Fylkesnytt frå Aust-Agder 1/2013
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgjevar: Landbruks- og matdepartementet
Nyheit | Dato: 02.04.2013
Fylkesmannen i Aust-Agder er ute med ei ny utgåve av Fylkesnytt, mellom anna med ein artikkel om ein konferanse om samhandling mellom dyr og mennesker.
Fylkesmannen i Aust-Agder er ute med ei ny utgåve av Fylkesnytt, mellom anna med ein artikkel om ein konferanse om samhandling mellom dyr og mennesker.
Samordna nettsatsing
Fylkesmannen sine landbruksavdelingar og Landbruks- og matdepartementet har inngått eit samarbeid om ei felles nyhendeteneste på nett. Tiltaket er eit ledd i arbeidet med å vidareutvikle og samordne nettsatsinga mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Kvart fylke vil gje ut eitt nettbasert nyhendebrev i halvåret.
__________________________________
Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er representanten til Kongen og regjeringa i fylket og skal arbeide for at vedtaka, måla og retningslinjene til Stortinget og regjeringa blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver ovenfor kommuner og enkeltpersoner og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.
- Konferanse om samhandling mellom dyr og mennesker
- Hvordan skal vi øke produksjonen av kjøtt fra storfe og sau?
- Nytt sauefjøs i tre
- Eget industriområde for skog og tre
- Skogbrannovervåkning
Konferanse om samhandling mellom dyr og mennesker
Fylkesmennene i Aust-Agder og Vest-Agder samarbeider med Universitetet i Agder om en dagskonferanse der en ser på erfaringer med å bruke dyr i ulike velferdstjenester. Konferansen foregår i Grimstad 15. april.
Vi får presentert fagområdet «antrozoologi» og «Inn på tunet». Kunnskap om dyreassisterte aktiviteter er knyttet til fagområdet «antrozoologi», som er et relativt nytt fagfelt i sterk internasjonal utvikling. Ved hjelp av kunnskap fra en rekke forskjellige fag studeres samhandling mellom dyr og mennesker i forskjellige sammenhenger og blant annet hva slags betydning slik samhandling kan ha for barn og voksne med ulike behov. Landbruket i form av «Inn på tunet» gir oss gode arenaer der vi kan sette denne kunnskapen ut i livet.
Konferansen er i første rekke tenkt for ansatte i skolen og i omsorgsyrker. Den vil også være interessant for studenter og ansatte i utdanningssystemet for slike yrker.
Hvordan skal vi øke produksjonen av kjøtt fra storfe og sau?
Vi har underdekning av norsk lam og storfe. Samtidig er mye av grovfôrarealet i Aust-Agder ekstensivt drevet. Norsk landbruksrådgiving Agder har i samarbeid med Nortura og Aust-Agder bondelag tatt tak i problematikken. Som et forprosjekt har de arrangert fem møter i samarbeid med lokale bondelag. Det som kom fram på møtene skal danne grunnlaget for videre arbeid for å øke produksjonen. Fylkesmannen har støttet møteserien med bygdeutviklingsmidler.
Bøndene som møtte fram samtalte i grupper om hvordan jordbruksnæringen i den enkelte kommune kan øke matproduksjonen i takt med befolkningsveksten, dvs. 20 % på 20 år. Det ble en god diskusjon på samtlige møter. Mange fremhevet at det er en stor jobb å snu trenden med nedgang i produksjonen de siste årene. Det trengs et løft både faglig og økonomisk. Mange ga uttrykk for at lønnsomheten i kjøttproduksjonen må bli bedre for at det skal være mer attraktivt å satse.
Gruppene fikk tre konkrete punkter til diskusjon. Her er en oppsummering:
- Arealgrunnlaget – tilstanden til den dyrka jorda – avlingene – beitene:
I de fleste kommunene støttet de lokale bøndene at grasmarka kan drives bedre. Kunnskap om både agronomi og økonomi kan bli bedre. Yngre som overtar har ofte ikke landbruksutdannelse. Tilskuddene til areal- og kulturlandskap får mange til å drive ekstensivt. Men dette fører til store maskin- og transportkostnader. Bøndene var interessert i mer hjelp til økonomiske vurderinger av hva som faktisk lønner seg på den enkelte gård. Få utleiere følger reglene om 10-årige kontrakter på leiejord. Mange bønder vegrer seg dermed for å investere i grøfting, kalking og fornying av enga. Forvaltningen bør gjøre tiltak for å bedre dette. - Bygninger til husdyrproduksjon – ledige driftsbygninger – investeringsplaner:
Få så det som interessant å leie driftsbygninger hos naboer på grunn av de praktiske ulempene. Mange var derimot interessert i hjelp til å få vurdert lønnsomhet i nybygg eller ombygging på egen gård. Finansiering fra Innovasjon Norge er viktig. - Maskiner og utstyr til slått og husdyrgjødselspredning – leiekjøring – samarbeid om maskiner – kjøttproduksjon uten jordbruksmaskiner (bare leie): Leiekjøring er allerede utbredt i området, særlig innen slått og pressing og pakking av rundballer. Til en viss grad fins det også leiekjøring innen husdyrgjødselkjøring. Til tross for den økonomiske gevinsten i dette, uttrykte mange skepsis til muligheten for å få jobben gjort til rett tid og til jordpakking fra store entreprenørmaskiner.
Nytt sauefjøs i tre
Nye landbruksbygg i tre brer om seg i Norge – også i Aust-Agder. I Gjerstad har Gro Christensen og Arne Eskeland bygd nytt sauefjøs.
Det var et naturlig valg å bygge nytt sauefjøs i tre for det unge gårdbrukerparet på Eskeland i Gjerstad. De valgte å bygge på den gamle tomta i tunet og ville ikke bryte stilen med resten av bygningsmassen på gården. Hensyn til estetikk og miljø gjorde at de valgte tre både i kledning og konstruksjon. Og prisen på bygget skremte ikke det energiske paret i Gjerstad. Ca. 2,6 millioner kroner var kostnadsramma for et bygg med plass til 200 vinterfôra sau. Sammenlignbare bygg i stål og betong hadde kommet på omtrent det samme. Kort og effektiv byggetid og tørt bygg var også en viktig fordel ved å velge trebygg.
Gro og Arne er godt fornøyd med sauefjøset. Byggeprosessen og bruken i etterkant svarer til forventningene. Det nye fjøset har blitt rasjonelt og lettvint i forhold til det gamle. Det var et bevisst valg å velge isolert fjøs. Det har heller ikke vært noe problem med fukt i det nye bygget.
Byggetiden har vært kort takket vært bruken av elementer. Tilsagn fra Innovasjon Norge kom våren 2012, betongarbeid ble gjort på forsommeren og bygget ble reist i løpet av sommeren. Møretre leverte råbygget. Ellers har det har vært stor egeninnsats fra paret samt foreldre og venner. Gro er godt fornøyd med at de brukte god tid på å prosjektere bygget og innhente tilbud fra leverandører. Det gjorde at de har hatt god kontroll på byggekostnader i hele byggeperioden. Midt i byggeprosessen hadde også paret tid til å gifte seg! Bryllupet stod i det nye fjøset i slutten av august.
18. mars arrangerte Fylkesmannen møte om landbruksbygg i tre med befaring i nyefjøset i Gjerstad.
Eget industriområde for skog og tre
Åmli kommune og Bergene Holm AS har inngått avtale om utvikling av nye skog- og trebaserte aktiviteter på Jordøya i Åmli kommune gjennom «Prosjekt bever».
Bergene Holm AS har satt i gang utbygging av nytt saghus på Jordøya. Denne byggingen gir muligheter for økt årlig skurtømmerforbruk fra dagens nivå på 200 000 m³ til en årskapasitet på 300 000 m³. Åmli kommune har regulert og tilrettelagt et omkringliggende areal på 250 daa til nærings- og industriformål. En forstudie i 2012 konkluderte med et betydelig potensiale i de skog- og treressursene som kan samles på industriområdet.
Prosjekt bevers målsetning er å initiere ny aktivitet med basis i skogressursene som finnes i nedslagsfeltet (Agderfylkene og deler av Telemark) for videre bearbeiding og foredling, enten som ny aktivitet, utvidelse av eksisterende industri eller som nye selvstendige bedrifter. Åmli kommune er prosjekteier, og det er opprettet en styringsgruppe med representanter fra kommunen, Fylkesmannen i Aust-Agder og Aust-Agder fylkeskommune. Reidar Bergene Holm er innleid som prosjektleder og skal stå for nødvendige undersøkelser og forarbeider. Prosjektet er i gang og har en tidsramme med avslutning senest utgangen av 2014. Prosjektet har en budsjettramme på 1,2 mill. kr. Fylkesmannen i Aust-Agder har bevilget 180 000 kr i bygdeutviklingsmidler til prosjektet.
I nær en krisetid for deler av norsk treforedlingsindustri vil det bety svært mye at prosjektet lykkes. Det kan være med å sikre stabil avsetning for hele tømmerstokken i Agderfylkene og deler av Telemark.
Skogbrannovervåkning
Våren nærmer seg, og av erfaring er forsommeren en periode da det lett kan oppstå skogbranner. Landsskogtakseringen har klassifisert 57 % av skogarealene i Aust-Agder som furudominert skog. Vi har stor andel magre vegetasjonstyper. I praksis betyr dette at store skogområder raskt vil tørke ut i nedbørsfattige perioder. Dersom nedbør uteblir over lang tid, er denne skogtypen ekstremt brannutsatt. Det krever et skjerpet fokus på branntilløp av alle slag.
Frolandsbrannen i 2008 var naturligvis en sterk påminnelse om at skogbrannovervåkning stadig er et uhyre viktig tema. Årvåkenhet ovenfor skogbrannfare er heller ikke noe nytt i fylket. Allerede i 1983 ble det inngått en avtale om flyovervåkning av skogene i Aust-Agder i et samarbeid med Telemark og Vest-Agder. 110-sentralen i Skien administrerer ordningen i dag. Den gjennomføres av tre lokale flyklubber, og kommunene ordningen omfatter dekker kostnadene. Fylkesmannen har ingen direkte rolle i eller ansvar for flyovervåkningen, men er som beredskapskoordinator opptatt av at skogbrannovervåkningen fungerer optimalt.
Brannsjefene i de tre fylkene møttes ved to anledninger senhøsten 2012 for å drøfte om flyovervåkning fungerer etter hensikten og hvordan overvåkning skal gjennomføres i fremtiden. I 2013-sesongen vil flyovervåkningen fortsette som tidligere, men i løpet av året kommer brannsjefene til å evaluere dagens ordning og avklare om avtalen skal videreføres.
