Fylkesnytt fra Oslo og Akershus 1/2013

Fylkesmannen i Oslo og Akershus er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, blant annet med en artikkel om gulrot og ringblomst i skolegården.    

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet. 

• Gulrot og ringblomst i skolegården? 
• Populære, urbane beitedyr
• Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Oslo og Akershus
• Veileder for etablering av gården som opplæringsarena
• Hvordan øke landbruksbygg i tre i Oslo og Akershus
• Ny næring under gammelt tak
   

Gulrot og ringblomst i skolegården? 

Skolehagene i Oslo og Akershus er blitt kartlagt gjennom en større spørreundersøkelse.

I Oslo har skolehagen en over 100 år lang tradisjon, grunnlagt i en tid da matauk var en naturlig del av folks husholdning. Tanken var at skolebarna skulle få opplæring i å dyrke grønnsaker, bær og frukt, også de som bodde i trange bygårder, uten tilgang på en grønn hageflekk. Det har gått over 100 år siden skolehagene ble etablert, etter inspirasjon fra Danmark og Tyskland.

I 1984 hadde 80 av 88 skoler i Oslo en skolehage. Men interessen og engasjementet dalte utover 80- og 90- tallet, og i dag er over 60 % av skolehagene i Oslo omdisponert til byggeformål, dvs. nye skoletomter, parkeringsplasser eller lekeplasser.

Vi ser i dag en ny interesse for skolehagene, takket være innsats fra mange ildsjeler, som har klart å videreføre tradisjonen med denne grønne læringsarenaen.

Hvorfor skal vi beholde skolehagene?  I rapporten skriver forfatterne: ”Elevene lærer å kjenne gledene av kortreiste, velsmakende produkter fra deres nærmiljø. De får ferdigheter i kompostering av matrester og hageavfall hvor de kan oppleve hvordan et (avfalls-problem) blir til hagens viktigste ressurs. Elevene lærer å kjenne kretsløpene i hagen som er viktig kunnskap for å opprettholde gode livsvilkår for fremtidige generasjoner. De blir fortrolig med en levende matjord som blir desto mer levende jo mer organisk materiale (og dermed også CO2) er bundet i jorden. Med en erfaringsbasert forståelse av matproduksjon vil barn og deres nærmeste få anledning til å vurdere matkvalitet mer generelt”.

Tore Faller, skolehagerektor i Osloskolene siden 1993, har gjort en stor innsats for å bevare skolehagene i Oslo. Vi spør han om hvorfor skolehagen er viktig element i undervisningen:

”Mange barn har i dag fått så stor avstand fra naturen at naturfagsundervisningen som egentlig skulle støtte opp om og forklare prosesser i naturen, som før var alminnelig kjent, nå blir abstrakt teori. Skolehagen er en erfarings- og opplevelsesarena der vi kan bygge en bro mellom teori og praksis med utgangspunkt i lokale forhold. Forståelse for disse mekanismer vil være av betydning også for framtidig forståelse for matproduksjon i Norge.”

Ekte vare
Brobygging mellom det praktiske og teoriene er viktig for å forstå sammenhenger, og Faller fortsetter: Å se sammenheng og mening er avgjørende for forståelse. Dersom eleven ikke har grunnleggende kunnskaper om og erfaringer i naturen, hvordan kan vi da tro at elevene blir flinke i naturfag?  Det som læres i en skolehage er virkelige erfaringer med levende liv, der det skapes ekte produkter, som viser vår plass i den virkelige verden. Undervisning knyttes ofte opp til forklaringsmodeller. I skolehagen viser man ekte vare. Dette gir en viktig erfaringsbakgrunn. 

Virkelighetsfjern undervisning og frafall
I den senere tid er det fokusert mye på årsakene til frafallet i videregående skole, særlig av gutter på yrkesfag, fortsetter Faller. ”At den teorien som det undervises i der oppleves som virkelighetsfjern, er av mange trukket frem som en forklaring. Jeg mener det er viktig at det under hele utdanningsløpet praktiseres en nær kopling mellom det utøvende livet og det teoretiserte. Vi lærer best gjennom levende, konkrete og ekte situasjoner i en virkelighetsnær skole.” 

Samspill mellom hode og handling
”Mat og helse og daglig fysisk aktivitet er gode begrunnelser for å drive med skolehage”, påpeker Tore Faller videre. ”Glem heller ikke kravet om tilpasset opplæring, elever lærer på forskjellige måter og har forskjellige evner og skolehage appellerer til ulike sider hos elevene. Integreringsperspektivet bør også vektlegges. Jeg er personlig svak for viktigheten av at elevene får opparbeide seg erfaring i bruk av redskaper, det vi kaller håndlag eller samspillet mellom hode og handling og jeg tror det er viktig å starte tidlig.” 

Skolehagerektoren i Oslo kommer med en advarsel avslutningsvis: "Men for å få til alle disse viktige aktivitetene trengs det dessverre større ressurser, både faglig, menneskelig og arealmessig. Ingenting gjør seg selv eller blir omfattende nok dersom det bare skal satses på ildsjelene."

Fylkesmannen har støttet organiseringen av det årlige ”Skolehageseminaret i Oslo” i 10 år, som er en møteplass for lærere og andre som er engasjert i skolehagearbeidet. Det er en økende interesse blant skoler, lærere og myndigheter for å beholde og styrke arbeidet med skolehagene.  Skolehagerapporten gjør opp status og viser utfordringene med skolehagedrift, men også mulighetene til videre satsing. Her må mange bidra! 

• Les mer på Fylkesmannens hjemmeside om skolehagerapporten

 

Populære, urbane beitedyr

Torsdag den 23. mai kan store og små tobeinte Oslofolk møte Oslos firbeinte som holder kulturlandskapet åpent i byen. Bukken Bruse, en flokk sauer med gjeterhund og flotte Herefordstorfe, som eies av Oslo kommune, viser seg frem.  Det blir ulike aktiviteter om husdyr og om beiting ved 4H – klubben i Oslo.  Lær om dyra og det biologiske mangfoldet i Oslo, som har mange grønne lommer, både i øst og vest og på øyene i Oslofjorden. 

Arrangementet finner sted på Sørli gård, Haraløkka på Bøler torsdag 23. mai 2013.  

Arrangørene er: Bymiljøetaten i Oslo kommune, Norges Vel, Fylkesmannen i Oslo og Akershus og 4H. 

• Les mer om arrangementet på Fylkesmannens hjemmesider

Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Oslo og Akershus

Fylkesmannen i Oslo og Akershus har ferdigstilt Regionalt bygdeutviklingsprogram, som et bidrag til mer regionalt tilpasset landbrukspolitikk.

Bygdeutviklingsprogrammet inneholder prioriteringer ved bruk av regionale virkemiddel for å fremme landbruksbasert næringsutvikling og miljø- og klimaarbeid i fylket.

Programmet skal fokusere på felles mål og samordnet virkemiddelbruk for ulike aktører i offentlig og privat sektor. Siktemålet er å oppnå synergieffekter knyttet til landbruksbasert næringsutvikling med miljø- og klimahensyn. Det samarbeides også med andre fylker i Oslofjordregionen.

Fylkesmannens landbruksavdeling har hatt ansvaret for arbeidet med Regionalt Bygdeutviklingsprogram i samarbeid med det regionale partnerskapet.

Regionalt bygdeutviklingsprogram er laget på grunnlag av Stortingsmeldingen ‘Velkommen til bords’ fra 2011 og inneholder følgende tre delprogram; et regionalt miljøprogram (RMP), et regionalt næringsprogram (RNP) og et regionalt skog- og klimaprogram (RSK).

• Regionalt bygdeutviklingsprogram for Oslo og Akershus
• Regionalt miljøprogram (RMP)
• Regionalt næringsprogram (RNP)
• Regionalt skog- og klimaprogram (RSK)

 

Veileder for etablering av gården som opplæringsarena

Går du med tanker og ideer for hvordan din gård kan utvikles til en god opplæringsarena for barn og unge innen ordinær skole, eller ønsker du å utvikle et lokalt tilbud på gården til barn og ungdom med særskilte behov?

Eller er du lærer, rektor eller skoleeier og ønsker fokus på bruk av lokalmiljøet/gården i lokalsamfunnet som et alternativ eller som en del av et ordinært klassetilbud. Hvordan etablere og drifte et tilbud som er tråd med gjeldende lovverk? Og hva sier nyere forsking om organisering av tilbudet? 

Nå har Fylkesmannen I Oslo og Akershus sammen med Hvam Agroutvikling fått midler fra Innovasjon Norge for å utarbeide en veileder til hjelp for skoler og bønder som ønsker inngå avtaler for etablering av gården som opplæringsarena.

Veilederen skal gi både tilbydere og kjøpere av tjenesten en sikkerhet i lovverk og kvalitetsskriv som er gjeldende innen for det pedagogiske området. Veilederen skal bli en del av Matmerks kvalitetssikringssystem og sikre en standard for pedagogisk kvalitet. Veilederen vil bli overlevert Matmerk i løpet av 2013.

Veilederen vil bli utviklet på bakgrunn av erfaringer og med innspill med innspill fra IPT - gårdbrukere, lærere/rektorer/skoleeiere samt samarbeid og dialog med representanter fra kommuner, fylkeskommuner, fylkesmenn og utdanningsdirektoratet.
 

Hvordan øke landbruksbygg i tre i Oslo og Akershus

De nye driftsbygningene er ofte bygd som enkle utilpassete stålkonstruksjoner. De plasseres ofte utenfor det tradisjonelle tunet uten tilspasning til sted og landskap. Med presset økonomi er det lett å forstå at det blir slik, men er dette en ønsket utvikling?

Det er utfordrende å synliggjøre for både bønder og entreprenører at det fins løsninger i tre som er konkurransedyktig på både pris og kvalitet.  Hva er fortrinnet ved å bruke trevirke når byggeplaner skal realiseres? Og hvordan forene brukshensyn med estetiske hensyn? 

Et seminar om mulighetene ved å bygge landbruksbygg i tre skal arrangeres i Akershus sommeren 2013. Det er tenkt å vise til gode eksempler på ulike trebygg og synliggjøre utfordringer og muligheter. Det blir innledere fra både bønder, arkitekter og utbyggere. Målgruppen for seminaret er bønder som vurderer å sette opp nye landbruksbygg. 

Ny næring under gammelt tak

Omfattende endringer i landbruket har ført til at mange eldre landbruksbygg har blitt uhensiktsmessige og gått ut av bruk. Men disse bygningene representerer også en mulighet.

I noen tilfeller kan de bygges om for å tilfredsstille dagens krav til landbruksdrift til en lavere pris enn nye bygg. I andre tilfelle kan det ligge til rette for etablering av bygdenæringer, som inn på tunet og grønt reiseliv. 

Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Akershus Fylkeskommune finansierer prosjektet ”Ressurssenter for eldre landbruksbygg”. Prosjektet er del av ”Ny bruk av ledige landbruksbygg” som inngår i det nasjonale handlingsprogrammet ”Landbruksbygg og kulturlandskap”. Det skal bidra til synliggjøring av ledige driftsbygninger i landbruket som ressurs, og bevisstgjøring om muligheter for alternativ bruk av tusenvis av bygninger som har mista sin opprinnelige funksjon. Gjennom informasjon og presentasjon av gode eksempler er målet å bidra til verdiskaping i ledige landbruksbygg gjennom tradisjonelt landbruk eller ved etablering av annen næringsvirksomhet. 

Som ledd i prosjektet arrangerte Fylkesmannen i Oslo og Akershus i samarbeid med Akershus Fylkeskommune et seminar med tittelen ”Bruk av ledige driftsbygninger - trussel eller ressurs?”. Målgruppe for seminaret var administrasjonen og de folkevalgte i kommunene i Oslo og Akershus. Det var stor interesse for temaet med mer enn 80 deltakere fra kommunene.

Seniorrådgiver Anette Søraas hos Fylkesmannen orienterte om de juridiske virkemidlene og føringene, som ligger til grunn for den regionale forvaltningen av disse sakene. Hun viste blant annet til en veileder fra Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet som heter "Plan- og bygningsloven og Landbruk Pluss".

Bonde Helge Opsahl fra Kringler gård i Nannestad fortalte om sine erfaringer, på godt og vondt med offentlige myndigheter, da han ønsket å ta i bruk en eldre landbruksbygg fra 1876 til ny næring.

Fagleder Torunn Hoel i Sørum kommune orienterte om den praksis de har i kommunen. De har utarbeidet egne retningsliner for saksbehandling for slike saker.

Tove Ihler er prosjektleder for Resurssenter for eldre landbruksbygg. Ressurssenteret tilbyr gratis rådgivning innen temaet istandsettelse og bruk/ny bruk av eldre landbruksbygninger.  Senteret opplever god respons for sine tjenester.

Seniorrådgiver Even Gaukstad fra Riksantikvaren redegjorde for Utviklingsprogrammet ”Landbruksbygg og kulturlandskap”. Ny bruk av landbruksbygg.

Ass. fylkesdirektør for seksjon for kulturminnevern Christian Hintze Holm fra Akershus Fylkeskommune orienterte om fylkeskommunens rolle og kommunens ansvar i arbeidet med ny bruk av eldre landbruksbygg.

Målet med seminaret var å sette søkelyset på utfordringene og mulighetene ledige driftsbygninger representerer, å få informert om ønsket praksis – og aller helst - å få felles forståelse hos kommunene og regionale myndigheter. Det var stor enighet blant deltakerne at seminaret var et godt bidrag i den retning!

Hvam skal utdanne fremtidens agrotekniker
Landbruksnæringen etterspør et yrkesrettet og praktisk studietilbud innen agronomi, miljø, økonomi og driftsledelse. Derfor har Hvam vidergående skole sammen med Fagskolen Innlandet og Akershus fylkeskommune utarbeidet studieplan for "Fagskole innen planteproduksjon og driftsledelse". Fylkesmannen har deltatt i prosjektgruppen for utvikling av studietilbudet.

I september 2013 starter det nye studietilbudet. Etter fullført utdanning blir du «agrotekniker i planteproduksjon og driftsledelse».

Hovedemnene i studiet er; 

• Planteproduksjon
• Driftsledelse og økonomi
• Energi og miljøfag
• Fordypning i prosjekt

Fagskolen er en yrkesrettet høgere utdanning som bygger på naturbruksprogrammet eller realkompetansevurdering der en kombinerer praksis og teori på et høgere utdanningsnivå. Det legges opp til flere gruppeoppgaver der studentene skal arbeide med realistiske case på gårdsbruk.   

Den nye agroteknikeren innen planteproduksjon og driftsledelse skal kunne;

• forvalte egen landbrukseiendom og har spisskompetanse innen økonomi, ledelse og fremtidsrettet planteproduksjon
• være rådgiver/feltarbeider innenfor offentlig og privat veiledningstjeneste
• være fagarbeider i landbruk (naturbruksskoler, større foretak, selger av maskiner og redskap)
   
• Les mer om det nye studietilbudet
   

IKEA får ikke bygge i kornåkeren

Det har lenge vært skrevet i media om at IKEA ønsker å etablere nytt varehus på Delijordet i Vestby kommune. Nå er Fylkesmannens høringsuttalelse til forslaget sendt. Det fremmes innsigelse mot at Delijordet omdisponeres til utbyggingsområde for handelsvirksomhet. 

- Matjord er en knapphet i Norge. Det foreslås å omdisponere fulldyrket jord av beste kvalitet for matkorndyrking. Den foreslåtte utbyggingen på slik jord er ikke i samsvar med nasjonale føringer, sier landbruksdirektør Morten Ingvaldsen. Han viser til at av landets totale areal, er det ca tre prosent som er dyrket. Det beste landbruksarealet ligger blant annet i Vestby.

I noen tilfeller må jordvernet vike for viktige samfunnsinteresser, når disse tillegges stor vekt og betydning nasjonalt.  Et eksempel på det er ved større stamveiprosjekter.

I disse spesielle tilfellene kan det være fornuftig å vurdere flytting av jordmasser til ikke produktive arealer, fordi jorda ellers vil gå tapt. Delijordet i Vestby er ikke et slikt tilfelle, sier landbruksdirektøren.

Stortingsmeldingen ”Velkommen til bords” setter matsikkerhet i Norge på dagsordenen. Landbruksdirektør Morten Ingvaldsen mener det er på høy tid å løfte den viktige samfunnsinteressen det er å produsere mat. Matsikkerhet angår oss alle! Skal våre etterkommere ha muligheten for å produsere mat på egen jord, må vi ta vare på den beste dyrkede jorda. En stor andel av maten vi spiser kan bare fremstilles ved hjelp av god matjord!

• Les mer på Fylkesmannens hjemmesider