Fylkesnytt fra Sør-Trøndelag 2/2012

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag er ute med ny utgave av Fylkesnytt, blant med artikkel om regionale møter i kommunene om miljøutfordringer i jordbruket.

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.  

• Regionale møter i kommunene om miljøutfordringer i jordbruket
• Kontroll av driftsfellesskap i tilskuddsforvaltningen
• Trøndelagsfylkene satser sammen på naturbasert reiseliv!
• Landbruket i fokus på naturmangfold-samling
• Standard for utplantingstall i Trøndelag
• Inn på tunet – besøk fra Italia
• Vennskap og integrering gjennom matlaging

Regionale møter i kommunene om miljøutfordringer i jordbruket

Stort engasjement fra kommunal forvaltning og lokale faglag gir håp for at miljøperspektivet i jordbruket blir ivaretatt framover.

I april arrangerte Fylkesmannens avdeling for landbruk og bygdeutvikling i Sør-Trøndelag, fire regionmøter for kommunal forvaltning og faglagene i landbruket i samarbeid med Norsk Landbruksrådgiving. Hensikten med møteserien var å sette fokus på miljøutfordringene i jordbruket, med særlig vekt på forurensing.

Avrenning fra jordbruksarealer til vann og vassdrag er trolig landbrukets største forurensingsproblem. Klimaendringer kombinert med økte krav til god vannforvalting gjør at produsentene og landbruksforvaltningen i jordbruket stilles ovenfor store miljøutfordringer i tiden framover. Mål om økt produksjon og krav til effektivisering kan også komme i konflikt med behovet for miljøforsvarlig drift.

Spredning og riktig bruk av husdyrgjødsel, behov for økt innsats på hydroteknikk og drenering samt forvaltning av miljøtilskuddene, fokus på miljøplanarbeidet, og revidering av RMP var tema som spesielt ble tatt opp på samlingene.

• Oppsummering av møtene og linker til innlegg som ble holdt er nå lagt ut hos Fylkesmannen

Det ble mange gode og lærerike diskusjoner, samt mange konstruktive innspill til tiltak, på disse samlingene. Det er godt å ha med seg på veien framover for å styrke miljøsatsingen i jordbruket. Vi er spesielt godt fornøyd med at mange lokale faglagsrepresentanter tok seg tid til å møte og deltok aktivt i diskusjonene. En faglagsrepresentant uttrykte også at samlingene gav større forståelse for hvorfor miljøvirkemidlene i jordbruket forvaltes som de gjør.

Vi har også i denne sammenheng positiv erfaring med å bruke Norsk Landbruksrådgiving, Sør-Trøndelag som samarbeidspartnere. For å løse miljøproblemene i jordbruket er det behov for kunnskap om landbruk og miljøeffektene ved ulike driftsformer. Vår erfaring er at landbruksrådgivinga her kan bidra positivt opp mot kommunene som skal forvalte miljøtilskuddene og også i pådriverrollen for miljøsatsingen i jordbruket.

Kontaktperson: Eva Dybwad Alstad, eal@fmst.no, tlf: 73 19 92 75.
  

Kontroll av driftsfellesskap i tilskuddsforvaltningen

Som jordlovmyndighet har Fylkesmannen i Sør-Trøndelag reist spørsmålet om det er riktig at delingsforbudet forvaltes slik at det legges til rette for produksjon som fort kan komme i konflikt med reglene om produksjonstilskudd og husdyrkonsesjon.

Fylkesmannen har i de senere årene hatt ekstra fokus på kontroll av tilskuddsordningene i jord- og skogbruket. Ett av temaene for vår kontrollvirksomhet er reglene i produksjonstilskuddsforskriften § 4 om begrensninger i retten til å motta tilskudd. 

Her heter det at produksjonstilskudd ikke kan gis til foretak som samarbeider i en slik grad at de må anses å ha felles økonomiske interesser i produksjonen. Et slikt driftsfellesskap vil foreligge der flere foretak samarbeider på en slik måte at det oppnås stordriftsfordeler, og graden av felles økonomi, maskinpark, driftsopplegg og arbeidsinnsats er sentrale elementer i vurderingen. 

I Sør-Trøndelag ser vi at det i enkelte tilfeller er lagt til rette for stor grad av samarbeid mellom flere foretak ved at flere like produksjoner er etablert i nærheten av hverandre, og hvor innehaverne av de ulike foretakene er i nær familie. For eksempel har vi sett at det er fradelt tomt for etablering av samme produksjon som allerede er i gang på hovedbruket som tomt til ny driftsbygning er fradelt fra, og at det er foreldre og barn som er innehavere av de ulike foretakene.

Ved kontroll av et par slike tilfeller har vi funnet at det samarbeides så tett at det i realiteten er snakk om ett og ikke flere foretak. I forhold til fjørfe- og svineproduksjon vil et for nært samarbeid også komme i konflikt med reglene i husdyrkonsesjonsregelverket.

På den ene siden er det positivt med et samarbeid i jordbruket som fører til mer rasjonelle løsninger og kostnadseffektiv drift. I tillegg vil fradeling av tomt for etablering av en ny produksjon ofte representere samfunnsinteresser av stor betydning i form av sysselsetting og bosetting i bygdene. På den annen side vil det være uheldig å legge til rette for produksjon som kan føre til at strukturprofilen i tilskuddene utnyttes, og intensjonen med husdyrkonsesjonslovgivningen svekkes. 

Vi har fått signaler fra Landbruks- og matdepartementet om at vårt innspill om denne problemstillingen vil bli gjennomgått i rundskriv og veiledningsmateriell som vil komme i løpet av året, og håper dette vil bidra til avklaringer. 

Kontaktperson: Trine Gevingås, tge@fmst.no, tlf: 73 19 92 72.
  

Trøndelagsfylkene satser sammen på naturbasert reiseliv!

Naturbasert reiseliv er viktig både for reiselivet og landbruket i Trøndelag. Mye godt arbeid er gjort på dette området gjennom to ulike prosjekt som begge avsluttes i 2012. 

De to prosjektene som avsluttes er Wild Norway i Nord-Trøndelag (wild-norway.com) og Næring i verneområder  i Sør-Trøndelag (midtnorsknatur.no).

For å vurdere samordning og videre satsing på naturbasert reiseliv, har Trøndelag Reiseliv tatt initiativ til et "Adventure-seminar" 18. – 19. juni 2012  i Trondheim. Noen av verdens fremste spesialister innen naturbasert reiseliv/adventure tourism vil innlede til debatt. 

Formålet med seminaret er å samle aktørene innenfor naturbasert reiseliv i Trøndelagsfylkene til et mulighetsseminar for å få til en god og langsiktig satsing på naturbasert reiseliv/adventure tourism. 

Både Fylkesmennene, Fylkeskommunene og Innovasjon Norge i de to Trøndelagsfylkene er invitert, sammen med enkeltaktører som har erfaring på området. 

I Trøndelag har vi lenge hatt "Kontaktforum reiseliv" på tvers av fylkes- og etatsgrenser. Vi ser at kontaktforumet bidrar til å senke terskelen for felles satsing "på tvers". 

Kontaktperson: Torill Mevik, tme@fmst.no, tlf: 902 28 570.
 

Landbruket i fokus på naturmangfold-samling

Naturmangfoldloven og landbrukslovgivingen var hovedtema på samling for "Nettverk naturmangfold i Sør-Trøndelag" 26. april 2012.  

Aud-Ingrid Krefting fra Statens landbruksforvaltning var hovedinnleder på samlinga.

Hun orienterte om lovverket, og hadde med mange eksempler på bruk av naturmangfoldloven. Dette var "matnyttig" for de ca. 60 deltakerne på samlinga. Leder i Sør-Trøndelag bondelag, Lars Morten Rosmo, var også invitert til samlingen. I innlegget sitt la han vekt på den gjensidige avhengigheten mellom landbruket og mangfoldet i naturen. Naturmangfoldloven kan gi reduserte muligheter til å produsere mat på norske ressurser. Behovet er derfor stort for et godt samarbeid mellom næring og forvaltning. Videre pekte han på at myndighet og skjønn er delegert embetsverk og miljøforvaltning, som dermed har et særlig ansvar for å finne balanserte løsninger.  Til slutt ble det lagt frem eksempler på saker fra Sør-Trøndelag og informasjon om aktiviteter i prosjekt «Naturmangfold i praksis» våren 2012.  "Naturmangfold i praksis" er et prosjekt i regi av miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Målet er å øke kommunenes muligheter til å sikre en bærekraftig bruk av naturen gjennom en kunnskapsbasert forvaltning. Prosjektet har to hovedelementer:

Brudespore (Foto: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag)

• Kompetanseheving i lokal og regional forvaltning og hos politikere
• Nettverksbygging for kunnskaps- og erfaringsutveksling

Det ble startet høsten 2009 med støtte gjennom programmet Livskraftige kommuner. Prosjektet er organisert med ei arbeidsgruppe der landbruksavdelingen, kommunal- og beredskapsavdelingen og miljøvernavdelingen er representert. 

"Nettverk naturmangfold i Sør-Trøndelag" er et av satsingsområdene i prosjektet "Naturmangfold i praksis". Alle kommunene i Sør-Trøndelag har oppnevnt en kontaktperson for et "Nettverk Naturmangfold". Samlingene i nettverket er åpne for alle som jobber med saker i tilknytning til naturmangfoldloven fra kommuner og regionale myndigheter. Det har vært fra 40 til 60 deltakere på samlingene, og alle kommunene har vært godt representerte. Et viktig tema er erfaringsutveksling. Det prioriteres innsamling av gode eksempler på saker og tiltak fra kommunene i nettverket. En eksempelsamling vil etter hvert bli lagt ut på prosjektets hjemmesider. 

• Mer informasjon hos Fylkesmannen

Kontaktperson: Laila Marie Sorte, lms@fmst.no, tlf: 73 19 92 87.
 

Standard for utplantingstall i Trøndelag

Det har i de senere årene vakt bekymring at antall utsatte skogplanter pr daa har gått ned. Det er også registrert ulik praksis blant utøverne og ulike holdninger og kunnskap om plantetall.

Skognæringa sammen med fylkesmennene i Trøndelag etablerte i 2006 "Retningslinjer for plantetall i Trøndelag". Etter initiativ fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har disse vært gjenstand for en gjennomgang etter modellen som ble utviklet for Hedmark og Oppland. Skogbrukets Kursinstitutt har hatt prosjektledelsen. Styringsgruppa for prosjektet har hatt representanter fra Allskog BA, Statskog SF, SB Skog, Norskog og fylkesmennene. 

Standarden viderefører plantetall for gran i.h.t. tidligere retningslinjer, men medfører presiseringer på følgende punkt:

• Ved bruk av planter fra foredles materiale anbefales det å øke plantetallet tilsvarende en bonitetsklasse opp. Foredlet plantemateriale skal økes
• Det tas ikke høyde for ekstraordinær avgang ved utplanting. Slik avgang skal erstattes gjennom ungskogpleie av andre treslag som kommer naturlig
• Ved markberedning kan utplantingstallet senkes med 10 prosent.
• Suppleringsplanting anbefales dersom plantetallet synker under 75 prosent av standarden eller ved 3 eller flere flekker på 50 m² eller mer pr. daa. 

Inn på tunet – besøk fra Italia

Selv om strukturen på tilbudene er forskjellige fra land til land så ser vi at verdier og innhold er likt. Dette var konklusjonen etter at Italienske bønder, helserådgivere og forskere besøkte Sørtrønderske  inn på tunet gårder 5.-8. juni.

Inn på tunet er tilrettelagte og kvalitetssikrede velferdstjenester på gårdsbruk.

Tjenestene skal gi mestring, utvikling og trivsel. Gårdsbruk er en eiendom som benyttes til jord-, skog-, eller hagebruk. Aktivitetene i tjenestetilbudet er knyttet opp til gården, livet og arbeidet der. I Sør-Trøndelag har vi arbeidet systematisk med Inn på tunet de siste 10 årene og har i dag 55 Inn på tunet gårder.   I Toscana som denne gruppen kommer fra er det mellom 70 og 100 Inn på tunet-gårder. Aktiviteten er ulikt organisert fra det vi kjenner som Inn på tunet i Norge, men det er mange fellestrekk når det gjelder innhold i tjenestene. Studieturen startet med et seminar i regi av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Norsk Senter for Bygdeforskning.  Her fikk de en oversikt over hvordan Inn på tunet er organisert i Norge og hvordan vi organiserer helsetjenester. Gårdsbesøkene var lagt til Vikhammer gård i Malvik kommune, Frøset Vestre i Trondheim kommune, Hafella gård i Orkdal kommune, Moa besøksgård i Snillfjord kommune og gårdene Hammran og Hurruan i Frøya kommune. Vi fikk på denne måten sett det mangfoldet av tjenester vi har innen Inn på tunet i Norge.

Velkommen (Foto: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag)

Samarbeidet med Italia er utviklet gjennom deltakelse i nettverket Farming for Health, som er et europeisk nettverk for forskere og rådgivere som arbeider med Inn på tunet.  Inn på tunet eller green care er et utviklingsområde i mange europeiske land. Selv om strukturen på tilbudene er forskjellige fra land til land så ser vi at verdier og innhold er likt.

Kontaktperson: Kari Frøseth, kfr@fmst.no tlf 481 26 713. 
 

Vennskap og integrering gjennom matlaging

4H Sør-Trøndelag er i gang med prosjektet "Integrering og mangfold i Nærmiljøet" i 2011. Målet i en tre-årsperiode er å sette i gang og gjennomføre 20 4H Matskoler i Sør-Trøndelag. Dette skal bidra til økt kunnskap om sunn mat, matlaging og matproduksjon.

Matlaging er en enkel aktivitet for å få folk sammen. "Vennskap og integrering gjennom matlaging" ser vi fungerer ved at planleggingsgruppa til en 4H Matskole settes sammen av både innvandrere og nordmenn. 

Grunnsteinene i 4H Matskole er matlaging, sunn mat, måltid, gårdsbesøk/fiske, fysisk aktivitet og familiearrangement. Læreprinsippet er å lære ved å gjøre, og trivsel og moro er viktig. 

Så langt er det  gjennomført to 4H Matskole etnisk på Heimdal og i Østbyen og en 4H Matskole fisk på Hitra. En 4H Matskole økologisk er under planlegging på Fosen. To 4H Matskole etnisk er under planlegging i Midtre-Gauldal. Byområdene Kattem, Tiller og Kolstad er også områder prosjektet har følere ute hos. 

Medhjelpere til 4H Matskole er rekruttert gjennom 4H-klubber, bygdekvinnelag, Frivilligsentraler, innvandrerorganisasjoner, bondelag og hagelag. Gårdsbesøkene skal legges til bønder med vanlig drift slik at barna får se hvor melka, potetene, egg, kjøtt kommer fra og at det er arbeid med det. Så prosjektet jobber med å knytte til seg vanlige gårdsbruk i drift. Lars Engen på Byneset har så langt tatt i mot oss. Og noen flere har meldt sin interesse. 

4H matskole er som veden, den varmer flere ganger
Planleggingsgruppa er første gang. Den andre gangen er når 4H Matskole gjennomføres for barn i alderen 8 – 12 år eller ungdom 13 – 18 år. Da er barn og voksne sammen om matlaging, utflukter, lek og gjennomføring av familiearrangementet der barna serverer det de har laget og viser fram andre ting de har holdt på med. 

Den tredje gangen 4H Matskole varmer er hvis planleggingsgruppa fortsetter og treffes, kanskje blir flere med, kanskje arrangerer de 4H Matskole en gang til. 

Prosjektet skal også bidra til økt kunnskap om dugnad og frivillig arbeid. Gjennom 4H Matskole introduseres både barn og voksne for 4H som er en flott opplæringsarena i organisasjonsarbeid. Start av 4H-klubber er også et mål i prosjektet.

Ennå gjenstår mye før 4H Matskole er et kjent begrep og blir brukt som det verktøyet det er til å oppleve matglede og norsk landbruk. 

Prosjektet får finansiering fra IMDI, Sør-Trøndelag Fylkeskommune, Fylkesmannens avdeling for landbruk og bygdeutvikling og Trondheim kommune. 

Kontaktperson: Berit J. Sølberg Storrø, bjs@fmst.no, tlf. 73 19 92 68/905 66 342.