Fylkesnytt fra Østfold 2/2012

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.

• Kalnes– økologisk spydspiss
• Rotvekster fra Østfold
• Guldkorn – nettverk for matnæringen i Østfold
• Uteareal for økologisk fjørfe 
• Ekstratildeling av midler til opprusting av skogsbilveier 
   

Kalnes– økologisk spydspiss

Kalnes videregående skole i Sarpsborg har nå lagt om hele produksjonen til økologisk drift. Med 1424 daa jord, er de kanskje det største enkeltbruket i Norge med økologisk drift. 

Kalnes videregående skole er en av landets eldste fagskoler i landbruksfag. De har siden oppstarten i 1870 drevet aktivt skolegårdsbruk. Fylkestinget har også innvilget midler til bygging av nytt fjøs til de 90 økologiske melkekyrne. Dette er veldig positivt med tanke på målet om å nå 15 prosent økologisk produksjon innen 2020. Sarpsborg er med drøye 75000 daa dyrket jord i drift den nest største jordbrukskommunen i Østfold. 13,4 prosent av arealet eller vel 10.000 daa ble drevet økologisk i 2011, og 30 prosent av melkeproduksjonen i kommunen er økologisk. 

Rotvekster fra Østfold

Rotgrønnsaker har lenge vært en viktig produksjon for mange Østfold-bønder. God jord og godt klima legger til rette for det. Med økonomisk støtte fra Fylkesmannens landbruksavdeling i Østfold og Oslo & Akershus og Innovasjon Norge pågår nå prosjekter for å utvikle denne produksjonen med nye og gamle rotvekstkulturer.  

Med stor interesse i markedet er jordskokk en spennende vekst. Landbruksrådgivingen SørØst og Grønt pakkeri Øst har i sitt jordskokkprosjekt mål om å øke den norske produksjonen av jordskokk. I samarbeid med lokale produsenter jobber landbruksrådgivingen nå med utprøving av sorter, dyrkingsteknikk, lagringsforsøk, sykdomsbekjempelse, reduksjon av svinn og kompetansebygging. Parallellt jobber Grønt pakkeri med utfordringene som kommer etter at produsentene har solgt råvarene. De ser blant annet på utvikling av emballasje, lagring, inulininnhold etter frysing og jordskokk til industrimarkedet. Et annet prosjekt jobber med dyrking av havrerot, pepperrot og kardeborrerot. 

I slutten av august arrangerte Opplysningskontoret for frukt og grønt tur til Østfold for å se på nettopp rotvekster, både gamle og nye. Siri og Øyvind Paulshus i Rygge kunne vise frem jordskokkåkeren sin. Grønt pakkeri pakker jordkokkene som går videre til Bama, som mener det norske markedet er mottakelig for 70 tonn jordskokk årlig. Paulshus prøver seg frem og har blant annet vært i Danmark for å lære mer. I høst arrangeres det studietur til Sverige.  Roy Hasle i Rygge dyrker persillerot, pastinakk, og ulike typer beter. Som nyere vekster har han nå store felt med pepperrot, havrerot og kardeborrerot. Havrerot er blitt en favoritt i kokkemiljøer og er nominert til ”årets nykommer” i konkurransen Det norske måltid! 

Guldkorn – nettverk for matnæringen i Østfold

Etter mye arbeid dannet et formelt nettverk for matbransjen i Østfold. Navnet er ”Guldkorn” og målsettingen er ikke mindre enn at Østfold skal bli Norges sterkeste region innen mat og drikke. 

”Guldkorn” skal være en interesseorganisasjon, møteplass og koordinator for bedrifter langs hele matbransjens verdikjede i fylket. Forumet vil bidra til å kunne utvikle og utnytte fylkets matkammers på tvers av alle innsatsområder og nivåer. De vil jobbe for produktutvikling, synliggjøring og markedsføring, samt innovasjon forskning og rekruttering. Like viktig er samarbeid med andre; som reiselivet, ”Matfold” og andre matmesser og –festivaler. Mange bedrifter langs hele verdikjeden er med, men ”Guldkorn” jobber nå for å få med seg enda flere. – Vi trenger både de store og de små mat- og drikkeprodusentene! 

Å øke fylkets stolthet gjennom å bli synlige og skape en felles identitet er ett av mange arbeidsoppgaver interimstyret arbeider med i disse dager. Interimstyret består av representanter fra Grønt Pakkeri, Norsk Matraps SA, Urban-food AS, Hansa-Borg, Kalnes Videregående skole, Østfold Fylkeskommune og Fylkesmannen i Østfold. 

Uteareal for økologisk fjørfe

Fylkesmannen i Østfold har nettopp avsluttet et tre-årig prosjekt, "Utforming av uteareal for økologisk fjørfe" med særlig vekt på planting av frukttrær.  

I løpet av prosjektperioden har hønsegården til Erik Sørlis 7500 økohøner i Skjeberg blitt plantet med til sammen 200 eple-, plomme- og pæretrær. Gjennom prosjektet ønsket vi å høste erfaringer med utforming av arealet, valg av vekster og effekter på verpehønenes velferd under norske forhold.  Dette for å bygge opp norsk kompetanse på området. Det gjenstår å se hvordan plantene vil utvikle seg hos Sørli og hvordan hønene tar i bruk av utearealet ettersom trærne vokser til.

I økologisk eggproduksjon er det krav til at hønene skal ha uteareal, dagslys og normal døgnrytme. Økologiske verpehøner skal ha tilgang på minst 4 m2 uteareal per høne. Når en normalbesetning teller 7500 høner blir det et uteareal på 30 dekar per besetning.

Hønsefugler foretrekker å bevege seg på arealer hvor de har mulighet for å skjule seg og trekker til busker og trær om de kan. Denne muligheten til variasjon vil gi hønene økt sysselsetting og trygghet, og vil derfor bidra til å redusere kannibalisme og andre atferdsrelaterte påkjenninger.

Tradisjonelt er utearealene til fjørfe åpne gresskledde områder rundt hønsehuset som i seg selv er lite attraktive for hønene. Dette fører til dårlig spredning av dyra på det tilgjengelige arealet og dårlig utnyttelse av dyrkbart areal for bonden

Ved å plante for eksempel frukttrær på arealet blir det mer attraktivt for hønene og gir bonden en mulig ekstrainntekt. I Østfold, som er ledende på økologisk eggproduksjon i Norge, er det ca. 220 dekar med uteareal for økologiske høner, og dermed et potensial for å kunne produsere blant annet mer økologisk frukt. 

I Sverige og Danmark er det gjort et omfattende arbeid med planlegging og utforming av slike utearealer. Vi har hatt kontakt med ressurspersoner fra Sverige i løpet av prosjektet. Her kombineres ofte frukttrær med bærbusker og andre vekster som asparges, jordskokk og rabarbra. Ved å skjerme plantene når de er små, vil hønene holde det fritt for ugress, skadeinsekter og nedfallsfrukt i vekstperioden. Så det er muligheter for mer enn fruktproduksjon. 

Fylkesmannen har i samarbeid med Landbruksrådgivingen SørØst og Norsk Fjørfelag laget en veileder for utforming av utearealer for økologisk fjørfe. Veilederen kan bestilles fra Fylkesmannen i Østfold. 

Statens landbruksforvaltning har støttet prosjektet som en del av den nasjonale satsingen på økologisk landbruk. Regjeringen har som mål at 15 prosent av matproduksjonen og matforbruket skal være økologisk i 2020. 

• Se innslag på NRK Østfold
• Last ned veilederen hos Fylkesmannen i Østfold 

Ekstratildeling av midler til opprusting av skogsbilveier

Fylkesmannen i Østfold har etter søknad mottatt 400.000 kroner til opprusting av skogsbilveier i fylket. 

Det største behovet for veibygging i skogbruket i Østfold er tilknyttet utbedring av det eksisterende veinettet. Det dreier seg særlig om flere og bedre snuplasser, styrking av bæreevne og breddeutvidelser. Innmeldte behov utgjorde en totalkostnad på ca 4,4 millioner kroner, noe som utløste en bevilgning på kr 400.000 av en nasjonal pott på 10 millioner kroner. Til tross for bruk av lav tilskuddsprosent, ble midlene oppbrukt nesten samme dag som de kom inn, og mange prosjekter i Østfold må skyves over til 2013.