Fylkesnytt fra Oppland 2/2013

Fylkesmannen i Oppland er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, blant annet med en artikkel om den store matfestivalen på Lillehammer.

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet. 

• Stor matfestival på Lillehammer
• Østlandsforskning med framtids bilde av landbruket i Oppland om 20 år
• Høy betalingsvilje for stølsprodukter i Valdres  
• RMP-søknader på Altinn
• Vinterskadet eng i Oppland
• Geitedagene 2013
• Beitenæringa i Oppland og rovvilt sommeren 2013
• Konferanse om beiteressurser og beitebruk 19. og 20. september
  

Stor matfestival på Lillehammer

4. og 5. oktober blir det mye god mat å finne i Lillehammers gater. Da arrangerer nemlig Lillehammer sentrum drift Mataukfestivalen. Hovedfokus vil være lågåsild, som i lange tider har vært et av landets viktigste innlandsfiskerier. 

Arbeidet har allerede startet med at en har presentert gode retter av lågåsild som hotell og restaurantene i området kan sette på menyen. Beste lågåsildretten skal også kåres under festivalen.  Videre blir det arrangert fag- og temaforedrag om lågåsilda og mye mer.

 

Det skal ikke bare være lågåsild som står på menyen. Gatene skal og fylles av lokalmat av alle slag. Bondens Marked og Gudbrandsdalsmat vil være godt representert. Videre blir det samme helg arrangeres en øl festival i regi av Lillehammer Bryggeri. 

Festivalens målgruppe er familier i og rundt Lillehammer, spesielt matinteresserte og kultur- og historieinteresserte, turister/reiselivet, storhusholdninger, dagligvarehandelen, kokker, matinspiratorer og skoler som arbeider med mat og helse. 

Fylkesmannen i Oppland har bidratt finansielt til planlegging og forprosjektering av festivalen. Dette er i samsvar med samarbeidsplan for matsatsinga i Oppland, som er utarbeid i samarbeid med Innovasjon Norge Oppland og Oppland fylkeskommune. En av strategiene i samarbeidsplanen er omdømmebygging der en har som målsetting at "produsent, selger og servitør skal være stolte av varene fra Oppland og forbruker skal sitte igjen med en positiv opplevelse". 

Østlandsforskning med framtids bilde av landbruket i Oppland om 20 år

Framtids bilde er utarbeidet som grunnlag for planlegging av utdanning og opplæringstilbud for landbruket i fylket.

Den konkrete bakgrunnen var en workshop i mai 2013 der videreføring av prosjektet RULL (Rekruttering, utdanning og likestilling) ble diskutert. Fylkesmannen i Oppland har sammen med landbruksorganisasjonene i Oppland deltatt aktivt i prosjektet som eies av Oppland fylkeskommune.

Her er noen smakebiter fra framtids bilde slik Østlandforskning ser det:

Om strukturelle forutsetninger - forhold vi i liten grad kan påvirke:

Teknologisk utvikling har revolusjonert jordbruk og skogbruk, fra innføring av traktor til hogstmaskiner og melkeroboter. Den teknologiske utviklingen har lagt grunnlaget for en sterk produktivitetsvekst. Det er liten grunn til å anta at den teknologiske utviklingen vil stoppe opp. Spørsmålet blir hvordan og hvor fort en vil ta i bruk den nye teknologien lokalt. Det er grunn til å anta at melkeroboten vil være en integrert del av framtidas melkeproduksjon, samtidig som nye ukjente teknologier trolig vil bli tatt i bruk, et eksempel kan være førerløse traktorer.

I denne sammenhengen nevnes også økonomiske forutsetninger, klimaendringer, oljeøkonomiens usikre framtid og stigende priser på matvarer internasjonalt. 

Om jordbruket:
Verdiskapingen i jordbruket i Oppland er stor innen melkeproduksjon, og utgjør 60 prosent av samlet verdiskaping innen jordbruket i fylket. Framtida til jordbruket i Oppland vil henge nøye sammen med framtida til melkeproduksjonen i fylket. I flere regioner i den nordlige delen av fylket er melkeproduksjon av avgjørende betydning for sysselsettingen. Selv med en opprettholdelse av volumet vil en trolig se store endringer da melkeroboten presser fram strukturendringer ved at den krever besetninger på 30-40 kuer og oppover. 

Om skogbruket:
Det er mange positive framtidsvisjoner for skogbruket og skogsindustrien samtidig som skogsindustrien står midt i en dyp krise… Et framtids bilde av skogbruket i Oppland må bære preg av samarbeid med aktører i andre fylker, både når det gjelder å realisere verdiene i skogen og for å øke kompetansen. Framtida vil preges av i hvilken grad en lykkes med å utvikle nye produkter basert på skogens ressurser og i større grad kommersialisere de produktene som finnes innen for eksempel bioenergi. 

Om bygdenæringer:
Bygdenæringene er tett knyttet sammen med tradisjonelt jordbruk og reduserte inntekter fra jordbruket har så langt ikke blitt kompensert av tilsvarende økning i inntektene fra bygdenæringer. Mens over halvparten av gårdsbrukene i Oppland har inntekter fra bygdenæringer har et mindre antall utviklet større virksomheter som betyr mye økonomisk. Ut i fra et likestillingsperspektiv er bygdenæringene spesielt interessante da det ofte er kvinner som leder disse bedriftene. Utdanningsnivået i bygdenæringer er høyere enn i resten av landbruket. Det betyr at det er ofte er høyt utdannede kvinner som står bak bedrifter innen turisme, foredling av mat og Inn på tunet. 

• Se link til hele rapporten i nettartikkel fra Oppland fylkeskommune
   

Høy betalingsvilje for stølsprodukter i Valdres

Valdres er kjerneområdet for stølsdrift. Her finner du en femtedel av stølene som er i drift i Norge. Fylkesmannen i Oppland og Valdres Natur- og Kulturpark har sammen med stølseiere de senere årene jobbet med produktutvikling, kvalitetssikring og markedsføring av stølsopplevelser. De åpne stølene byr på ekte og engasjerende opplevelser: Man kan overnatte på støler som er i full drift med melkeproduksjon eller komme på dagsbesøk og være med å melke, kinne smør og røre i ostegryta. 

Det rapporteres om en flott sommer i 2013 med godt besøk og fornøyde gjester. Flere stølseiere har hatt rekordbesøk og opplever høy betalingsvilje i markedet for stølsprodukter som smør, ost og rømme. En spørreundersøkelse som skal gjennomføres mellom tilbydere av stølsopplevelser i regionen, vil gi sikrere kunnskap om bl.a. besøkstall, omsetning og utviklingstrekk. I sommer er det for øvrig innledet et samarbeid med HANEN, Norsk Seterkultur og Fylkesmannen i Hedmark om økt synliggjøring av norske stølsopplevelser i nasjonalt og internasjonalt reiseliv. 
   

RMP-søknader på Altinn

Ca 55 prosent av søkerne som søkte regionale miljøtilskudd for jordbruket i Oppland gjorde dette elektronisk via Altinn i eStil.

Antallet som søkte elektronisk var 1959 (fjorårets søkerantall var 3560 papirsøknader). Til sammenligning var andel søkere av produksonstilskudd som søkte elektronisk via Altinn på 80 prosent i august 2013.

Søknadsfristen var 20. august. Fylkesmannen fikk en del henvendelser fra kommunene og søkere med spørsmål og utfordringer med systemet, både Altinn og eStil. Statens landbruksforvaltning utvidet derfor søknadsfristen med en uke pga utfordringer med kartløsningen i eStil. 

Det var en del søkere som er registrert med opprettet søknad, men som ikke har sendt inn endelig søknad. Dette kan bero på at de støtte på problemer med søknadsprosedyren og heller valgte å levere på papir.

Landbrukskontorene er nå godt i gang med å registrere papirsøknader, behandle og kontrollere.

Vi vet at landbrukskontorene har hjulpet mange søkere som har vært innom hos dem.

Uten denne servicen hadde andelen som søkte elektronisk vært betydelig lavere. Men dette har forhåpentlig hjulpet flere til å klare dette på egenhånd til neste år.

Pga. kapasitetsproblemer har noen landbrukskontor valgt å la søkere fylle ut papirskjema framfor å la dem vente i kø for å få tilgang på elektronisk søknad.

Landbrukskontorene utrykker at de ser at eStil er et system som vil gjøre saksbehandlingen enklere, men at et nytt system som eStil også trenger forbedringer for å fungere optimalt.
 

Vinterskadet eng i Oppland

I kommunene Lom og Skjåk har det vært store vinterskader på eng i 2013. Det ble anslått at ca 50 prosent av areal og brukere var rammet i Sjåk og noe mindre i Lom.

Det var ugunstige forhold om våren som forårsaket skadene. Tele i bakken, lite snø, og perioder med sol og varme førte til at plantene ble "frysetørret".

Fylkesmannen i Oppland valgte å utsette fristen for utbedring av vinterskadd eng fra 15. juni til 15. juli for Lom og Skjåk pga sein vår og at en del av jorda lå i seterområder.

33 prosent av jordbruksforetakene i Skjåk og 10 prosent i Lom, hadde søkt tilskudd til vinterskadd eng ved søknadsfristen. Søkertallet gjenspeiler ikke hele skadeomfanget siden egennandelen er på 20 prosent og endel derfor ikke søker fordi de ser at de ikke blir brettiget tilskudd. Resten av fylket har kun hatt få skader. Totalt har Oppland fått inn 70 søknader om tilskudd til vinterskader i eng.
 

Geitedagene 2013

Geitedagene 2013 ble i år arrangert på Fefor Høyfjellshotell i Nord-Fron 23-25 august i strålende sensommervær. Arrangementet samlet rundt 130 deltakere fra hele landet og arrangører var som tidligere NSG og Tine.

Innledningsvis ble det fra Fylkesmannen i Oppland orientert litt om geitenæringa i Oppland og i landet. Statistikk fra SLF pr.01.01. 2013 viser at vi i nå har vel 33 000 mjølkegeit fordelt på 327 produsenter og 6 400 ammeg.

Geiter fordelt på 739 produsenter. Gjennomsnittsbesetningen er på 101 mjølkegeiter. Troms er landets største mjølkegeit fylke med vel 8 500 mjølkegeit og 81 produsenter, deretter kommer Sogn og Fjordane med vel 5 000 mjølkegeit og 51 produsenter og så Oppland med nær 3 800 mjølkegeit og 39 produsenter.

Landsoversikt antall mjølkegeiter 2012. (Kilde: Fylkesmannen i Oppland)

Antall mjølkegeiter 2012 i Oppland (Kilde: Fylkesmannen i Oppland)

Tall fra landbrukstellingene, som går 80 år tilbake, viser stor endring i geiteholdet. Landbrukstellingene fra 1939 noterer 250 000 geit, 1949; 150 000, 1969; 90 000 1999; 50 000, 2009; 37 000 og for 2013; 33 000. Bak disse tallene kan vi lese atskillig om norsk samfunnsutvikling og norsk landbrukshistorie.

Geitenæringa i Oppland er også i hovedsak konsentrert i enkelte kommuner med tradisjon for geitemjølkproduksjon, setring og gode utmarksbeiter. Oppland har om lag 12 prosent av landets mjølkegeit og 12 prosent av produsentene, om lag 3 800 mjølkegeit og 39 produsenter. (SLF 01.01. 2013). Store geitekommuner i Oppland er Øystre Slidre, Nord-Fron, Ringebu og Vang.

Selv om geitenæringa i volum ikke er stor, er det høg kompetanse og god kvalitetsutvikling som kjennetegner næringa. På åpningsdagen ble det blant annet presentert en produktkavalkade med smaksprøver av mange nye geitemjølkprodukter. 

Beitenæringa i Oppland og rovvilt sommeren 2013

Beitenæringa i Oppland er stor, med om lag 235 000 søyer og lam, 40 000 storfe, 5 400 geiter og nær 1000 hester på utmarksbeite. I tillegg har fylket 4 tamreinlag med om lag 12 000 rein i vinterflokk.

Beitesesongen 2013 har vært krevende og vanskelig i Oppland. Det har vært mange skadesituasjoner med ulv og bjørn i beiteprioriterte områder. Fra midten av april til slutten av august var det sendt ut om lag 150 sms-varslinger og 75 av meldingene har handlet om ulv. Det var pr. 20. august meldt ca 270 flere skadetilfeller til SNO sammenlignet med samme tidspunkt i 2012.

Stortinget vedtok i 2004 bestandsmål for Oppland/rovviltregion 3 til 5 årlige familiegrupper av gaupe og 4 årlige ynglinger av jerv.

SNO hadde per 20. august 2013 undersøkt atskillig flere dyr i år enn ved samme tid i fjor. Totalt var 786 dyr undersøkt mot 518 i 2012. Størst er økningen av tap som skyldes ulv. I 2012 var det store skader grunnet ulv i Lesja, i alt 63. I år har det vært ulveskader i minst 8 kommuner.

170 dyr er bekreftet tatt av ulv, og flest i Nord-Fron med 48 sauer og lam, deretter Øystre Slidre, Øyer og Gausdal alle med dokumenterte tap på mer enn 30 dyr per kommune. Det har også vært en betydelig oppgang i skader grunnet bjørn. 22 dokumenterte skader pr. 20. august i 2012 mot 89 skader ved samme dato i 2013. Øyer og Ringebu har hatt de fleste skadene og det er dokumentert 45 tap i Øyer og 31 i Ringebu.

Også kongeørn har vært stor skadevolder i Oppland i år, spesielt i Nordre Land ved beiteslipp tidlig i juni. For å begrense skadene har Fylkesmannen iverksatt skadefellingstillatelser raskt, og i beitedyrprioriterte områder, på et lavt skadenivå. Og i løpet av sommeren er det felt to ulver, en bjørn og en jerv på skadefelling.

Fylkesmannen har, i samarbeid med SNO, også i år sendt ut et hefte til blant annet alle saueeiere og tamreinlag i Oppland med informasjon om rovvilt og beitesesongen 2013. Heftet inneholder informasjon om Fylkesmannens rovviltberedskap, generelt om rovvilt i fylket, informasjon fra SNO, liste over fylkets rovviltkontakter og godkjente kadaverhund ekvipasjer. Videre om planlagte forebyggende og konfliktdempende tiltak og prosjekter, samt litt om rovviltnemndas arbeid. 

• Se hele heftet - Informasjon om rovvilt og beitesesongen 2013 (pdf, 1 Mb)

 

Konferanse om beiteressurser og beitebruk 19. og 20. september

I samarbeid med Oppland Sau og Geit arrangerer Fylkesmannen i Oppland en beitebrukskonferanse på Beitostølen 19. og 20. september. Det er nå om lag 60 påmeldte og dei fleste kjem frå lokal landbruksforvaltning og frå lokale beitelag.

Bakgrunn for konferansen er mellom anna resultat frå beiteressurskartlegginga som Norsk institutt for skog og landskap gjennomførte i 2012 i fjellområda mellom Valdres og Gausdal. Rapporten, som var ferdig i mai 2013, syner at det er beite nok til tre gonger så mange beitedyr som det går i området nå.  Beiting er viktig for å utnytte dei store utmarksressursane og hindre ei nesten fullstendig attgroing av dette fjellområdet.

Yngve Rekdal vil presentera resultata frå beiteressurskartlegginga og den skal kommenterast med utgangspunkt i potensial for kjøtproduksjon på utmarksressursar og om betydinga beitebruk har for naturverdiane i Langsua nasjonalpark og landskapsvernområda rundt.

Første konferansedag er det planlagt ein busstur i støls- og beiteområda i Øystre Slidre med stopp på fleire stølslag. Her vil det bli praktisk orientering frå stølsbrukarane om skjøtselsarbeid, manuelt og maskinelt, med og utan beitedyr, gjerdeproblematikk og dagleg drift og produksjon med mjølkeku, mjølkegeit, sau og hest.

Andre tema på konferansen blir korleis sauen bruker utmarksbeita og innlegg frå Bioforsk Løken om beite til sau - vår, sommar og haust og om framtidige forskings- og utviklingsoppgåver når det gjeld beitebruk. Flere innlegg vil også handle om storfe i utmarka.