Fylkesnytt fra Østfold 1/2013

Fylkesmannen i Østfold er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt. I denne utgaven finner du blant annet en artikkel om det norske oljeeventyret i Østfold - rapsolje med merkenavnet Odelia. 

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.

• Det norske oljeeventyret i Østfold
• Redder Smaalensgåsa med kniv og gaffel
• Nytt vannområde i Østfold
• Økt bruk av tre i landbruksbygg
• Etablererservice Østfold videreføres
• Resultat av PCN-kartlegging
   

Det norske oljeeventyret i Østfold

"Nytt, norsk oljeeventyr" var et oppslag i VG i januar om den eventyrlige utviklingen i salget av norsk rapsolje under merkenavnet Odelia. Det er fantastisk at rapsoljen har passert olivenolje i solgt mengde i Norge. I følge forsker Gjermund Vogt på Nofima på Ås er rapsoljen den sunneste av planteoljene med høyt innhold av omega-3. I tillegg er den norskprodusert. - Den norske omsetningen av rapsolje utgjør 31 prosent av omsetningen matoljenei landet, mens den tidligere dominante matoljen olivenolje ligger på ca 26 prosent, sier Morten Hoff i Østfoldfirmaet Norsk Matraps BA. Det viser at det er markeder for nye produkter fra tradisjonelle produksjoner i norsk landbruk. Og i følge Matmerk: Opprinnelsesmerking blir stadig viktigere for forbrukerne.

Det norske landbruket ser etter nye oljevekster som kan supplere rapsoljen i dagligvaremarkedet. Oljen fra oljedodre (camelina sativa) er en slik planteolje. Den er interessant fordi den inneholder opp mot 35 prosent mer av de gode fettsyrene enn rapsolje. Dette gir også nye utfordringer i selve utvinningsprosessen, men løses dette kan oljedodre bli et helt nytt oljeeventyr i tillegg til rapsoljen. De første dyrkingsforsøkene viser at oljedodre kan dyrkes her, men det er utfordringer med hensyn til agronomien, særlig soppangrep og ugras. Det er altså en del spørsmål som må besvares før oljedodre kan bli en kommersiell oljevekst. Fylkesmannen i Østfold er med og finansierer et prosjekt i regi av Norsk Matraps BA for å finne noen av svarene og komme nærmere en norsk produksjon av oljedodre.

 
Redder Smaalensgåsa med kniv og gaffel

Fylkesmannen i Østfold er i gang med et prosjekt for å redde og samtidig utnytte den bevaringsverdige Smaalensgåsa. 

Smaalensgåsa er den norske landrasegåsa og er sterkt truet med bare 150-200 individer igjen. Gåserasen er nøysom og robust og god til å utnytte grovfôr. Standarisering av rasen ble gjennomført i Østfold på begynnelsen på 1900-tallet. Den gamle navnet på fylket var Smaalenene, derav navnet på gåsa. Det er grunn til å tro at rasen oppsto ved at østfoldingene som reiste til Sverige tok med seg gås hjem.  Her avlet man så fram dyr med det karakteristiske ”våpenskjoldet” på ryggen. Mange større gårder hadde gåseflokker som beitedyr og ”dunprodusenter”, samt som hovedrett til Mortensgås eller Mortensmesse 11. november. 

Planen i prosjektet er å oppformere rasen, selge gåsunger og fôre de fram til slakt på økologiske beiter i Østfolds kulturlandskap. I dagens marked med stort fokus på lokal mat med egen historie er målet ”å redde smaalensgåsa med kniv og gaffel!” Prosjektet er i dialog med profilerte Østfold-kokker om mottak av slakt. 

Kalnes videregående skole, med linjer for natur- og landbruk er vertskap for en foreldredyrbesetning. Skolen skal stå for ruging og salg av gåsunger og eventuelt prøveslakting. Skolens elever vil slik få innsyn i hele den biologiske prosessen fra egg til ferdig slakt, alt innen to skolesemester. I tillegg vil skolen bruke byggfaglinja til å utvikle prototyper på innredninger og eventuelt flyttbare hus til bruk på beite. Skolen har også noen få dyr av storferasen Østlandsk rødkolle, og vil dermed også ha et godt grunnlag for å kunne gi elevene innblikk i verdier knyttet til bevaring av husdyrgenetiske ressurser.

Kort om produksjonen; ei gås legger ca 30 egg. Ruginga er mer krevende enn for hønseegg og fremfôringa tar ca. 4 måneder. Nyklekka gåsunger får kraftfôr i 4 uker før de kan bruke beitet for fullt. Beitet er basisfôret, så gåsa egner seg som ekstensivt produksjonsdyr. Dette er altså ingen produksjon å bli rik av. Med tiden vil omfanget av produksjonen og et positivt marked kunne bli stort nok til at gåseproduksjon kan være et ekstra bein å stå på for de bøndene som har lyst og de gårdene som egner seg.

Også har vi alle tilleggsverdiene! Små, dårlig utnyttede gressareal kan skjøttes mens gjessene produserer kjøtt. Gårdsbruk som driver med bygdenæringer knyttet til besøk, opplevelser og estetikk vil også kunne ha stor nytte av smaalensgåsa. 

Slik får mat-Norge et nytt produkt, med en spennende historie, estetiske verdier og kulinariske kvaliteter, samtidig som nasjonen Norge oppfyller sitt ansvar om å sikre en bevaringsverdige husdyrrase. At jordbrukselevene på Kalnes i samme slengen får et ”altiett”-tilbud om husdyrproduksjonens biologi og produktutvikling fra jord til bord, er en flott ekstragevinst.

Vinn, vinn, vinn!

Nytt vannområde i Østfold

Vannområdet Glomma sør består av kommunene: Askim, Spydeberg, Trøgstad, Eidsberg, Skiptvet, Rakkestad, Råde, Halden, Sarpsborg, Fredrikstad og Hvaler. Vannområdet organiserer vannforvaltningsarbeidet i områder som drenerer til Glomma fra Øyeren i nord til Oslofjorden i sør. Vannområdet ble organisert i 2010 og skal altså inn i den såkalte andre planperiode i vannforskriften. Maren Hersleth Holsen er ansatt som daglig leder. 

Det er nå organisert temagrupper innen landbruk, avløp og vassdragsbruk. Gruppene skal bidra med råd og koordinering av arbeidet med tiltaksanalyse, overvåkingsprogram og forvaltningsplan. Forvaltningsplanen skal sendes på høring i 2014 ifølge planprosessen som er bestemt i vannforskriften. 

Vannområdet er dominert av store jordbruksområder, men også byer og tettsteder. Den store treforedlingsbedriften Borregaard ligger i vannområdet i Sarpsborg. Det er med andre ord et område med mange ulike problemstillinger for vannmiljøarbeidet.

• Les mer på www.glomma-sor.no
    

Økt bruk av tre i landbruksbygg i Østfold

Tradisjonelt har landbruksbygg her i fylket som ellers i landet i hovedsak vært bygd i stål- og betongløsninger i nyere tid. Det er utfordrende å synliggjøre for både bønder og entreprenører at det fins løsninger i tre som er konkurransedyktig på både pris og kvalitet. Det er enklere å bidra med egeninnsats ved reising av landbruksbygg i tre. Det kan også være penger å spare ved å hogge tømmer i egen skog til materialer. Trebygg har flere fordeler med tanke på dyrehelse, det ruster ikke, har god brannmotstand og er klimamessig svært gunstig. 

De senere årene har det på landsbasis vært bygd mange landbruksbygg i tre og prosentandelen er økende.

I Østfold jobbes det med å få til et undervisningsbygg i tre på Kalnes videregående skole. I Eidsberg bygges nå to kyllinghus i tre. 

Et fylkesseminar om mulighetene ved å bygge landbruksbygg i tre er under planlegging og skal arrangeres i Eidsberg i juni 2013. Det er tenkt å vise til gode eksempler på ulike trebygg og synliggjøre utfordringer og muligheter. Det blir innledere fra både utbyggere og bønder som har bygd i tre. Målgruppen for seminaret er bønder som vurderer å sette opp nye landbruksbygg. 

• Se også : www.trefjos.no og www.treteknisk.no

Etablererservice Østfold videreføres

Etablererservice Østfold ble startet opp i 2009. Det var da mange som så behovet for å gi etablerere god rådgivning ved oppstart av ny bedrift eller ny produksjon. Etablererservice Østfold har siden oppstarten gitt et tilbud til alle i Østfold som ønsker å etablere egen virksomhet. Det har blitt gjennomført flere etablererkurs og en mengde temakurs. 

Bak Etablererservice Østfold står Fylkesmannen i Østfold, Østfold Fylkeskommune, Innovasjon Norge, NAV Østfold og Sarpsborg kommune. Samarbeidspartene har vært så fornøyd med resultatet at det i 2012 ble inngått avtale om å videreføre tilbudet i 4 nye år. 

Fremover vil Etablererservice Østfold ha et økt fokus på landbruksnæringen. Fylkesmannen i Østfold jobber sammen med Etablererservice Østfold om å tilby etablerere i landbruket et enda mer målrettet tilbud.
 

Resultat av PCN-kartlegging i Østfold

Som vi tidligere har skrevet om i Fylkesnytt, har Mattilsynet i 2012 jobbet med å kartlegge utbredelsen av PCN i Østfold. Arbeidet er del av en landsdekkende kartlegging som startet i 2009. Målet med kartleggingen er å få oversikt over PCN-utbredelsen i fylket. En slik oversikt er viktig for forvaltningen av skadegjøreren. 

I kartleggingen har Mattilsynet tatt prøver fra sorteringsjord i mottaksvirksomheter, som potetpakkerier. Eventuelle funn der er fulgt opp med prøver i aktuelle felt hos dyrkeren. Mattilsynet har også tatt prøver i felt hos potetprodusenter. Eiendommer hvor det tidligere er påvist PCN er ikke med i kartleggingen. Prøvene ble tatt i perioden mars til november. Det tas en prøve per 2,prosent dekar og prøvestedene registreres i kart. Bioforsk planteklinikken har analysert prøvene. 

I indre Østfold ble tatt prøver på 23 eiendommer. Her var det ingen funn av PCN. I ytre Østfold ble det tatt prøver fra 79 eiendommer og på 27 av disse ble det registrert gul PCN. Dette er resultatet når 96 prosent av prøvene er ferdig analysert. Gårdbrukere kan på tross av PCN-funn dyrke poteter, forutsatt at man følger opp Mattilsynets restriksjoner.  

Fylkesmannen i Østfold er med og finansierer et prosjekt i regi av blant annet Norsk landbruksrådgiving SørØst for å optimalisere og skaffe ny kunnskap om potetproduksjon med PCN tilstede.

Fakta om PCN
Potetcystenematode, også kalt potetål, er en mikroskopisk rundorm som angriper røttene til potet, tomat og andre arter i søtvierfamilien. PCN kan overleve i jorda i mange år også uten vertsplanter tilstede. Det finnes to arter; gul og hvit PCN, hvor den gule er meste vanlig. Det finner ulike raser av disse, hvor noen er mer aggressive enn andre. Angrep kan gi betydelig avlingstap. I 2010 ble det vedtatt en ny forvaltningspraksis for PCN. Gårder med påvist PCN kunne da få dyrke poteter på felt hvor det ikke var påvist smitte. 4-årig vekstskifte og analyser for PCN hvert 8. år er et krav.

• Mer informasjon finnes hos Mattilsynet