Fylkesnytt fra Vest-Agder 2/2012
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Landbruks- og matdepartementet
Nyhet | Dato: 07.11.2012
Fylkesmannen i Vest-Agder er ute med ny utgave av Fylkesnytt, blant annet med en artikkel om kraftfôr- og grovfôrbaserte produksjoner i godt samspill.
Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.
__________________________________
Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.
- Kraftfôr- og grovfôrbaserte produksjoner i godt samspill
- Innovasjon og bygdeutvikling
- Framtid i sau øvst i Kvinesdal
- Villsau held kulturlandskapet i Vest-Agder i hevd
- Selvbetjent gårdsbutikk får pris
Kraftfôr- og grovfôrbaserte produksjoner i godt samspill
Grisen styrker økonomien på melkebrukene. I Marnardal investeres det for i alt 15,7 millioner i gris. All ny produksjon er knyttet til bruk med grovfôrproduksjon og til purkeringen i Vest-Agder.
Gris er en kraftfôrbasert produksjon. Den sørger for rasjonell transport av kraftfôr også til den grovfôrbaserte delen av landbruksnæringa. Hos Kari og Sjur Lauvdal på Heddeland skal første innsett av slaktegris være i hus til 1. mai 2013. Purkene er allerede inseminert, "fødestua" er hos Anstein Imeland i samme kommune.
Kari og Sjur ser behovet for et større inntektsgrunnlag for bruket i åra framover. Grovfôrarealet og melkefjøset er maks utnyttet som det er nå.
Bruket har en melkekvote på 227 000 liter og produserer grovfôr på 452 daa, mye av det er på leiejord. Det er 6-8 melkebruk i nabolaget som til sammen bruker alt areal i rimelig nærhet til grovfôr. "En større melkekvote til dette bruket vil være på bekostning av andre i nabolaget" sier Sjur, "og det er vi ikke interessert i, vi trenger hverandre for å beholde miljøet".
Valget falt derfor på gris. Gris konkurrerer ikke med naboene om jorda. Miljøet og samholdet i purkeringen på Agder er enestående godt og Nortura ønsker mer gris fra Agder. Nitrogenverdien av grisegjødsla til grovfôrproduksjonen på garden er 50-60 000 kroner, det betyr også noe.
Styrking av kraftfôrbaserte produksjoner er en del av strategien på Agder for å opprettholde et robust landbruk i landsdelen.
Gris styrker landbruket i Marnardal
Kristin og Ivar Eikeland i Bjelland har også planene klare for produksjon av slaktegris. Planen er å bygge om ei driftsbygning slik at det blir kapasitet til 1 200 slaktegris i året. De tre som satser på mer gris i Marnardal er enige om en ting: uten purkeringen og det enestående fagmiljøet der ville det ikke vært aktuelt å investere i gris.
Investeringer i automatisering og rasjonalisering gir kapasitet til økt produksjon på garden. Arbeidskraft som spares f.eks. ved investering i melkerobot eller annet kan brukes til gris. Moderne utstyr til slaktegrisproduksjon sørger også for stor produksjon per dagsverk. Kombinasjonen gris og grovfôr baserte produksjoner ser ut til å være en strategi for lønnsom produksjon på minst tre bruk i Marnardal.
Griseproduksjon med importert kraftfôr
Det har vært noe debatt i noen kretser om import av kraftfôr. Lønnsom griseproduksjon er avhengig av at prisen på kraftfôret står i forhold til prisen på slaktegrisen. Kari Lauvdal skulle gjerne sett mer norskprodusert fôr, i likhet med de fleste bønder i Norge. «Men om bøndene i andre land får inntekter fra norsk landbruksproduksjon, så kan vel ikke det være så ille så lenge at det ikke gir mindre mat til de som måtte trenge det mest?» undrer Kari.
Eksporten av norsk svinekjøtt til «gi-bort-priser» har nylig også vært et tema i norsk landbrukspolitikk. Denne diskusjonen skremmer ikke bøndene i Marnardal fra å satse friskt på gris. Volum og marked har alltid svingt, både gjennom året og fra år til år. Sommeren 2012 var ingen god grillsommer, - det førte til litt overskudd i det norske markedet. Bøndene har liten innflytelse på hva markedsaktørene gjør med det overskuddet som oppstår, men Kari minner om at dersom alle aktørene hadde slaktet på standard anbefalt slaktevekt hadde det neppe vært overskudd i det norske markedet.
Svineproduksjonen i Norge er tilpasset et forventet norsk marked. Det betyr at investeringene også i Marnardal er tilpasset forventningene i dette markedet fra 2013 og framover.
Gris i Norge og i Vest-Agder
- Norsk produksjon var i 2011 på 130 500 tonn svinekjøtt, opp 24 500 tonn siden 2001.
- Produksjonen i Norge i 2013 er beregnet til ca. 135 000tonn eller omtrent 27 kg svinekjøtt til hver nordmann.
- Ca. 1 prosent av norsk svinekjøttet produseres i Vest-Agder.
- Statistikken sier at i 2010 blei det slaktet ca. 10 000 griser fra Vest-Agder.
- Det aller meste av slaktegrisproduksjonen i fylket er knyttet til purkeringen som består av:
a. Ett nav med 750 purker
b. 11 satellitter som produserer smågris på purkene i navet
c. 7 besetninger med slaktegris som til sammen leverer ca. 17 000 griser til slakt, 8 kg svinekjøtt til hver vest-egd; eller 24 måltider med svinekjøtt per person i Vest-Agder i 2013.
Veiledende pris til produsent for svinekjøtt er omtrent halvparten av tilsvarende pris for lam, ca. 20 kr/kg. Det er nesten dobbelt så mye som tilsvarende "verdensmarkedspris".
Kilde: SLF, Nortura og aktører i purkeringen i Vest-Agder.
Kontakt: Halvdan Jakobsen hja@fmva.no.
Innovasjon og bygdeutvikling
Det har vært god etterspørsel etter bygdeutviklingsmidler i Vest-Agder, både bedriftsrettede midler som Innovasjon Norge Agder forvalter og tilretteleggingsmidler som Fylkesmannen forvalter. Landbruksmedarbeiderne i Innovasjon Norge besøkte 31. oktober noen av de "innovative" landbruksbedriftene i Søgne og Songdalen.
Landbruksdirektør Dag Petter Sødal fra Fylkesmannen i Vest-Agder forteller fra samlinga.
IS + ØL = GRIS?
"Det blir jo å lage ny mat av søppel – og det er jo gøy!", slår Jon Leif Eikås i Søgne kommune fast.
Grisebønder er "mer på hugget enn andre folk", men det har jo alle glede av, for når noen går foran og gjør noe, så følger andre etter og bygger opp andre produksjoner i samme område, fortsetter han. De gode formuleringene kommer tett som hagel når entusiasten forklarer om gårdsdriften sin med potet og grønsaker ved siden av purkeringen han driver. Den lydhøre forsamlingen består av alle landbruksmedarbeiderne i Innovasjon Norge, som er på besøk i forbindelse med sin årlige samling.
Eikås forklarer hvordan han over tid har bygd opp ringen til dagens nivå hvor han eier 750 purker som leies ut til 10 satellitter spredt over hele Agder. Inseminering annen hver onsdag, levering og henting av purker med egen lastebil til hver satellitt med 14 dagers mellomrom, et fast system som ruller og går året rundt. Da han for en del år siden fikk tilbud om å hente rester og avfall fra Christiansand bryggeri og Hennig Olsen iskremfabrikk, kjøpte han likegodt en brukt melketankbil til formålet. Ingen protester fra purkene til en diett med våtfôring med ølgjær og iskrem tilsatt.
"Familien Eikås var fjorårets vinner av BU-prisen i fylket, og de er slike bønder som gjør det verdt å være i jobben", som den lokale medarbeideren fra IN's Agderkontor uttrykte det.
Godt samspill mellom kraftfôr- og grovfôrnæringer
Da vi kom, sto det en diger felleskjøps-trailer med kraftfôr i tunet. Eikås forklarer at denne bilen kommer rett fra Stavanger med 30 tonn fôr – alternativet er nå eventuelt å hente fra Vestfold. En bonde som skal ha en håndfull tonn til ku eller sau på Agder vil ikke ha mulighet til å få dette til akseptabel transportkostnad uten oss svineprodusenter, sier han. Grisen sørger for infrastruktur og gir volum også til veterinærtjenesten, til glede for hele husdyrnæringen.
Innovativt gartneri
Veksthusnæringa er inne i en brytningsperiode. Pris på energi og arbeidskraft i Norge svekker konkurransekraften. Veksthusbedriftene på Agder blir blomsterbutikker, legger ned eller finner på noe annet. Det forskes på LED lys og annet for å få ned energikostnaden. Hos gartner Kjetil Åsen i Songdalen forskes det på "annet".
"Fysikk i veksthuset"
Når saksbehandlergjengen fra IN har forflyttet seg fra purkenavet til Åsen familiegartneri i nabokommunen Songdalen, blir det brått avanserte saker. Nå går det i eksiterte atomkjerner, elektronskall og fotoner. En prosess kalt stimulert emisjon som selveste Einstein beskrev først i 1917, blir nå tatt i bruk til å lage elektriske varmepaneler med samme energieffektivitet som en varmepumpe. Opplegget testes nå ut i Åsens gartneri i produksjon av potteplanter, og hos Bioforsk på Særheim. Metoden har mulighet for positive tilleggseffekter i form av tørrere blader med mindre sprøytebehov med mer. Varmeelementene planlegges også brukt til kalver og grisunger som trenger varme, i tillegg til i vanlige bolighus.
Åsen Gartneri et "nav" i omsetning av blomster
Gartneren tjener i dag mer på omsetning av planter enn på den egen produksjon.
Kontakt: Dag Petter Sødal, dps@fmva.no.
Framtid i sau øvst i Kvinesdal
Landbruksprosjektet i Kvinesdal og prosjektet "Ny giv i sauehaldet i Vest-Agder» er med på å skape et godt fagmiljø. Interesse og vilje til fornying har resultert i fleire nye husdyrbygg.
Laurdag den 27. oktober var det opning og visning av sauefjøsen til Knut Risnes. Knut med familie har sauegard på Risnes, ca. 8 km frå Knaben i Kvinesdal kommune.
Det var ca. 120 personar med på opninga av den nye sauefjøsen. Etter klypping av snor inn til den nye sauefjøsen heldt ordføraren i Kvinesdal, Odd Omdal, ein tale for kommunen. I tillegg klypte Odd Omdal eit lam for dei frammøtte.
Knut Risnes med familie har fått eit flott sauehus med plass til ca. 400 sauar. Utvendig er bygget ein fryd å sjå på. Inne har sauene god plass med ein bingedjupne på 3 m. Det er drivganger rundt veggene og ein drivgang midt i sauefjøsen, så det skal kunne gå ann å få til ein rasjonell dyreflyt. Golvet hjå sauene er plastrister.
Sauefjøsen er isolert og har mekanisk ventilasjon. Det er godt med lys i sauehuset.
Det som gjer at dette sauehuset spesielt er fôringsystemet. Han har valt eit fullfôringsystem der både grovfôr og kraftfôr kan blandast i samen og går på transportbelte fram til fôrbrettet. Fôret går på gummibelte på fôrbrettet, eit rullande fôrbrett. Knut slepp og handtera fôret manuelt og vil spara mykje arbeid med fôringa.
Knut har gjort ein stor eigeninnsats på sauehuset. Det ser ut som om bygget vil koste ca. 4 millioner kroner. Fôringsystemet for både kraftfôr og grovfôr kostar rundt 500 000 kr. Dei har fått støtte og lån frå Innovasjon Norge Agder og kommunen har og støtta dette prosjektet i gjennom husdyrprosjektet i kommunen.
Dette kan vere framtidas sauehus. I alle fall er det bra at nokon i Vest-Agder vil satsa stort på å driva med sau og prøve å ha det som levevei. At dette sauehuset ligg ute i distriktet og i nærleiken av store heibeiteområder er kjempebra. Knut med sin familie og det nye sauehuset vil bli med på å gje ny giv i sauehaldet i Vest-Agder. Knut er ein dyktig sauehalder som vil bli med på å setja sitt preg på sauemiljøet i Vest-Agder.
Villsau held kulturlandskapet i Vest-Agder i hevd
Anne Willoch og Roar Svindland fekk Kulturlandskapsprisen i Vest-Agder 2012 for god skjøtsel av verdifulle kulturlandskapet med villsau. Ein stor del av dette kulturlandskapet er kystlynghei.
Kulturlandskapsgruppa i Vest-Agder grunngir tildelinga av kulturlandskapsprisen på følgjande måte:
- Prisvinnarane er pionerar når det gjeld hald av villsau, skjøtsel av kystlynghei og restaurering av slåttemark, og dei er viktige bidragsytarar for framveksten av fagmiljøet for villsau.
Hald av villsau har auka monaleg dei seinare åra langs kysten i heile fylket. I 2005 var det registrert 15 villsauer med utegang fordelt på 3 brukarar. I 2011 er talet vaksne villsauer over 1100 fordelt på 24 brukarar.
Med ca. 250 villsauer driv Anne og Roar skjøtsel av verdifulle kulturlandskap i Flekkefjord landskapsområde, Kjøpsøy og Sutenøy i Lyngdal, Einarneset plante- og fuglefredingsområde i Farsund og Tingparken i Hægebostad.
Anne og Roar si villsaudrift og skjøtsel av ulike kulturmarkstypar er prega av stor fagleg dyktighet, engasjement og pågangsmot. Dei har og vore viktige støttespelarar for fleire som har starta opp med denne driftsforma.
Dei er gode representantar for dei mange som har starta med villsau for å ta vare på verdifulle kulturmarkstypar langs kysten. Dette er viktig i ei tid med aukande gjengroing og tap av biologisk mangfald.
Allmennheten nyt godt av dette arbeidet ved at gjengrodde landskap blir ope og lettare tilgjengeleg, og større naturmangfald gir gode natur-opplevingar for folk flest.
Prisen blei delt ut 12. august 2012 på Evje under landbruksmessa “Naturligvis”.
Kontakt: osg@fmva.no.
Selvbetjent gårdsbutikk får pris
Handelskonseptet med 100 prosent selvbetjening, gir Skeime gård fra Farsund Bygdeutviklingsprisen i Vest-Agder. - Et variert produktspekter gir millionomsetning med et godt overskudd, sier direktør Erling Hellum, Innovasjon Norge.
Årets vinnere Gunn og Arvid Skeime har gjennom målbevisst arbeid klart å bygge opp lønnsomme arbeidsplasser for paret og deres eldste sønn, Rune I 2011 var omsetningen 2,3 millioner kroner med et resultat på 506 000 kroner.