Fylkesnytt fra Hedmark 1/2013
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Landbruks- og matdepartementet
Nyhet | Dato: 20.02.2013
Fylkesmannen i Hedmark er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt. I denne utgaven finner du blant annet en artikkel om standardheving av skogbrukets vegnett.
Fylkesmannen i Hedmark er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt. I denne utgaven finner du blant annet en artikkel om standardheving av skogbrukets vegnett.
Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.
__________________________________
Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.
- Standardheving av skogbrukets vegnett
- Fårebygg
- Ny skog- og trestrategi for Hedmark og Oppland
- Lokalmat på NM SKI 2013
- Ny bok om Gjerder i beiteområder
Standardheving av skogbrukets vegnett
Det er over tid bygd betydelig med skogsbilveger i Hedmark. Mye av vegnettet er imidlertid bygd med annen anleggsteknikk og for andre kjøremønstre enn det som gjelder i dag. En del veger bærer preg av det. I 2012 gjennomførte Glommen Skog SA forprosjektet ”Skogsbilvegene i de tradisjonelle skogstrøk – trenger vi et løft?”. Det ga svaret ”ja” og blir nå videreført i prosjektet ”Standardheving av skogbrukets vegnett”. Fylkesmannen er delaktig i disse prosjektene.
Det er estimert til å være opp til 12.000 km med skogsbilveg i Hedmark. Mye av vegnettet ble i sin tid bygd som erstatning for fløtning. Byggingen kom tidlig i gang i Hedmark, og mye veger er bygd med bulldoser med stedegne masser. Med industriens økte krav til jevn virkestilgang gjennom hele året har det resultert i et kjøremønster og med volumer som mye av vegnettet ikke er bygd for. Mer nedbør er også en økende utfordring. Vedlikeholds- og ombyggingsbehovet for skogsvegnettet i Hedmark er derfor stort.
Med dette som bakteppe har Fylkesmannen deltatt i en arbeidsgruppe for å se nærmere på problemstillingen veg. Det endte opp i et forprosjekt med tittel ”Skogsbilvegene i de tradisjonelle skogstrøk – trenger vi et løft?”.
Anbefalingen fra forprosjektet var at det burde initieres et hovedprosjekt med mål å heve den tekniske standarden på skogsbilvegnettet i fylket.
Prosjektet ”Standardheving av skogbrukets vegnett” skal gå over 3 år med samme styringsgruppe som forprosjektet. Glommen Skog SA er prosjekteier med samarbeidspartnere Fylkesmannen i Hedmark, Norsk institutt for Skog og landskap, Statskog SF, Transportfellesskapet Østlandet AS og Borregaard AS.
Det er identifisert 3 hovedutfordringer for prosjektet for å nå målet med å øke aktiviteten knyttet til standardheving av skogsvegnettet.
- Kan vegvedlikeholdet profesjonaliseres?
- Er dagens virkemidler og rammebetingelser optimale for å nå dette målet?
- Hvordan kan vi mer effektivt øke vegenes bæreevne?
Prosjektet er finansiert med midler fra Forskningsrådet, Skogtiltaksfondet, Fylkesmannen i Hedmark samt egeninnsats.
Prosjektet skal være ferdig i 2015.
Kontaktperson:
Tore Holaker, Fylkesmannen i Hedmark /tore.holaker@fmhe.no /62 55 12 20.
Fårebygg
Enklere og billigere driftsbygninger for sau vil være ett sentralt tiltak for å styrke økonomien i norsk sauehold. Dette er også én viktig konklusjon i en forskningsrapport fra NILF. Småfeprogrammet i Fjellregionen (Nord-Østerdalen), administrert av Fylkesmannen i Hedmark, har derfor tatt initiativ til et forskningsprosjekt ”Fårebygg” som nå er tildelt 7,4 millioner kroner i støtte fra forskningsfond.
Enkle driftsbygninger for sau – god dyrevelferd og høy produksjon
Småfeprogrammet for Fjellregionen har hatt stor fokus på økonomien i saueholdet. Kostnader knyttet til driftsbygninger og mekanisering har stor innvirkning på netto inntjening og lønnsomhet (dokumentert av bl.a. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) i forskningsrapporten Best på sau 2012). Bygging av større, rasjonelle og enkle driftsbygninger er viktig for lønnsomheten i saueholdet. Dette gjelder også i forhold til omgjøringer/utvidelser av eksisterende driftsbygninger. Ved slike bygg er det viktig at en også har stor fokus på dyrevelferd og dyrehelse. Dette er igjen koblet til produksjon og totaløkonomi.
Fårebygg er blitt forskningsprosjekt
På bakgrunn av utfordringene beskrevet over har Småfeprogrammet hatt kontakt med Norges veterinærhøgskole (NVH), Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB), Veterinærinstituttet, Animalia og NILF for å få etablert et større forskningsprosjekt. Basert på innledende studier og kartlegginger ble følgende forskningsprosjekt etablert: Simple winter housing systems for sheep - Consequences for health, welfare, production and economy. Norsk tittel: Fårebygg - bygging av rasjonelle driftsbygninger for sau - konsekvenser for dyrevelferd, dyrehelse, produksjon og totaløkonomi.
Forskningsprosjektet ble i desember 2012 tildelt 7,4 mill kroner fra Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) og Forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA). Prosjektet er i tillegg finansiert med midler fra Småfeprogrammet og Animalia, og har en totalramme på 9,25 mill kroner. Prosjektet gjennomføres i perioden 2013 – 2016, og ledes fra NVH v/ Randi Oppermann Moe.
Kontaktpersoner:
Jorunn Stubsjøen, Fylkesmannen i Hedmark/Småfeprogrammet: jst@fmhe.no /62 47 14 41.
Randi Moe, NVH: Randi.Moe@nvh.no /22 96 48 72.
Ny skog- og trestrategi for Hedmark og Oppland
Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland 2013-2016 er utarbeidet av fylkesmennene og fylkeskommunene og ble vedtatt i respektive fylkesting i desember 2012. Skog- og trenæringene og kommunene har gitt viktige bidrag gjennom deltagelse i faggrupper og ved høringsinnspill, og vil også være det i oppfølgingen.
For de regionale myndighetene er et hovedmål med strategien å bidra og legge til rette for utvikling og økt verdiskaping i skog- og trenæringene, samtidig som viktige samfunnsoppgaver og -interesser blir ivaretatt. Dokumentet vil være styrende for de regionale prioriteringer av virkemidler og tiltak innen skog- og tresektoren. Det er også et mål med arbeidet at skog- og trenæringene i Innlandet skal være en sentral premissgiver for utviklinga av den nasjonale skogpolitikken, og en sentral premissgiver innenfor skogbasert industri, transport, miljø og klima.
I dokumentet pekes på muligheter og utfordringer, og det er utformet mål med tilhørende strategier. Dette vil bli fulgt opp gjennom årlige handlingsplaner i samarbeid med næringene, kommunene og andre interessegrupper. Fylkesmennene og fylkeskommunene vil presentere den nye skog- og trestrategien på et felles arrangement i mars.
Ny Strategi for skog- og tresektoren 2013-2016 vil også være bakteppet for Østerdalskonferansen 2013, som arrangeres 6.-7. mars i Elverum.
Kontaktperson:
Magne Sandtrøen, Fylkesmannen i Hedmark: mas@fmhe.no / 62 47 14 40.
Lokalmat på NM SKI 2013
NM på Ski 2013 ble arrangert på Gåsbu i Hamar 24. – 27. januar. Basert på erfaringene fra VM i Oslo i 2011, benyttet Fylkesmannen anledningen til å presentere og synliggjøre lokalmat fra Hedmark overfor gjester og andre inviterte.
19 produkter fra 16 produsenter av lokal mat fra Hedmark stilte til start. Alle deler av fylket var representert og produktspekteret gjenspeilet mangfoldet. Et velfylt lunsjbord møtte gjestene slik gjester på Hedmarken er blitt møtt gjennom alle tider. På Hedmarken var det vanlig med fatservering, en skulle kunne forsyne raust.
En smakebit av det som ble servert.
- Pultost, smør og flatbrød var på plass. Riktig tradisjonell tradisjonsmat fra Hedmarken. Pultost er for øvrig et av 6 norske produkter som har fått presidium i Slow Food.
- Burgere er den perfekte arenamaten, den metter godt og er enkel å spise. Burgere av elg, hjort, storfe og sik. I tillegg ble det servert grove pølser etter lokal oppskrift.
- Ost, hvit- og blåmugg av høy kvalitet hører også med på en buffé.
- Hedmark er mer enn flatbygdene, det er også et villmarksrike. I skogen henter vi ville vekster av mange slag, tillegg til elg, ferskvannsfisk og fugl. Ville bær er hovedingrediensen i saft og smakfulle sauser på lik linje med dyrkede epler, bringebær og solbær.
- Konfekt, med ”ville” smaker ble tilbudt som avrunding av selve måltidet, et innovativt produkt fra Rondane.
Tilbakemeldingene på tilbudet var gode. Fylkesmannen vil derfor by på et tilsvarende opplegg med lokal mat på store fat også under NM på SKI, del 2 - Budor i Løten 5.-7. april 2013!
Kontaktperson:
Maria Sundal, Fylkesmannen i Hedmark / maria.sundal@fmhe.no /414 59 129.
Ny bok om Gjerder i beiteområder
Gjennom arbeidet med Nasjonalt beiteprosjekt i Vingelen i Tolga kommune har det vært stor fokus på temaet rundt gjerder i utmark. Beiteprosjektet har bidratt gjennom finansiering av en masteroppgave på temaet.
Sperregjerder kan i mange tilfeller være et godt tiltak i beiteområder for blant annet å lette organiseringen og den praktiske beitebruken. Samtidig kan oppsetting av gjerder også medføre ulemper for andre brukergrupper av utmarka. Med god planlegging og tilrettelegging er det mulig å få til gode løsninger for alle.
Med finansiering fra beiteprosjektet skrev Heidi Anita Skjærvik en masteravhandling som var ferdig våren 2012 med tittel Gjerder i beiteområder.
I boka behandles en rekke rettslige spørsmål tilknyttet gjerder i beiteområder. Det gis innledningsvis en oversikt over gjerdelovens regler. Videre behandles mer inngående temaer som gjerdeplikt, gjerdehold, fordeling av kostnader ved gjerdeholdet og andre bestemmelser som kan gi begrensninger eller føringer på gjerdeholdet.
Kontaktperson:
Karoline Finstad Vold, Fylkesmannen i Hedmark / kfv@fmhe.no /62 55 12 30.