Fylkesnytt fra Buskerud 2/2013
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Landbruks- og matdepartementet
Nyhet | Dato: 25.09.2013
Fylkesmannen i Buskerud er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, blant annet en artikkel om hvor viktig landbruket er for Buskerud.
Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.
__________________________________
Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.
- Landbruket viktig for Buskerud
- Forsøksår med jordforbedring på Steinssletta
- Gardsfruer vil lokke folk til Bygde-Norge
- Ringeriksmat – våronn hele året!
- Numedalsbanen er gjenåpnet for transport av tømmer og flis
- Økologisk mat og miljøfyrtårnkrav
Landbruket viktig for Buskerud
Buskerud er størst i landet på gårdsbaserte tilleggsnæringer i landbruket. I alt 70 prosent av jordbruksbedriftene i fylket har en er flere næringer i tillegg til jord- og skogbruk. Rundt 1/3 av jordbrukets verdiskaping i fylket kommer fra grønnsaker, frukt og bær. Her er Buskerud et nasjonalt flaggskip.
Dette kommer frem i undersøkelsen "Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet i Buskerud" gjennomført av Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) i samarbeid med Østlandsforskning. Undersøkelsen er utført på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud og Buskerud fylkeskommune.
Buskerud har fem prosent av landets jordbruksareal. Den totale verdiskapingen fra jordbruket i Buskerud er 655 millioner kroner, og antall ansatte innen matproduksjon er 1 944 årsverk.
Buskerud står også for fem prosent av landets saue- og kjøttproduksjon. Husdyrholdet er viktigst i Øvre Buskerud. De største beiteressursene finner vi i utmarksområdene til fjells. Potet- og kornproduksjon utgjør 17 prosent av verdiskapingen i jordbruket i Buskerud, og her er det de nedre og midtre bygder som betyr mest.
Det å ha en eller flere gårdsbaserte tilleggsnæringer er mer vanlig for jordbruksbedrifter i Buskerud enn i noe annet fylke i landet. I kommunene Hol, Hemsedal, Ål og Krødsherad driver mer enn 80 prosent av bøndene med tilleggsnæring. Utmarksnæring er den mest utbredte tilleggsnæringen, mens turisme og leiekjøring er det som gir størst sysselsetting.
Skogbruket har tradisjonelt hatt stor betydning i Buskerud. Buskerud er landets tredje største skogfylke etter aktivitet og fjerde største etter produktivt skogareal. Den nasjonale verdiskapingen i skogbruket var i 2011 på 5,4 milliarder kroner, mens den i Buskerud var snaut en halv milliard kroner, eller 8 prosent av samlet verdiskaping i skogbruket i landet (bruttoprodukt). Utviklingen det siste tiåret viser at antall sysselsatte i skogbruket i Buskerud er redusert fra 702 i 2002 til 606 i 2011. I 2011 ble det i Norge levert 8,5 millioner m3 tømmer til skogsindustrien. Avvirkningen i Buskerud utgjorde 12 prosent av samlet avvirkning.
Tallene i analysen er basert på statistikken fra 2011. Senere har det vært nedleggelse av både Södra Cell på Tofte i Hurum kommune og Follum fabrikker i Ringerike kommune. Det er derfor nå knyttet stor spenning til videre framtid for norsk skogindustri. Les mer i verdiskapingsanalysen på Fylkesmannen i Buskerud.
Verdiskapingsanalysen vil bli brukt aktivt framover, bl.a. for å synliggjøre landbrukets verdier i fylket og i arbeidet med å øke matproduksjonen i tråd med Regionalt Næringsprogram for Buskerud.
Forsøksår med jordforbedring på Steinssletta
Etter et foredrag om jordstruktur og jordbiologi på årsmøtet i Steinssletta kulturlandskap i 2011, ønsket styret å anlegge et observasjons- og eksempelfelt på Steinssletta. Steinssletta er Buskerud sitt utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Feltet ble etablert hos Jan Fredrik Hornemann og Henrik Hornemann våren 2013. Begge er innovatører for Steinssletta kulturlandskapsområde.
Steinssletta består i stor grad av marin leire. Dette er jord som lett får pakkeskader. Vi ønsker derfor å observere om et såkalt jordforbedringsår kan være et aktuelt tiltak for å bedre jordstrukturen og dermed også planteveksten påfølgende år. Vi bruker et opplegg som Norsk landbruksrådgivning Østafjells og Fylkesmannen prøvde ut i perioden 2003–2005. Metoden er utviklet av Troels Østergaard fra Danmark etter en tysk modell fra mellomkrigstida. Metoden skulle særlig være egnet for å bedre jordstrukturen og det biologiske mangfoldet i jord med ensidig åkervekst. Resultatene etter prosjektperioden tydet på at metoden fungerte godt også i Norge. Nå har vi utvidet forsøket ved at deler av feltet har ekstra pakkeskader.
Metoden går i korthet ut på å løsne jorda mekanisk i en dybde på ca. 30–35 cm i den beste vekstperioden på sommeren. I vårt område vil dette si i perioden fra 15. juni til 15. juli. Ved å bruke spade og eventuelt penetrometer finner vi ut hvor plogsålen og eventuelt andre pakkesåler er lokalisert i jordprofilet. Umiddelbart etter løsning ble det sådd til med 3,5 kg "Pionérblanding", som inneholder vintervikke, blodkløver, honningurt og raigras. Blandingen er ferdig vokst etter ca. to måneder og kan da slåes ned som grønngjødsling eller bare visne ned. Neste vår skal jorda bearbeides på vanlig måte og sås til med ønsket vekst.
Steinssletta kulturlanskapsområde, Jan Fredrik Hornemann og Henrik Hornemann, Norsk landbruksrådgivning Østafjells og Fylkesmannen i Buskerud samarbeider tett om observasjons- og eksempelfeltet. Først neste vekstsesong vil vi kunne se eventuelle virkninger på jordstruktur og plantevekst.
Bilde 2Jan Fredrik Hornemann studerer resultatene av den visuelle jordstrukturtesten ved anlegging av forsøksfeltet. Foto. Øystein Haugerud..
Gardsfruer vil lokke folk til Bygde-Norge
Gardsfruene er en blogg som skal gi inspirasjon og få frem stolthet for bonden og bygda. Det er fire gardsfruer fra Norefjell-bygda, Krødsherad kommune, som vil glede by- og bygdefolk med historier om hverdagsliv på gårder, om rosehager, om hvordan du best mulig fyller fryseren, om interiør, dyreliv og tradisjoner. "Vi driver en viktig forvaltning av fremtiden og av landets ressurser – og ikke minst sitter vi på mye kunnskap", sier gardsfruene.
- Vi trives på bygda og vil vise folk der ute at man kan bo på landet selv med høy utdanning og ambisjoner. Vi håper vi kan lokke flere til bygdene og gårdene gjennom vår omdømmebygging. Ved å følge oss vil forhåpentlig mange bli mer bevisst på maten de spiser, og de vil endre holdningene de har til landbruk og bygdefolk.
- Mange tror at livet på landet og bondeyrket kun handler om menn over 60 år med grønn felleskjøpsdress, korndyrking og subsidier. Her trengs en revolusjonerende holdningsendring. Vi vil vise folk hvor fantastisk livet på landet er. Hvor bra det er å være bonde. Vi vil vise at kjøttet ikke vokser i "Gildedisken". Vi vil formidle det ekte livet – på en ærlig og eventyrlig måte.
Gardsfruene består av Linn Therese Olafsen (22), Ann Cecilie Lehne (33), Ingvild Stegane Strandbråten (29) og Live Skinnes (28). Siden lanseringen i juli har de sett en utrolig interesse på landsbasis, og vært både midtsidepiker i VG, gjester på God Morgen Norge og hovedinnslag på NRK TV - Dagsreveyen 21. På deres facebookside er det over 4 000 menn og kvinner i alle aldre som følger dem. "Det er utrolig godt å se at vi treffer folk på denne måten. Nå er det bare å fortsette i det sporet vi er", sier gardsfruene fra Krødsherad.
Fylkesmannen i Buskerud synes Gardsfruene.no er et spennende, nytt og friskt tiltak! Gardsfruene er med på å løfte omdømmet til det å bo på "landet" generelt og til landbruket spesielt, på en helt annen måte enn det vi har sett før. Vi støtter tiltaket med BU-midler til utredning og tilrettelegging og opplever at formålet med dette tiltaket treffer "midt i blinken" i det Regionalt næringsprogram for Buskerud!
Ringeriksmat – våronn hele året!
Ringeriksmat er et lokalmatsprosjekt som startet i januar 2013. Målsettingen er å få lokale matprodusenter fra ringeriksregionen inn i en felles og forpliktende arena. Visjonen er "Å skape en unik posisjon for mat fra Ringerike". Nasjonalt ser vi at lokalmat er i sterk vekst, og Ringeriksmat ønsker å være med på denne trenden. Hypotesen er at "ringerikingen ønsker ringeriksmat". Viktig målsettinger for Ringeriksmat er å øke produsentens fortjeneste ved å foredle egne produkter.
Etter en meget suksessrik mobiliseringsfase, ble Ringeriksmat AS formelt etablert med 21 eiere i august 2013. Med seg på laget har de blant annet Norges største eplehage, store potet- og grøntprodusenter, kjøtt- og viltprodusenter, frukt- og bærprodusenter og ferskvannsfiskere. De favner allerede over svært varierte produksjoner, og vil jobbe videre for å presentere de forskjellige produktgruppene innen matproduksjon.
Ringeriksmat AS har opplevd stor lokal respons. Målet for de neste 12 månedene er å få lokale matvarer inn i butikker og storkjøkken i regionen.
Ringeriksmat er lokalisert på Høgskolen i Buskerud, avdeling Ringerike. Prosjektet mener det er verdifullt å være i et miljø hvor det er kort vei til nødvendig kompetanse. Videre er det store gevinster ved å jobbe i nettverk med matprodusenter og kompetanseaktører hvor alle bidrar og utfyller hverandre på ulike områder. Prosjektet er et samarbeid mellom landbruksnæringen, Høgskolen i Buskerud, landbrukskontoret i Ringerike og Hole, Ringerike Utvikling, Innovasjon Norge og Fylkesmannen i Buskerud.
Numedalsbanen er gjenåpnet for transport av tømmer og flis
Södra Cell valgte å legge ned sin fabrikk på Tofte fra 25. august 2013. Dette skaper utfordringer for skognæringen og den trebaserte industrien i Norge. I tillegg har det blitt borte mye kapasitet innen massevirkeforbrukende industri de siste årene. Denne situasjonen er spesielt krevende for Buskerudskogbruket, men gir utfordringer i hele Østlandsområdet. Spesielt vil skog- og sagbruk som ligger langt fra massevirkeforbrukende industri oppleve negative konsekvenser.
Omsetning av produkter fra skogen skjer i konkurranse på verdensmarkedet og dette setter økt fokus på kostnadsbesparende tiltak i alle ledd i verdikjeden fra skog til industri. Mange av de tiltakene som kreves for å forbedre dagens situasjon krever investeringer fra det offentlige.
Det norske vegnettet har betydelige begrensninger for tømmertransport sammenlignet med blant annet situasjonen i Sverige og Finland. Dette bidrar til svekket konkurranseevne. Det er derfor av betydning å sette inn tiltak på vegnettet der effekten er størst. Dette gjelder både det private og det offentlige veinettet. Skogeierne har selv ansvar for eget skogbilvegnett. I tillegg må kommunene se på hva som kan gjøres med det kommunale vegnettet, og vegmyndighetene må bidra på fylkes- og riksvegnettet. Arbeid med forbedring av vegnettet bør skje i samråd med skognæringen og skogsindustrien.
Situasjonen knyttet til nedlegging av Södra Cell Tofte har skapt ny oppmerksomhet om bruk av jernbane med tilhørende tømmerterminaler, som en effektiv måte å transportere tømmer og flis på. Det at jernbanespor både i tilknytning til Moelven Numedalsbruket i Flesberg og Moelven Sokna på Ringerike igjen tas i bruk er positivt for skogbruket i Buskerud! Dette viser at det er mulig å få til effektive tiltak når det er behov for det.
Det er også behov for å tilrettelegge for eksport av tømmer over havn. Blant annet er det behov for en effektiv havn i Drammensfjorden. En havn i dette området vil være av regional betydning og ha positiv betydning for flere aktører. Det er en forutsetning at denne har god lagerkapasitet og er tilrettelagt for rasjonell lasting av tømmer på skip.
Økologisk mat og miljøfyrtårnkrav
Stiftelsen Miljøfyrtårn har innarbeidet den nasjonale målsettingen om 15 prosent produksjon og forbruk av økologiske matvarer innen 2020 som en del av sin fagstrategi mat. Dette ble også forankret ved revidering av bransjekravene til barnehager og skoler i februar i år. De nye bestemmelsene har nå et tydelig "skal-krav" om at 15 prosent av det totale matforbruket eller 30 prosent i antall skal være økologisk innen tre år etter førstegangs sertifisering av virksomhetene.
Fylkesmannen i Buskerud og Buskerud fylkeskommunen vil gjennom prosjektet "Miljøledelse i et regionalt perspektiv" bidra med nyttig og relevant informasjon om økologisk mat til miljøfyrtårnsertifiserte barnehager og skoler i fylket. Det vil bli utarbeidet månedlige infoskriv med ideer for bruk av sesongmat, praktiske oppskrifter og generelle tips for å øke det økologiske matforbruket i barnehager og skoler. Per i dag er 54 barnehager og 50 grunnskoler i Buskerud sertifisert etter kravene for miljøfyrtårn.