Fylkesnytt fra Vestfold 2/2012

Fylkesmannen i Vestfold er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt. I dette nummeret finner du blant annet en artikkel om omdisponering av dyrka jord i Vestfold.  

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.

• Omdisponering av dyrka jord i Vestfold
• Regionalt næringsprogram (RNP)
• Kort statusrapport fra vannarbeidet
• Status for vekstsesongen
• Kløverfrøavl – pollinering en utfordring
    

Omdisponering av dyrka jord i Vestfold

3. oktober i år presenterte SLF tall for omdisponering av jordbruksarealer. Omdisponeringen siden 2005 er fortsatt høy, men har en positiv utvikling. Totalt dyrka areal i Vestfold er 430 000 daa og de beste arealene ligger langs kysten hvor byene er og samferdselsårene går. Det er utfordrende. I Vestfold er mindre enn 200 daa omdisponert de siste to årene, halveringsmålet på 352 daa er nådd, men vi kan ikke slå oss til ro med det. Vi ser i perioden stygge tall i 2005 og 2007 hvor en golfbane og utvidelse av E 18 til fire felts vei tar store areal. 

Vi har ikke vært så lavt i omdisponering siden tidlig på 90-tallet. Kommunen presser på for å få tilgang til arealer for bolig og næring. Når E18 gjennom Vestfold er ferdig i 2014 er vi trolig ferdig med de store arealbeslag knytta til samferdsel for en stund. Det neste er ny jernbane trase gjennom Vestfold. 

Vi er kommet ned på et lavt nivå og målet må være å holde oss der. I disse dager sender Fylkeskommunen sin Regionale Plan for Bærekraftig Arealpolitikk ut på høring. Den skal legge føringer for arealdisponeringen fram mot 2040. Målet er redusert arealbruk gjennom fortetting og transformasjon framfor å ta i bruk nye areal. Forståelsen for å bevare dyrka mark for framtida er økende.  Kommunene må fortsette å være flinke til å finne god løsninger på tilflytting og næringsetablering fordi vi tilhører den delen av landet som har de beste naturgitte forhold for allsidig matproduksjon. 

Kontakt: Olav Sandlund, tlf. 900 76 191, e-post: fmveosa@fylkesmannen.no. 

  

Regionalt næringsprogram (RNP)

Det regionale partnerskapet i Vestfold har utarbeidet «Regionalt næringsprogram for landbruket i Vestfold 2012 – 2015». Vestfold fylkeskommune og fylkesmannen har i fellesskap vært eiere av prosjektet, og i juni ble næringsprogrammet vedtatt av et enstemmig Fylkesting. Fylkeskommunen også vedtatt en handlingsplan med forankring i RNP. 

Utnyttelse av regionale fortrinn og strategier for å bidra til økt matproduksjon er sentrale fokusområder i programmet. RNP trekker opp både overordnede mål for landbruket i fylket og delmål for de prioriterte satsingsområdene matproduksjon, skog og trebruk, bygdenæringer, kompetanse og omdømmebygging. Mål og strategier vil være styrende for bruken av regionale virkemidler og ressurser på landbruksområdet. 

• Vestfolds "Regionalt næringsprogram – RNP" finner du på vår nettside 

Kontakt: Arild Michelsen, tlf. 33 37 23 53, e-post: fmveami@fylkesmannen.no. 
   

Kort statusrapport fra vannarbeidet

Vestfold har flere leirvassdrag og eutrofe innsjøer i jordbruksområdene. Dette fører til vesentlige utfordringer med tanke på jordbrukets del av oppfølgingen av vannforskriften. Flere perioder med sterk nedbør har ført til økt erosjon i bekker og elver i jordbrukslandskapet. Vassdragene er karakterisert og en foreløpig miljøtilstand er satt. Med unntak av to innsjøer som er drikkevannskilder, er miljøtilstanden satt til middels, dårlig eller svært dårlig i vassdragene. De største påvirkningene kommer fra jordbruk, avløp fra spredt bebyggelse og erosjon i selve bekkeløpet. 

Fra planfase 1 (2008-2010) foreligger det tiltaksplan for Numedalslågen, og rapport for Vestfold sin del av Lågen er nettopp sendt vannregionmyndigheten. Et mål er at mest mulig av erosjonsklasse 3 og 4 skal ligge i stubb eller gras for å redusere avrenningen. Pr. dato er andelen av åker i stubb eller gras i disse to klassene økt i deler av vassdraget, men det må stimuleres mer for å nå målet i hele vassdraget. Det er utført betydelige punkt- og linjetiltak i form av hydrotekniske anlegg, og vi er godt på vei til å oppfylle målet i tiltaksplanen. Det foreligger også nye områdetiltaksplaner for jordbruket i Larviks del av Lågen. 

For vassdragene fra fase 2 er arbeidet i gang med å skaffe nødvendig kunnskapsgrunnlag for å lage tiltaksanalyser. Et viktig grunnlag er et oppdatert forurensingsregnskap fra 2010. Et annet viktig grunnlag er overvåking av vassdragene. Det var store mangler på prøvedata i de fleste av disse, og Vestfold har prioritert høyt å skaffe mer analysedata.  Prøverunder ble satt i gang allerede høsten 2011, med miljøvernavdelingen som pådriver. Det foreligger nå planer for prøveuttak i alle vannområdene i Vestfold og mye er gjort i 2012. Det analyseres for vannkjemi, bunndyr og påvekstalger. Påvekstalger og bunndyr er forholdsvis stabile samfunn som gir et mer riktig bilde av tilstanden i vannet enn analyser av fosfor og nitrogen. Dette vil gi viktige bidrag i arbeidet med de kommende tiltaksplanene, som vil måtte inneholde relativt omfattende tiltak innen jordbruket, og sikre at planene er basert på et godt faktagrunnlag. 

Kontakt: Hilde Marianne lien, tlf. 33 37 23 71. epost: fmvehml@fylkesmannen.no. 

Status for vekstsesongen 

Vi opplever enda et år med kjølig og våt sommer og vanskelige innhøstingsforhold seint på høsten. Men gode innhøstingsforhold tidlig i høst gjør situasjonen mye bedre enn i fjor. Det er noe varierende, men stort sett brukbare avlinger. Kald og våt sommer har gitt ujamne og dårlige avlinger av bønner og erter til industri. Slike forhold avslører vekstskifteproblemer i flere grønnsakskulturer. 

Nå står det igjen noe poteter og seine grønnsaker og noen «stygge svarte» åkere som er åkerbønner. Åkerbønner er en ny vekst som dyrkes på ca. 4000 dekar. Lav temperatur i modningstiden har ført til at en så sein vekst har blitt ekstra sein og få åkere var høstet ved utgangen av september. Til tross for stadig regn om høsten, er det heldigvis liten risiko for at frøene spirer før de blir tresket og belgene åpner seg heller ikke så lett. De svarte modne åkerbønnearealene krever mange tørre dager for å få så lavt vanninnhold som ønskelig, de fleste må belage seg på å bruke en del energi inne på tørka. 

De våte somrene og høstene avslører mye dårlig drenering. Det er forventninger til at økt grøfting etter innføring av grøftetilskudd, skal gi bedre årsikkerhet og økte avlinger. Men mange er bekymret for at store maskiner og kjøring og innhøsting under ulagelige forhold i flere år har gitt jordpakkingsskader som det tar mange år å rette opp. Nyere forskning fra Sverige bekrefter problemene med varige jordpakkingsskader. 

Kontakt: Jon Randby, tlf. 33 37 23 65, e-post: fmvejra@fylkesmannen.no

Kløverfrøavl – pollinering en utfordring

Frøavl er en viktig del av Vestfolds jordbruk og halvparten av alle frøarealer i Norge finnes her. Rødkløver er en av de store artene det avles frø av, men avlingene har de senere årene hatt en fallende tendens og en klarer ikke å dekke behovet. Tilsvarende situasjon har en også i andre land og import kan vanskelig dekke det norske underskuddet. Norsk landbruksrådgiving Viken har tatt tak i dette og prøver å finne årsaker og løsninger sammen med dyrkerne. 

En viktig årsak til dårlige avlinger, både i Vestfold og Norge for øvrig, er manglende insekter til pollinering. Rødkløver er helt avhengig av insektpollinering og blomstens lange kronrør gjør at kun noen få insektarter klarer denne jobben, i hovedsak humler med lang tunge. En normalavling av rødkløver krever 500 til 1000 pollineringer pr kvadratmeter hver dag i tre uker, det krever mange og effektive humler. Kløverhumle og Slåttehumle er svært sjeldne, disse var blant de beste for pollinering av rødkløver, fremdeles har vi Hagehumle som er svært god, og Åkerhumle som også kan gjøre en god jobb. 

Endringene i landbruket har gitt dårligere forhold for humlene, og de langtunga humlene spesielt. Tidligere beitemarker og slåttemarker rike på blomster er blitt borte ved tilplanting med skog og gjengroing av kratt. Humlene må ha tilgang på nektar- og pollenrike blomster hvor de ikke taper i konkurransen med andre insekter, det vil planter som krever lang tunge for å hente nektaren. Skal vi lykkes bedre i rødkløverfrøavlen, må det gjøres på tiltak som bedrer humlenes livsforhold. Vi ser på muligheter for å bruke tilskuddsordninger i Regionalt miljøprogram (RMP) for å stimulere det biologiske mangfoldet. Klimatiske forhold spiller også en viktig rolle i rødkløverfrøavlen, men til dårligere været er for pollinering desto viktigere er det å ha mange humler. 

Kontakt: Jon Randby, tlf. 33 37 23 65, e-post: fmvejra@fylkesmannen.no.