og bespisende i kantiner og i kjøkken i andre virksomheter til å velge råvarer som gjør godt for både deg og miljøet. Ønsker du at din kantine skal bli en ØQ – kantine gå inn på www.øq.no for mer informasjon.

Fakta:
For å nå regjeringens målsetting om at 15 prosent av matproduksjonen og matforbruket skal være økologisk i 2020 ble det i 2010 utnevnt fem foregangsfylkeprosjekter som skulle jobbe på ulike måter for å bidra til å nå målene. Regjeringen har også antatt 11 miljømål som beskriver kvaliteten og tilstanden i miljøet som er bærekraftig på sikt. Minst seks av de nasjonale målene påvirkes positivt av et økologisk landbruk og forbruk. Jordbrukets miljøorientering påvirkes på sin side av de valg av mat vi forbrukere gjør.

Ny giv i grønnsaks- og potetproduksjon

Forbruket av grønnsaker har økt betydelig over lang tid. Det er derfor et stort potensial for økning av grøntproduksjon. Fylkene Østfold og Akershus har gunstig jordsmonn og klima med nærhet til markedet, men har i liten grad utnyttet dette potensialt.

I de siste ti årene er potetproduksjonen i Østfold blitt redusert med ca. 40 prosent. Antall potetdyrkere i Østfold er redusert med 70 prosent i samme periode. Det betyr større potetareal per bonde, men likevel er nedgangen svært bekymringsfull. I Akershus har arealet med poteter økt med ca 1000 dekar i samme periode, mens antall dekar grønnsaker har hatt en nedgang.

I begge fylker har det vært betydelige strukturendringer i de ti siste år. Antall potetdyrkere i Akershus var i 2000 på 239 mot 70 i 2011. Innen grønnsaksproduksjon er ca 40 prosent av foretakene i Akershus blitt borte i samme periode. Vi ser også en stor utfordring i rekruttering til grøntsektoren.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus har nå sammen med Fylkesmannen i Østfold, Innovasjon Norge og Østfold Fylkeskommune tatt initiativ til en forstudie for å avklare utfordringer og muligheter langs hele verdikjeden i potet- og grønnsaksproduksjonen. Forstudiet skal legge grunnlag for å vurdere en videre innsats for å styrke og utvikle potet- og grøntproduksjonen i våre fylker. Norges Vel gjennomfører denne forstudien første halvår 2012.

Kulinariske reiseruter i Oslofjordregionen

I fylkene Østfold, Oslo, Akershus, Buskerud og Vestfold jobber man nå sammen om å utvikle kulinariske reiseruter på tvers av fylkesgrensene i Oslofjordregionen.

Destinasjonsselskapene i regionen sitter i førersetet for arbeidet med Visit Horten som prosjekteier og -ansvarlig.

Reiserutene skal være synlige sammen med en rekke andre produkter på en felles nettportal for Oslofjordregionen, sier reiselivssjef Kristin Løkeberg i Visit Horten. Oslofjordplanleggeren skal hjelpe turister til å finne aktiviteter, opplevelser og overnatting for alt fra en dag til en uke. Arbeidet med reiserutene er godt i gang, og vi håper å være på nett i løpet av ett års tid, forteller Løkeberg.

Prosjektet har fått midler fra blant annet Handlingsprogram for grønt reiseliv, og noen foreløpige reiseruter ble testet ut under Oslofjordregionens deltakelse på Grüne Woche 2012 i Berlin i januar. Reiserutene ble godt mottatt av både publikum og utstillerne som solgte regionen på messen. Framover skal vi jobbe med videreutvikling av rutene, i tillegg til markedsføring og distribusjon, fortsetter Løkeberg.

Fylkesmennenes landbruksavdelinger rundt Oslofjorden støtter prosjektet. Vi ønsker å bedre integrere vårt arbeid med grønt reiseliv inn i regionens øvrige reiselivssatsing, sier prosjektleder for Oslofjordregionen på Grüne Woche, Kjersti Grøndahl. Vi jobber for å fremheve et helhetlig reiseliv hvor matopplevelser og det landbruksbaserte reiselivet er en naturlig del av regionens reiselivstilbud, avslutter Grøndahl.

Miljøtiltakene i jordbruket evalueres

Gjeldende Regionalt miljøprogram for landbruket i Oslo og Akershus går ut i år. Arbeidet med å evaluere programmet for perioden 2013 – 2016 er satt i gang.

Hovedfokuset i vårt program er å redusere forurensning fra landbruket og bevare verdier i kulturlandskapet. Målsettingen for arbeidet er økt målretting av miljøarbeidet i landbruket, synliggjøre landbrukets miljøinnsats og bidra til økt forankring av miljøarbeidet både regionalt og lokalt. Fylkesmannen har ansvaret for denne oppgaven. Ambisjonen er å ha et høringsforslag for RMP 2013 – 2016 klart før sommeren.

Regionalt miljøprogram ble innført fra 2004. Det er den 3. programperioden som forberedes. Virkemidlene er godt innarbeidet og tiltaksgjennomføringen for de tiltak som er prioritert har vist en økende tendens gjennom hele perioden. Hovedprinsippene for rulleringen er at den ikke skal være for omfattende, at det som fungerer godt skal videreføres og at virkemidlene skal være stabile og forutsigbare. For 2012 disponerer Oslo og Akershus en ramme på 52.9 mill kroner. Rammene har og vært økende de senere år.

Hovedutfordringen i miljøprogrammet er å bidra til at målene i vannforskriften nås. RMP har også virkemidler i forhold til å ivareta kulturlandskapet. Arbeidet skjer i nært samarbeid med næringsorganisasjonene i landbruket og det regionale partnerskapet.

Den 23. mars ble det arrangert et felles innspillsmøte for Oslo, Akershus og Østfold. Resultater fra evalueringer og alle innspill som er kommet inn legges til grunn for høringsforslaget. Alle som har interesser i arbeidet vil få muligheten til å gi uttalelse til forslaget. Fylkesmannens plan er å fatte endelig beslutning om nytt RMP innen utgangen av november for oversending til sentral godkjenning. 

 

Matjord blir til byggeområde

I Oslo og Akershus ble det omdisponert 310 dekar dyrket jord i 2011, viser foreløpig tall fra kommunene. Omdisponeringen er på omtrent samme nivå som i 2010. I tillegg til dyrket jord ble 530 dekar dyrkbar jord omdisponert til annet formål enn landbruk i Oslo og Akershus i 2011. Omdisponeringen skjer mest til bolig-, nærings- og samferdselsformål.

I hele landet ble det omdisponert 6 067 dekar dyrket jord til andre formål enn landbruk i 2011. Dette er den laveste registrerte omdisponeringen av dyrket jord siden registreringene startet i 1976. Omdisponeringa av dyrket jord er redusert de siste årene.

Fylker som har høye tall for omdisponering er Rogaland, Buskerud, Oppland og Sør-Trøndelag. Disse fylkene står for 53 prosent av all omdisponert dyrket jord i landet i 2011.

Dette går fram av de foreløpige KOSTRA-tallene fra Statistisk sentralbyrå, publisert 15. mars. Endelige tall vil foreligge i juni 2012.

KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et rapporteringssystem for kommunene og brukes på nasjonalt nivå. Systemet benyttes for å rapportere informasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområde i hver enkelt kommune.

Nasjonalt jordvernmål
Det nasjonale målet for jordvernpolitikken som ble fastsatt i 2004, er i den nye landbruksmeldingen som ble lagt fram i desember 2011 videreført og konkretisert ved at den årlige omdisponeringen av dyrka mark skal holdes under 6 000 dekar.

Hvert dekar nedbygd kornjord fører til 1000 færre brød på bordet. I teorien kan 300 daa fulldyrka jord gi korn nok til ca 300 000 brød årlig, dvs mat til over 1000 mennesker pr år.