Fylkesnytt fra Buskerud 1/2013
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Landbruks- og matdepartementet
Nyhet | Dato: 06.03.2013
Fylkesmannen i Buskerud er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, blant annet en artikkel om et krevende planarbeid for ny E16 i Hole og Ringerike kommuner.
Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.
__________________________________
Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.
- Krevende planarbeid for ny E16 i Hole og Ringerike kommuner
- Innføring av økologisk mat i offentlige virksomheter
- Økt verdiskaping av skogbrukseiendommer fra hytte- og fritidsbebyggelse
- Meitemark – framtida for omdanning av fast biorest til verdifull markkompost?
- Konsekvenser av en eventuell stopp eller nedleggelse av Södra Cell sitt anlegg på Tofte
- Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud i tråd med ekspertråd for økt produksjon av storfe
- Ungskogpleie i Ringerike og Hole: Fra prosjektledere til resultatorienterte tilskudd til entreprenører
Krevende planarbeid for ny E16 i Hole og Ringerike kommuner
Statens vegvesen Region sør har utarbeidet forslag til kommunedelplan med konsekvensutredning for E16 mellom Skaret og Hønefoss i Hole og Ringerike kommuner.
Hole og Ringerike kommuner er planmyndighet og skal vedta kommunedelplan for den nye veien. I alt 29 alternativ er utredet. Statens vegvesen anbefaler ett av alternativene (A1a), men aksepterer også et av de andre (A1b). Av ulike årsaker har de varslet innsigelser til de resterende alternativene.
Forslag til kommunedelplan for disse to alternativene, samt for to andre alternativer (A12a og A12b), er sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn etter plan- og bygningsloven § 11-14. Høringsfristen er 14. mars.
Fylkesmannen har deltatt i planarbeidet. Det er knyttet mange sterke nasjonale interesser til planområdet, som kulturminner, kulturlandskap (Steinssletta er nasjonalt kulturlandskapsområde), beredskapsinteresser, verneområder, Ramsarområder (Ramsar-konvensjonen om våtmarker av internasjonal betydning, særlig som fuglehabitat) og sterke jordverninteresser. De fire alternativene som er lagt ut på høring innebærer omdisponering av ca. 100 – 460 dekar matkornarealer.
Fylkesmannen arbeider med høringsuttalelse. Hvis Fylkesmannen fremmer innsigelse til de fire alternativene som er lagt ut på høring på grunn av nasjonale interesser, må saken avgjøres i Miljøverndepartementet.
Innføring av økologisk mat i offentlige virksomheter
Syv kommuner har gjennom Rådet for Drammensregionen samarbeidet om prosjektene "Økoløft i Drammensregionen" og "Økologisk fremtid – Drammensregionen". Økoløft var et initiativ fra staten hvor alle landets kommuner ble invitert med i et prosjekt for vise vei for økologisk matforbruk i kommunale virksomheter.
Rådet for Drammensregionen har utarbeidet fire hefter som beskriver arbeidet med innføring av økologisk mat i offentlige virksomheter. Heftene er knyttet til storkjøkken, SFO, kantine og mat- og helsefaget i ungdomsskolen. I tillegg er det laget ideark for miljøfyrtårnsertifiserte skoler, barnehager og for sykehjemskjøkken.
Målet med heftene er å gi ideer og inspirasjon til andre som ønsker økologisk mat som en del av sitt mattilbud. Heftene beskriver på en praktisk måte hvordan disse virksomhetene har jobbet for å oppnå resultater. Den økologiske andelen av mat varierer fra 15 til 80 prosent. Vilje og et sterkt ønske om å få det til, ser ut til å være den drivende faktoren for å få resultater. Virksomhetene har ikke økt utgiftene sine ved å innføre økologisk mat, men kan tvert imot vise til lavere kostnader. Alle lager nå måltider basert på innkjøpte økologiske råvarer. Dette krever ofte en ekstra arbeidsinnsats, men det blir mer interessant å jobbe på kjøkkenet og tilbakemeldingene er et maten smaker bedre.
Økt verdiskaping av skogbrukseiendommer fra hytte- og fritidsbebyggelse
"Økt verdiskaping av skogbrukseiendommer fra hytte- og fritidsbebyggelse" er et prosjekt som Norsk Turistutvikling AS har gjennomført med støtte fra Skogbrukets Verdiskapningsfond og fylkesmennene i Oppland og Buskerud. Arbeidet har resultert i en veileder som er blitt et verdifullt bidrag ved etablering og drift av hytteområder. I februar ble dette arbeidet presentert for 50 interesserte og engasjerte tilhørere på Ringerike hotell. Et tilsvarende seminar planlegges høsten 2013 i øvre Hallingdal.
Buskerud er landets nest største hyttefylke med ca. 44 000 fritidsboliger i 2012. Etterspørselen etter hytte i fjellet i Buskerud er tre ganger høyere enn for resten av innlandet. Prisene for hytter har ikke endret seg vesentlig de siste fem årene, men tendensen viser en svak økning for hytter på fjellet sammenlignet med hytter ved sjøen. I perioden 2000‐2012 ble det bygd 6500 nye fritidsboliger i Buskerud (15 prosent økning). Dette har gitt en betydelig økonomisk verdiskaping i hyttekommunene. I tillegg til verdier pr. bebygd tomt på 2,5 - 4,0 millioner kroner i en utbyggingsfase, kommer mulige inntekter i driftsfasen, verdien av lokal tjenesteyting, lokal mat og opplevelser som blant annet jakt og fiske. Disse såkalte bygdenæringene har jevnt over høyere lønnsomhet enn jordbruket for øvrig, og lønnsomheten er bedre i produksjon av tjenester enn varer.
Det hyttebaserte reiselivet bidrar med størst lokal verdiskapning når lokaliseringen er i nærheten av et kommersielt sentrum og hyttene generelt har en høy standard.
Meitemark – framtida for omdanning av fast biorest til verdifull markkompost?
Buskerud er økologisk foregangsfylke innen jord og jordkultur. I regi av Lindum AS sin deltakelse i det økologiske foregangsfylkeprosjektet "Levende Matjord", har Alene Alemu Tesfamichael et lite forsøkslaboratorium på Lindum. Han har innredet en container hvor han oppformerer meitemark og har laget et eget forsøksopplegg for å prøve ut om det er mulig å bruke meitemark til å omdanne biorest til markkompost.
Markkompost er et verdifullt produkt til jordforbedring, men har også andre bruksområder.
I tillegg kan produksjonen av selve meitemarkene gi opphav til mange ulike, verdifulle organiske forbindelser. Resultatene så langt gir forhåpninger om at det er fullt mulig å bruke meitemark til omdanning av fast biorest fra både matavfall og slam, men det gjenstår enda en god del forsøks- og utviklingsarbeid.
Alene Tesfamichael, Ketil Stoknes og Aud Helene Rosenvinge (alle tilknyttet Lindum AS) og Reidun Pommeresche fra Bioforsk Økologisk arbeider sammen i dette forsøksopplegget. Utprøvingsmetodikken er så langt vi vet ny i Norge og slike forsøk har ikke vært utført i Norge tidligere. Tesfamichael og Lindum AS er dermed med på å skrive «historie» innenfor dette forskningsområdet i Norge.
Konsekvenser av en eventuell stopp eller nedleggelse av Södra Cell sitt anlegg på Tofte
På grunn av for lav lønnsomhet ønsker Södra å selge sin fabrikk på Tofte. Dersom de ikke får solgt før 2. kvartal 2013, vil fabrikken bli lagt ned. Dette er kritisk for skognæringen og den tre-baserte industrien i Norge. Dette forsterkes med at det fra før er tatt bort mye kapasitet innen massevirkeforbrukende industri de siste årene.
Hvert fjerde tre som hogges i Norge havner på Tofte. Tofte produserer cellulose og ikke papir. Dette er et produkt med utviklingspotensial og etterspørsel, men lønnsomheten for nåværende eier er for lav. Viken Skog SA arbeider med å etablere ny tre-forbrukende industri på Follum. "Treklyngen" har imidlertid et perspektiv på noen år før ny industri er på plass. Hvis man lykkes med denne planlagte industrietableringen, kan forbruket av tømmer bli 3 - 5 millioner m3/år.
Skogen har tradisjonelt hatt en viktig rolle i Buskerud med tanke på lokal verdiskaping. Det er viktig for skogbruket å opprettholde avsetningskanaler for massevirke frem til "Treklyngen" er etablert. Det er mye veletablert infrastruktur, entreprenører, transportører og veiledningsapparat som kan gå tapt, om man ikke klarer å ha tilfredsstillende avsetning i denne mellomperioden.
Det blir ekstra viktig at det offentlige synliggjør betydningen av skogbruket i regionen for å holde framtidstroen oppe. Fylkesmannen har i Regionalt bygdeutviklingsprogram mål og tiltak for å styrke skogen sin rolle i verdiskapingssammenheng. Vi planlegger en fagdag for aktører i primærskogbruket om hvordan få til økt aktivitet i usikre tider. Her vil den oppståtte situasjonen på Tofte være tema.
Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud i tråd med ekspertråd for økt produksjon av storfe
Rapporten fra ekspertgruppen om økt storfekjøttproduksjon i Norge som nylig ble lagt fram, konkluderer med at det forventes et økende underskudd av storfekjøtt framover. Uten tiltak for å motvirke den raske nedgangen i antall melkekyr, er det estimert et behov for 40 000 - 80 000 flere ammekyr i løpet av neste tiårsperiode for at norsk storfekjøttproduksjon skal dekke innenlandsk etterspørsel.
En forutsetning for å øke produksjonen er at storfekjøttprodusenter vurderer at lønnsomheten er god nok til å starte eller fortsette med produksjonen. I Buskerud har vi et prosjekt i regi av Buskerud Bondelag som jobber helt i tråd med dette. Fylkesmannen deltar i prosjekt- og styringsgruppa. Prosjektet tilbyr nå en rådgivningspakke for å styrke økonomien i melk- og ammekuproduksjon. Tilbudet gis til alle produsenter med amme- og melkekuer i fylket. I tillegg tilbys det en rådgivningspakke til unge bønder som er usikre på hva de ønsker med gården sin. Rådgivingen skal ha fokus på den delen av økonomien bonden selv kan påvirke.
- Hvordan styrke din melkekuproduksjon?
- Hvordan styrke din ammekuproduksjon?
- Ung bonde og usikker på framtida?
Parallelt med dette arrangeres det møter om holdvurdering, fôring, rekruttering av dyr, valg av rase, klassifisering og tilvekst og fagturer for å øke kunnskapen blant storfeprodusentene om når dyra er slaktemodne.
Utviklingen i antall amme- og melkekuer pr. 1. januar i perioden 2000-2012. (Kilde: www.slf.dep.no/no/statistikk)
Ungskogpleie i Ringerike og Hole: Fra prosjektledere til resultatorienterte tilskudd til entreprenører
Ungskogpleie er en viktig investering i fremtidsskogen. For mange skogeiere kan dette lett kan bli glemt i en travel hverdag. En betydelig del av ungskogpleieaktiviteten i Buskerud de siste årene er et resultat av dyktige prosjektledere i mange kommuner. Det har imidlertid vist seg at dette er en kostnadskrevende arbeidsform. Ved landbrukskontoret i Ringerike og Hole har de i 2012 prøvd ut en ordning med resultatorienterte tilskudd til entreprenørene. Ideen til dette er hentet fra tilsvarende prosjekter i Hedmark.
"Tanken bak et resultatorientert tilskudd til entreprenørene var å få flere aktører på banen og gjøre det mer attraktivt å bruke tid på oppsøkende informasjons- og salgsarbeid mot skogeierne. Basert på erfaringer fra 2012 og tilbakemeldinger fra både skogeierne og entreprenørene, ser det ut som vi har lykkes med dette", sier skogrådgiver Eiliv Kornkveen ved landbrukskontoret i Ringerike og Hole. "I 2012 har vi hatt åtte entreprenører med i ordningen. Disse fikk et tilskudd på 1000 kr pr besøkt skogeier som førte til oppdrag, og 20 kr pr dekar for utført ungskogpleie."
Statistikken for 2012 viser at det samlede arealet med utført ungskogpleie i Ringerike og Hole økte med 47 prosent fra 2011. Skogrådgiver Arvid Hagen presiserer at prosjektlederen likevel ikke er lagt helt på hylla. "Vi ser at det fortsatt trengs en del tilretteleggingsarbeid. Vi hadde en sesongansatt prosjektleder ved landbrukskontoret som la til rette for entreprenørene. Det er i tillegg viktig å få med skogeieren ut i skogen. Forskjellen fra tidligere prosjekter er at entreprenørene nå tar en mye større del av oppfølgingsarbeidet direkte mot skogeierne".