Fylkesnytt fra Finnmark 2/2013
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Landbruks- og matdepartementet
Nyhet | Dato: 19.06.2013
Fylkesmannen i Finnmark er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt. Denne utgaven inneholder blant annet en artikkel om et nytt utviklingsprosjekt innen jordbruket i Ávjovárri urfolksregion.
Fylkesmannen i Finnmark er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt. Denne utgaven inneholder blant annet en artikkel om et nytt utviklingsprosjekt innen jordbruket i Ávjovárri urfolksregion.
Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.
__________________________________
Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.
- Nytt utviklingsprosjekt innen jordbruket i Ávjovárri urfolksregion
- 4H Finnmark markerte Kystens dag i Smørfjord
- Pasvikskogen takseres
- God start på vekstsesongen i Finnmark
- "Trygghet og helse" til bønder i Troms og Finnmark
Nytt utviklingsprosjekt innen jordbruket i Ávjovárri urfolksregion
Ávjovárri urfolksregion består av kommunene Kautokeino, Karasjok og Porsanger. I disse dager setter kommunene i gang det treårige prosjektet ”Jordbruk og vekst i Ávjovárri”. Visjonen er å få til en satsing på landbruk som skal være med på å opprettholde den samiske, kvenske og norske bosettingen i regionen.
Bakgrunnen for prosjektet er spesielt stor jordbruksnedgang i denne regionen de siste 10 årene. I Karasjok ble den totale kvotemengden kumelk redusert med 42 prosent fra 2003 til 2011. I Porsanger gikk sauetalllet ned fra 2300 vinterfôra sau i 2003 til 1450 vinterfôra sau i 2011. I Kautokeino er gjennomsnittsalderen på gårdbrukerne høg og det gjennomføres få eier- og generasjonsskifter.
Prosjektets hovedmål er å snu en negativ trend og skape nyetableringer og utvikling i primærjordbruket. Videre skal prosjektet også være et knutepunkt i utvikling av tilleggsnæringer i regionen. Målgruppa for prosjektet er gårdbrukere og potensielle etablerere innen jordbruk og tilleggsnæringer i Ávjovárri.
Her er noen av delmålene og fokusområdene:
- Økt rekruttering til landbruket (generasjons- og eierskifte)
- Økt aktivitet innen utbygging og restaurering av driftsbygninger
- Bedre driftsøkonomi og effektivitet (planlegging, tilgang på og arrondering av dyrka arealer)
- Økt aktivitet innen tilleggsnæringer (utviklingsprosjekter og møteplasser for næringsaktører)
- Redusere tapene av dyr på beite
Det er nå ansatt prosjektleder. Hun heter Mathea Storihle med bachelorgrad i ”Utmark og landbruk” fra Høgskolen i Hedmark. Porsanger kommune har det administrative ansvaret for prosjektet. Prosjektets styringsgruppe ledes av Anne Toril Eriksen Balto, ordfører i Karasjok kommune.
4H Finnmark markerte Kystens dag i Smørfjord
4H Finnmark arrangerte, sammen med 4H klubben KOS i Porsanger, en markering av Kystens dag på Sjøsamisk tun i Smørfjord. Til sammen var det om lag 20 stykker som møtte opp for å fiske i sjøen, grille og gå natursti i et strålende solskinn. Dessverre ble det ingen fisk på fiskerne denne dagen, men medlemmene i 4H klubben hadde gardert seg og vært ute kvelden før – så laks ble det på grillen likevel! Til tross for høy vanskelighetsgrad på spørsmålene i naturstien, fikk vi to vinnere som vant hver sin fine trekopp.
Den 9. juni hvert år feires kysten over hele landet med en egen festdag: Kystens dag. Målet med dagen er at den skal sette et positivt fokus på kysten, med all dens næringer, produkter og arena for rekreasjon. Bakgrunnen for at datoen falt på 9. juni er fordi dette var dagen da det norske flagget for første gang ble heist på offentlige bygninger, skip og festninger langs kysten i et selvstendig Norge i 1905. Det var i år rekordmange arrangementer som søkte om støtte til å arrangere Kystens dag, og hovedarrangementet var i Risør.
Pasvikskogen takseres
Barskogen i Finnmark eies i all hovedsak av Finnmarkseiendommen (FeFo). Det er vesentlig furuskog som dekker ca 700 000 daa, fordelt på kommunene Sør-Varanger, Karasjok, Alta og Porsanger. I løpet av de siste 5 årene har skogeieren retaksert all barskogen i tre av kommunene, og nå er takstarbeidet i gang i den siste kommunen, Sør-Varanger.
Pasvikdalen strekker seg 10 mil fra Kirkenes i nord til Nyrud i sør. Terrenget endrer seg fra stein og skogløs kyst til tett barskog av god kvalitet når man beveger seg oppover dalen. Pasvikskogen danner en kile mellom Russland i øst og Finland i vest og utgjør om lag 350 000 daa produktiv skog, utenfor vernede områder. Terrenget er stort sett flate sand- og grusmoer med lette driftsforhold, der boniteten varierer fra lav til middels furubonitet. Innimellom finnes også større partier med myr og noe blokkrik skogsmark.
Det er Allskog som har fått takstoppdraget i Pasvik. Takstmetoden er arealbasert lasertakst, hvor laserdata og flyfoto fra 2011 benyttes som grunnlag. I tillegg til ordinært feltarbeid knyttet til MIS og prøveflater.
Inkludert i taksten er også Øvre-Pasvik Landskapsvernområde, der det drives ordinært skogbruk i henhold til vernebestemmelsene. Det blir også registret MIS(miljøregistreringer i skog) verdier på hele arealet. Skogen i Pasvik ble registrert første gang i årene 1917-19, 1960, 1975 og i 1988. I 1998 reviderte Norskog taksttallene fra 88, i forbindelse med utvidelsen av Øvre Pasvik nasjonalpark.
Det er planlagt at Allskog vil være ferdig med taksten i 2014.
Kontaktpersoner: skogansvarlig i FeFo, Ole Andre Hestmo, tlf 481 24 501 eller fylkesskogmester Helge Molvig, tlf 78 95 05 82.
God start på vekstsesongen i Finnmark
Sør i landet har det vært uvanlig sein start på våren, kaldt vær med mye nedbør. I Nord-Norge derimot har det vært varmere enn normalt, særlig i mai måned. Det har gitt en pangstart på veksten i Finnmark og bøndene forventer tidlig slått og gode avlinger.
Jon Petter Harila driver et av de største melkebrukene i Finnmark i Vestre Jakobselv utenfor Vadsø. Han produserer 400 tonn melk i året og høster ca 700 da jord. Gården sysselsetter 3 personer og har løsdriftsfjøs med melkerobot. Han forteller at varmen i år kom så fort at han ikke rakk å spre gjødsla før vekststart. Likevel har engrappen kommet godt i gang nå, og han forventer å slå i månedsskiftet juni/juli. I Øst-Finnmark er det i alle fall 3 uker tidligere enn normalt. Etter første slåtten vil han spre husdyrgjødsel og satser på en god 2. slått. Men det gode været er ikke bare positivt. Jordene hans er nå så tørre at det til en viss grad begrenser veksten. Kommer det regn nå kan det bli riktig så bra.
Jon Petter har også sådd havre/raigrasblanding så tidlig som 19. mai nå i vår. Veksten på dette har kommet godt i gang, men også her er det for tørt akkurat nå, selv om det er på myrjord. På disse jordene har også grågåsa vært innom og gjort noe skade. Flere hundre gjess holdt til her en stund, men har heldigvis trukket videre til sine sommerområder nå. På noen jorder har han også prøvd høstsåing av timoteiblanding. Det ble sådd 15. august, og kom fint i gang. Her var det imidlertid en del overvintringsskader så noe av arealet må han så på nytt.
"Trygghet og helse" til bønder i Troms og Finnmark
Landbrukets HMS Tjeneste er fra høsten 2012 lokalisert på Landbruksavdelingen til Fylkesmannen i Finnmark. Rådgiver Vidar Aastrøm server våre to nordligste fylker Troms og Finnmark. De er et helsefremmende bedriftshelsetjenestetilbud til alle i landbruket, og bidrar til trygghet og overskudd. Målet er færre skader, ulykker og yrkeslidelser i landbruket.
Hva kan Landbrukets HMS i Troms og Finnmark tilby? Under er en oversikt over tilbudet bøndene kan benytte seg av.
Helse
Vi er din bedriftshelsetjeneste, hos oss får du jevnlig oppfølging av din helse relatert til ditt arbeidsmiljø. Vi innkaller til helsekontakt hvert 3. år, i tillegg kan du selv bestille en konsultasjon til bedriftslege, sykepleier eller fysioterapeut pr. år, uten ekstra kostnad. Om det oppstår en kritisk situasjon er vi din støttespiller.
Miljø
Rådgivning og oppdatering innen HMS gjennom kurs, fagmøter og månedlige nyhetsbrev. Våre HMS-kurs er tilpasset landbruket og oppfyller krav i lov og forskrifter.
Sikkerhet
Vi møter deg – i ditt arbeidsmiljø! Gjennom HMS-rådgivning hjelper din lokale HMS-rådgiver deg med å kartlegge HMS på din gård og finne løsninger på dine utfordringer. Du får hjelp til å bygge opp og vedlikeholde ditt HMS system på gården, slik at du oppfyller de lovpålagte krav uten å drukne i papir. Vi avtaler HMS-rådgivning hvert 3. år, i tillegg kan du selv bestille et besøk hvert år mot betaling. Et medlemskap hos oss vil kvalifisere til en betydelig rabatt på landbruksforsikring hos de største aktørene.
Landbruksmessa i Balsfjord 29.–30. juni
Landbrukets HMS-tjeneste vil også i år være tilstede under Landbruksmessa i Balsfjord. For å bevisstgjøre landbruksnæringen om hvilke risikomomenter de omgis i det daglige, vil vi under messa vise flere scenarioer til ettertanke. Løse snorer eller langt hår er lett å hekte i drivakselen på en traktor. Visste du at denne roterer 540 ganger i minuttet? Den stopper ikke om noe eller noen sitter fast i den. Vi viser frem denne potensielle dødsfellen ved å la en menneskestor dukke hekte seg fast.
Kontaktperson: Vidar Aastrøm tlf: 962 24 942, www.lhms.no.