Fylkesnytt fra Troms 2/2012

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.    

• Flommen i Indre Troms
• Stort potensiale for auka karbonbinding i Troms
• Felles befaring i det sjøsamiske utvalgte kulturlandskapet Skárfvággi – Skardalen i Gáivuona suohkan/Kåfjord kommune i Nord-Troms
• Fylkesmannen på åpning av fjøs i Tromsø
• Dåp av fraktebåt for villsau
• Kaldt, men kult på nordkalottleiren
    

Flommen i Indre Troms

Flommen i Indre Troms 14./15. juli kom brått og brutalt. Den ødela veier og bruer, grov med seg og la igjen der det passet store mengder stein, grus, sand, slam, trær, røtter mv og elevforebygninger ble rasert. Nesten 60 gårdbrukere, vel 5 000 daa innmark og en rekke skogsveier er berørt av flommen. 

På få timer steg Kirkeselva 4 meter over sitt vanlige nivå. Til alt hell gikk det ikke liv eller oppstod alvorlige personskader som følge av flommen.

På vegne av Regjeringen besøkte Landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum og fung departementsråd Erlend Fuglum i KRD flomområdene allerede 20. juli. De fleste Stortingsrepresentantene fra Troms og andre politikere har vært på møter og befaringer i området. 

Kriseberedskapen fungerte
I løpet av lørdag 14. juli igangsatte Fylkesmannen i Troms koordinering av krisehåndteringen i forbindelse med de første meldingene fra Målselv kommune om hva som skjedde. Landbruksavdelingen gikk i gang med å skaffe seg oversikt over skadeomfang på gårdsbruk. 

Målselv kommune som ble desidert hardest rammet av flommen, satte krisestab allerede lørdag ettermiddag. De etablerte raskt kontakt med berørte områder og personer. Det var veldig betryggende å observere at kriseplanene fungerte selv om nøkkelpersonell var på ferie. 

En rekke instanser som kommuner, NVE, Statens vegvesen, Politi, Forsvaret, private entreprenører med flere gjorde en solid innsats under og i tiden etter flommen. Deres innsats bidrog til å forhindre enda større skader. 

Fylkesmannens samordningsrolle
I dette tilfelle var det mange berørte parter som kommuner, Troms fylkeskommune, politi/lensmann, NVE, Statens vegvesen, gårdbrukere/grunneiere mfl. Fylkesmann Svein Ludvigsen så derfor behov for å påta seg en aktiv rolle for samordning og informasjon. Det har vært avholdt møter mellom berørte parter for gjensidig informasjon, sikre felles forståelse av situasjonen og for å samordne innsatsen. 

Stort behov for ekstraordinær hjelp
Flommen aktiverer to erstatningsordninger, erstatning for avlingssvikt og naturskadeerstatning. Den store utfordringen i dette tilfellet er at hver ordning forutsetter relativt store egenandeler som i sum for mange berørte blir nærmest umulig å håndtere. Erstatning for avlingssvikt forutsetter en egenrisiko på 30 prossent. I praksis blir den ofte mye større fordi erstatningssatsen ikke dekker de reelle kostnadene til fôrkjøp, spesielt ved store avlingsskader. 

I erstatningsordningen for naturskader er egenandelen 15 prosent av beregningsgrunnlaget + kr 10 000. Her beregnes egenandelen pr eiendom. Det vil si at en gårdbruker som leier flere eiendommer må betale egenandel både for egen eiendom og en egenandel pr leieeiendom. I det flomutsatte området er det foreløpig registrert 114 leieforhold. Det betyr egenandeler på i alt kr 1 140 000 utover egenandelene på egen eiendom. 

I tillegg var flere av de gårdbrukerne som nå er rammet av flommen, til dels sterkt utsatt for store avlingsskader i 2010 og knapt kommet seg til hektene igjen etter det året. 

Dette er bakgrunn for at fylkesmann Ludvigsen i møte med departementsråd Leif Forsell i Landbruks- og matdepartementet 7. august uttrykte bekymringer for framtidig drift på mange av de berørte gårdene og overrakte et brev med fakta og beregninger av skadeomfanget og anmodet om ekstraordinære midler utenfor erstatningsordningene.

Kontaktperson: Arve Kleiven, Fylkesmannen i Troms, akl@fmtr.no

Stort potensiale for auka karbonbinding i Troms 

Norsk institutt for skog og landskap har gitt ut ei ny landsskogtaksering for Troms som viser at det totale skogarealet i fylket er over 8 millioner dekar. Ved å ta i bruk litt av dette arealet til større skogproduksjon kan Troms på noen år bli et klimanøytralt fylke. Et mål for skogbruket i fylket er å bli sjølforsynt med tømmer. Med dagens klimadebatt er det også viktig å ta med skogen sitt bidrag til karbonbindinga. 

Årlig tilvekst på det totale skogarealet i Troms er i følge Landsskogtakseringa 520 000 m3. Rundt 200 000 m3 virke hogges hvert år, noe brytes ned i skogen, slik at nettotilveksten er om lag 275 000 m3 (fig. 1). En kubikkmeter trevirke binder karbon fra 1,6 tonn CO2 når man rekner med heile treet med røtter, stamme og greiner. Det betyr at tilveksten i skogen hvert år binder rundt 400 000 – 500 000 tonn CO2. Dette utgjør rundt halvparten av utslippene fra fylket. 

Nærmere 90 prosent av skogarealet består av lauvskog, og den overveiende delen av dette er gammel skog med låg bestokning. Store deler av skogarealet har 5 – 7 m3 stammevirke pr da. Ved å forbedre skogressursene med bedre skjøtsel av lauvskogen og planting av barskog kan vi auke produksjonen av trevirke betraktelig. Barskogen, og særlig gran, produserer minst tre til fire ganger så mye virke som lauvskog på samme areal. 

At granskogen vokser godt i Troms viser de mange produksjonsflatene som er anlagt rundt i fylket. Det finnes produksjonsflater i 90 år gammel skog i Troms med stående volum på over 90 m3 pr da. Bjørkeskogen kan produsere opp til en femtedel av dette på de beste markslaga.  

Ved å auke skogproduksjonen slik at vi dobler tilveksten, vil Troms kunne bli et klimanøytralt fylke. Forenkla framstilt kan vi si at dersom vi kun satser på auka produksjon av granskog, må vi plante 500 000 dekar for å doble karbonbindinga til rundt 1 mill tonn CO2, som er dagens utslipp fra fylket. Vi forutsetter da en middelproduksjon på 0,6 m3/da. Skogtilveksten på dette arealet vil binde karbon fra 450 000 tonn CO2. Arealet er omtrent like stort som landarealet i Tranøy kommune aleine. Tiltaket er enkelt og billig og gir stor effekt i løpet av få år. I tillegg til å binde karbon vil denne skogen også produseres tømmer som kan nyttes til trelast, papir, bioenergi og annet. 

• Mer om Landsskogtakseringen i Troms hos Skog og landskap

Kontaktperson: Trude Hagen Hansen, Fylkesmannen i Troms, thh@fmtr.no

 

Felles befaring i det sjøsamiske utvalgte kulturlandskapet Skárfvággi – Skardalen i  Gáivuona suohkan/ Kåfjord kommune i Nord-Troms 

Mandag 25. juni 2012 var det felles markering, erfaringsutveksling og befaring i det spesielt utvalgte kulturlandskapet i den sjøsamiske bygda Skárfvággi / Skardalen i Gáivuona suohkan/ Kåfjord kommune i Nord-Troms. Samlet representerte knapt 40 personer Sametinget, Skardalen bygde- og kulturlag, Gáivuona suohkan/ Kåfjord kommune og Fylkesmannen i Troms. Dagen ble satt av til å oppleve det levende natur- og kulturlandskapet, utveksle erfaringer om skjøtselen og vedlikeholdet, og ikke minst, drøfte muligheter og utfordringer for bevaring av de kulturhistoriske verdiene og biologisk mangfold på slåttemarkene og naturbeitemarkene i tiden som kommer.

Assisterende fylkesmann Bård Pedersen ønsket velkommen til markeringa. Seniorrådgiver Randi Sjølie fra Sametinget fortalte om samiske kulturminner og potensialet for skjøtsel og restaurering av disse. Gunn Anne Sommersel fra Ecofact hadde skadet foten, men tok utfordringen, og fortalte om de kartlagte slåttemarkene i bygda, ridende til hest. Det er kartlagt fem slåttemarker i Skarfvággi / Skardalen, og Ecofact er engasjert for å utarbeide skjøtselsplaner for disse. Planene vil foreligge i løpet av året. Leder av Skardalen bygde- og kulturlag, Per Larsen, orienterte om status på skjøtsels- og restaureringsarbeidet og litt om mulighetene og utfordringene som ligger i bevaring av området. Til tross for høy gjennomsnittsalder hos de som bor i bygda og lite aktivt jordbruk, har bygdelaget samlet slekt og familie i Skardalen om somrene til slått og rydding, og har ved hjelp av den lokale handverkeren Nils Samuelsen, restaurert store deler av den verneverdige bygningsmassen. Ordfører Bjørn Inge Moe oppsummerte første del av dagen, og la her vekt på utfordringen som ligger i rasutsatte områder og E6 som krysser bygda uten noen slags tilrettelegging for myke trafikanter. Flere av deltagerne uttrykte behovet for parkering for besøkende.

Etter en omvisning i bygda, var det lagt opp til befaring opp i dalen langs stier, offersteiner, gamle bosetningsplasser og gammer. Bålkaffe, vafler og tørket sauekjøtt ble servert til de som tok turen opp. Grunneierne Idar Pedersen og Ruth Larsen bidro med lokale historier fra hvordan livet i Skárfvággi / Skardalen da de var unge. 

Kontaktperson: Cathrine Amundsen, Fylkesmannen i Troms, cam@fmtr.no

 

Fylkesmannen på åpning av fjøs i Tromsø

Rett før ferien inviterte Rita og Asgeir Slåttnes Fylkesmannen sammen med bønder, leverandører og andre interesserte til åpning av nytt fjøs på Slåttnes gård på Kvaløya, ca 25 km utenfor Tromsø by. Den offisielle åpningen ble foretatt av stortingsrepresentant Irene Lange Nordahl. 

Fjøset har plass til ca 60 kyr pluss ungdyr, er utstyrt med melkerobot og mye annet teknologisk utstyr som gir rom for en langt bedre arbeidshverdag og mer kvalitetstid i fjøset. 

I ei tid med sviktende rekruttering og altfor stor nedgang i melkeproduksjonen i Troms er det oppmuntrende at noen satser på denne måten. Dette handler det også om bynært landbruk og om å opprettholde et levende landbruk og kulturlandskap. 

I den senere tida har det vært flere slike åpningsmarkeringer, men vi har dessverre ikke hatt anledning til å delta på alle, men lar Slåttnes være representant for pågangsmot og fremtidsrettet satsing. Fylkesmannen ønsker lykke til! 

Kontaktperson: Arve Kleiven, Fylkesmannen i Troms, akl@fmtr.no

 

Dåp av fraktebåt for villsau

Den 7. juni 2012 var det duket for dåp av en båt bygd for å frakte slaktesau fra blant annet øyene Åkerøy, Kjøtta, Rogla og Flatøy i Vågsfjorden i Sør-Troms inn til Harstad. Båten driftes av Vågsfjord beitelag, og det er plass til 150 sau om bord. Slik båten fremstår i dag har den kostet ca kr 850 000 og er finansiert av offentlige tilskudd samt egenandel fra brukerne. Denne investeringen har vært av avgjørende betydning for sauedrift på disse øyene. Høsten 2011 ble det fraktet inn til Harstad 685 slaktedyr. 

Båten ble første gang tatt i bruk i 2009, og fram til da hadde utfordringen til gårdbrukerne vært å få fraktet dyrene til slakteri via Harstad, samt frakt av gjødsel og tilleggsfôr ut til øyene. I dag brukes båten også til å frakte annet utstyr til øyene, og det er planer om å kunne bruke den i turistsammenheng samt oljevernberedskap. 

Drift av utegangersau på øyene kom i stand i perioden 2003 – 2007. På Kjøtta og Åkerøy, der drifta har pågått lengst, ser en nå resultater av beitingen. Etableringen av gammelnorsk sau har etter hvert fått et betydelig omfang og utgjorde i 2011 ca 800 vinterfôra sau. Alle fire øyene var før etableringen av dagens villsaubestand uten jordbruksdrift, og hadde vært det de siste 20 – 40 årene. 

Kontaktperson: Oddny Asbøl, Fylkesmannen i Troms, oma@fmtr.no.

 

Kaldt, men kult på nordkalottleiren

Til tross for kalde netter, var det særdeles god stemning på 4H Troms’ Nordkalottleir i Manndalen, der 140 4H-ere i alderen 12-20 år var samlet til leirliv i fem aktive døgn. 30 4H-ere fra Apatity 4H, 20 fra Laplands 4H i Finland og resten fra 4H i Nordland (20), Troms (65) og Finnmark (6) møttes her og fikk virkelig kontakt på tvers av grensene gjennom friluftsliv, turer, aktiviteter, workshops og kulturutveksling. 

Vellykket leir med nye vennskapsbånd over grensene
- Det er første gang vi har et slikt arrangement der alle 4H-erne på Nordkalotten møtes, og vi er strålende fornøyde med leiren, sier leder i 4H Troms, Håvar Uhre Halvorsen.

- Alt gikk bra, og vi fikk virkelig knyttet vennskapsbånd over grensene, slik vi hadde håpet. Det virket som at alle koste seg og hadde det bra, selv om det var veldig kaldt, særlig om nettene. Det var faktisk frost siste kvelden. Etter denne leiren håper vi på et videre samarbeid både med Laplands 4H i Finland og med Apatity 4H i Russland. Russerne fabler allerede om et gjenbesøk på Kolahalvøya til neste år, og det vil vi ikke si nei til! 

Takk
Leiren ble gjennomført med støtte av Barentssekretariatet, Nordkalottrådet, Nordbuk (Nordisk råds barne og ungdomskomite), Troms fylkeskommune og mange frivillige instruktører, turledere, alumner og klubbrådgivere som har bidratt med mat og masse dugnadshjelp både før og under leiren. Vi sier tusen takk til alle som bidro til at Nordkalottleiren- Across borders- ble en suksess! 

• Les mer på 4H sine hjemmesider

Kontaktperson: Anne Kari Eliassen, 4H Troms, ake@fmtr.no