Fylkesnytt fra Telemark 2/2013

Fylkesmannen i Telemark er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, med blant annet en artikkel om en tankevekkende verdiskapingsanalyse for landbruket i Telemark.

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.

• Tankevekkande verdiskapingsanalyse for landbruket i Telemark
• Lokalmatprisen Telemark 2013
• Landsutstillinga for Norsk Gardsost 2013 på Dyrsku’n i Seljord
• Telemarksburger, en kortreist meny
• Grønnsaker – på jakt etter nye muligheter
• Alternativ tapping og omsetning av økologisk melk i Grenland
    

Tankevekkande verdiskapingsanalyse for landbruket i Telemark 

I Telemark er nærare 11 prosent av befolkninga busett på ein  landbrukseigedom. Samla verdiskaping frå landbruket er på 700 mill. kroner. Verdiskapinga fordeler seg med 45 prosent frå jordbruk, 42 prosent frå skogbruk og 13 prosent frå andre næringar på bruket. Sysselsetjinga i jord, skog og tilleggsnæring er på nærare 1600 årsverk, der jordbruk står for 64 prosent, skogbruk for 25 prosent og anna næring på bruket for 11 prosent.

Kvar sysselsett i landbruket gjev grunnlag for 0,88 sysselsett i anna næringsliv i fylket. Ringvirkningseffekten av landbruket i Telemark er mindre enn i mange andre fylke. Dette har i stor grad si forklaring med utflytting og nedlegging av dei stor foredlingsverksemdene. Denne trenden held også fram med usikre tider for treforedlingsbedriften på Vafoss, nedlegging av iskremproduksjonen i Brevik i 2014 og flytting av Norgesmøllene A/S til Larvik i 2014/15.

Telemark er eit av dei viktigaste fylka i landet når det gjeld frukt og bærproduksjon. 20 prosent av eplearealet og 18 prosent av bærarealet  ligg i Telemark. Midt-Telemark og særleg Sauherad utmerker seg med omfattande hagebruksproduksjon. Verdiskapinga av hagebruket i denne kommunen er på godt over 40 mill. kroner, og samla verdiskapning  frå landbruket utgjer 10 prosent av verdiskapinga i kommunen. Det er og grunn til å merke seg at den totale verdiskapinga i hagebruksproduksjonen nærmar seg same nivå som mjølkeproduksjonen.

Telemark er eit stort skogfylke. Sysselsettinga i primærskogbruket ligg på 400 arbeidsplassar, og plasserer fylket som nr. 5 i landet. Saman med Buskerud står Telemark for nærare 20 prosent av hogsten her i landet. Utfordringane i skognæringa er store både på kort og lang sikt. Konkurransedyktig tilgang til utanlandsk og innanlandsk marknad er avgjerande for sysselsetjing og verdiskapning  framover. Dei største skogkommunane er Skien, Notodden og Drangedal.

Husdyrproduksjonen i fylket er fordelt med kraftforkrevande produksjonar og ammekyr i nedre del av fylket, og mjølkeproduksjon og sau i øvre del. Kommunane i øvre del av fylket står for 47 prosent av verdiskapinga frå husdyrhaldet.

Inntektsdanninga er vesentleg ulik mellom regionar og produksjonar. Medan midtre- og nedre del av fylket hentar etter tur 81 prosent og 73 prosent av jordbruksinntekta frå marknaden, er denne delen 54 prosent i øvre del av fylket. I Sauherad kjem 88 prosent av inntekta frå marknaden, i Vinje 43 prosent. I sauehaldet er 63 prosent av inntekta tilskot, i frukt- og bærproduksjon 19 prosent. 

Aktive føretak i jordbruket er redusert frå 2 200 til 1 560 i perioden frå  2002 til 2011. Jordbruksarealet er i same perioden redusert med 18 000 da til 246 000 da.  

Framlagt verdiskapingsanalyse  er basert på statistikk for perioden 2012 til 2011, og utarbeid av Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning i samarbeid med Østlandsforskning. Undersøkinga er utført på oppdrag frå Fylkesmannen i Telemark. Rapporten inneheld ei rekke med opplysningar, både på fylkes- og kommunenivå og om utviklinga frå 2002 fram til 2011. Telemark er i sluttfasen med utarbeiding av landbruks- og matmelding for fylket. Rapporten er eit viktig bidrag for å auke kunnskapsgrunnlaget og kunne gjera gode strategiske val for framtida. Rapporten vil også bli brukt i dialogen med kommunar og organisasjonar framover. Dei store ulikskapane innad i fylket, mellom distrikt og produksjonar, gjer at vi går ei spennande tid i møte.
  

Lokalmatprisen Telemark 2013 

Dagligvarekjeden Meny tok vinteren 2013 initiativ til å opprette en lokalmatpris for Telemark. Etterhvert har dette utviklet seg til et samarbeid mellom Meny, Fylkesmannen i Telemark, Telemark fylkeskommune og Mersmak i Skien AS. Bakgrunnen for å opprette en lokalmatpris i Telemark er en økende interesse og etterspørsel etter mat med lokal identitet, samt et ønske om å øke lokal verdiskaping knyttet til mat og synliggjøring av matmangfoldet i Telemark. Sist men ikke minst er det et ønske om å hedre de som gjør en innsats med lokalmat i vårt fylke. Prisen skal også virke som inspirator for fortsatt utvikling og produksjon av lokalmat i Telemark. Prisen kan deles ut til nye eller eksisterende produsenter i Telemark. Viktige kriterier for tildeling er stort fokus på kvalitet, design, innovasjon og kommunikasjon.

Prisen har fått navnet "Lokalmatprisen Telemark", og er blitt delt ut for første gang under årets matfestival Mersmak i Skien.

Om årets prisvinner
Prisvinneren har siden oppstart i 2001 blitt en bedrift i Telemark som blir lagt merke til. Resultatene kom etter systematisk og målrettet jobbing. Bedriften har begynt i det små, bygget stein på stein og kan høste resultater fra arbeidet etter hvert.

Prisvinneren er god til å forene mattradisjon med nyskaping. Produktsortimentet er ikke veldig stort, men bedriften har prøvd seg på ulike varianter og tilleggsprodukter i årenes løp. Og ikke alle forsøk fører nå engang fram til nye salgsprodukter. I 2010 fikk bedriften både diplom og godkjenning som Spesialitet-merkebruker og var den gangen den fjerde lokalmatprodusenten som fikk denne utmerkelsen. 

Med sitt tydelige design og sin væremåte kan besøkende på Mersmak i Skien nesten ikke ha unngått et besøk på standen og smakt på noe av produktene. Prisvinneren er også godt kjent utover Telemarks grenser. Den er et levende eksempel på "living the brand".

Prisvinneren er i så måte en god ambassadør for Telemark og matmangfoldet i fylket. Bedriften er også en god samarbeidspartner for andre matprodusenter. Men ikke til enhver pris – de tenker forretning i det de gjør.

Lokalmatprisen Telemark 2013 ble tildelt flatbrødprodusenten Skreppa AS fra Morgedal.
  

Landsutstillinga for Norsk Gardsost 2013 på Dyrsku’n i Seljord

Geiterømme fra Stordalen gardsbruk i Tinn i Telemark ble kåra til årets produkt under landsutstillinga til Norsk Gardsost som i år ble avvikla samtidig med Dyrsku’n i Seljord 12. – 15. september. Barbro Stordalen, Ronny Sterten og andre gode hjelpere på gården ble gratulert med hjemmeseieren.

Hvert annet år arrangerer Norsk Gardsost sin store landsutstilling. Tradisjonen tro har utstillinga blitt et ambulerende arrangement slik at det store mangfoldet av foredla melkeprodukt blir synliggjort for flest mulig rundt om i vårt langstrakte land. I år falt for første gang valget på Telemark og hva var vel mer optimalt enn å legge det til Norges største landbruksutstilling Dyrsku’n i Seljord med sine 80 000 besøkende! 

Norsk Gardsost er en landsdekkende organisasjon for norske handverksysterier og gardsmeierier. Visjonen til nettverket er å synliggjøre hva handverksmeieria betyr for verdiskaping og for forvalting av tradisjoner.

Dyrsku’n i Seljord er landets største landbruksutstilling og folkefest. Kortreist mat er en stor og viktig del av arrangementet og matområdet "Norsk Matglede" har blitt et av de mest populære innslaga på messa med ca. 80 matutstillere, eget matprogram og konkurranser. I år var 658 utstillere på plass.

• For mer informasjon, se www.dyrskun.no

Selve landsutstillinga pågikk over 4 dager med kåring første dag og utstilling og salg av produkter for publikum de 3 påfølgende. Om lag 150 produkter ble bedømt og kvaliteten var bedre enn noen gang. De som kan delta på utstillingen er ysterier som foredler under 500 000 liter pr år og der melka ikke er transportert mer enn 50 km. Eventuelle andre melkeingredienser enn lokalt produsert melk (for eksempel fløte), skal ikke utgjøre mer enn 5 prosent av totalvekta av melkeingrediensene. 

En jury bestående av 3 personer; en teknolog, en kokk og en spesielt osteinteressert forbruker, bedømmer hver enkelt klasse ut i fra visse kriterier. Kriteriene er i utgangspunktet utarbeidet av Pascale Baudonnel og kontinuerlig revidert av fagpersonell i etterkant. Styret godkjenner alle endringer. Alle produktene får skriftlige tilbakemeldinger. Dette har vist seg å være av stor hjelp til både eksisterende ystere og ystere i startgropen av en karriere. Produktene blir gitt gull, sølv og bronse, og det kan være flere produkter i samme klasse som oppnår medaljer. Lærerikt er dette også for personene som inviteres inn som jurymedlemmer. Norsk Gardsost har i alle år vært dyktige til å opparbeide seg et flott og kompetent nettverk.  I tillegg til å bidra med kvalifisert og konstruktiv tilbakemelding på produktene, er de med å opparbeide og spre en økt bevissthet ute i markedet om hvilke matskatter vi i dag forvalter i det norske landbruket.

I konkurransen henger medaljene høyt.  

Telemarksburger, en kortreist meny

Telemark har gode ressurser og fortrinn for å kunne skape produkter og produksjoner som gir et løft til landbruksnæringen. Ofte er det ikke så enkel å måle resultater av mobiliseringstiltak. I Fylkesnytt nr. 1/2013 skrev vi om noe av arbeidet vi gjør for å bidra til lokal næringsutvikling og økt verdiskaping innen mat og landbruk. I dialog og samarbeid med næringen er resultatet et nytt menykonsept basert på lokale råvarer.

Produktutvikling basert på telemarksfe kan gi husdyrholdet et løft og bidra til å opprettholde rasen for framtiden. Nye produkter bringer verdiskaping til lokale bedrifter og restauranter som har fokus på det unike. Et klart mål, sammen med kunnskap og samarbeid, kan skape økonomisk merverdi for hele næringen.

Bergbys familierestaurant lanserte sin nye meny under matfestivalen Mersmak i Skien i år. Meny "Telemarksburger" er basert 100 prosent på lokale råvarer. Med Fylkesmannen som sparringspartner har fokuset vært på kvalitet fra starten av. I hele prosessen har det blitt lagt vekt på utveksling av ideer mellom Fylkesmannen og Hans Olav Bergby som er eier og daglig leder i familierestauranten. Telemark trenger slike næringsaktører som synes det er moro med det man driver med og som er åpne for å høre om, teste ut og gjennomføre nye utviklingstiltak.  

Lokalsamfunnet er opptatt av kortreist matkvalitet og lokale produkter er etterspurt. Landbruksnæringen trenger entreprenører som klarer å koble tanker og produkter sammen for å skape nye verdier, nye trender, nye tilbud. Meny "Telemarksburger" er en kortreist meny som består av rent kjøtt av telemarksfe, ferskt brød fra Aasmundsen bakeri i Flatdal, økologiske brokkolispirer fra Hoppestad gård i Skien, chevre-dressing fra Haukeli, i tillegg til sennep og ketchup fra Bergbys i Porsgrunn. Valg av god kvalitet og lokale råvarer gir produktet en ny dimensjon, nemlig smak og tilhørighet. Til denne menyen tilbys gourmetpoteter fra Bamble og eplemost fra Sauherad. Kundene ga utrolig gode tilbakemeldinger under matfestivalen til familierestauranten, som forsetter med jakt på gode lokale produkter. 

Løk fra Meen
Hans Olav Bergbys følger tett på løkproduksjon hos Roar Meen i Skien. Ideen bak er fortsatt å benytte seg av lokale produkter og kvaliteter i restauranten sin og utvikle nye menykonsepter. Produsenten Roar Meen satser på løkdyrking i dialog med Bergbys. Fylkesmannens landbruksavdeling er sparringpartner og bidrar med veiledning til verdiskaping og utvikling av nye produksjoner.

Genressurser og næringsutvikling på høstseminar
Fylkesmannen i Telemark er medarrangør av et seminar hvor næringsutvikling basert på genressurser og ubrukt mangfold er tema. Hensikten med seminaret er å synliggjøre muligheter for lønnsom næringsutvikling basert på gamle plantesorter og husdyrraser. Det er Matviken og Genressurssenteret som arrangerer seminaret sammen med aktører med virksomhet på dette fagområdet: Laget for vestlandsk fjordfe, Landslaget for Telemarksfe, Oikos – Økologisk Norge, Slow Food Norge og Økologisk spesialkorn AS.

Seminaret arrangeres torsdag 21. november fra 0900 til 1700. Lunsjen er "En smak av Mathallen", som serveres på langbord på Torget i Mathallen. Seminaravgiften er kr 500,- som betales ved påmelding på websiden som det lenkes til nedenfor. 

• Påmelding og program til seminaret Mangfold, mat og muligheter
    

Grønnsaker – på jakt etter nye muligheter 

Telemark har naturgitte forhold og markedsnærhet som sterke faktorer for produksjon av grønnsaker.  I tillegg til at Telemark har gode egenskaper i jorda, som gir god smak og kvalitet, har vi historiske tradisjoner i denne type produksjoner. Disse fortrinn kan utnyttes bedre og gi landbruksnæringen flere muligheter. 

”Å produsere nok, trygg og variert mat av god kvalitet er den viktigste oppgaven landbruket løser for samfunnet” (Meld.St. 9, 2011-2012). Selvforsyningsgrad av grønnsaker i Norge er ca. 48 prosent, utviklingen av salg av grønnsaker og poteter på landsbasis er positiv og markedsandelen av grønnsaker er økende. Grønnsaksdyrking er en del av landbruket med høy grad av økonomisk bærekraft.  Det er plass til både store og små produsenter, og Fylkesmannen i Telemark jobber for å forsterke grønnsaksmiljøet i Telemark. Å bidra til effektivisering av drifta, i tillegg til å øke arealet og antall produsenter, er måter å øke matproduksjonen på. 

Øke effektivitet i grønnsaksdyrkingen
Behovet for mer effektive grønnsaksproduksjoner i fylket kom fram etter en tidligere situasjonsanalyse om muligheter for grønnsaksdyrking i Grenland. I år har Fylkesmannen vært ute og truffet produsentene for å gi veiledning og oppfølging for å få en mer robust produksjon.

Hovedfokus har vært på rasjonell gjødsling og forståelse om behovet grønnsakskulturene har på balansert tilførsel av næringsstoffer.  Mekaniske metoder for å kjempe mot ugras var også blant temaene som de engasjerte produsentene ville prate om. Til dette har vi benyttet oss av samarbeidet med foregangsfylket innen økologisk grønnsaker.

Det ser ut at satsingen gir resultat og det rapporteres fra produsentene om bedre avlinger og en tydelig forbedring av kvaliteten i år; bl.a. har brokkoli for konsum og industriblomkål utmerket seg med den gode kvaliteten i år. Produsentene mener at gjennomførte endringer i gjødselstrategi har gitt tydelig resultater på både avling og kvalitet. Været, så klart, har også spilt på lag i år. Økt arealproduktivitet innen frilandsgrønnsaker vil bidra til økning av matproduksjon i fylket.

Nye produsenter og nye produksjoner
Målet er å bidra til rekruttering innen hagebruk, og særlig bidra til økt grønnsaksareal, antall produsenter og mangfold innen grønnsaker. I Telemark brukes i dag vel en halv prosent av dyrkearealet til frilandsgrønnsaker og ca. en prosent til poteter.  Vi mener at det er plass til både produksjon av "bulk-grønnsaker" og allsidig grønnsaksdyrking (både økologisk og konvensjonelt dyrket) i mindre målestokk.

Markedet for nye grønnsaker er økende og kvaliteten av frilandsgrønnsaker fra Telemark er god. Forbrukerne er mer bevist av nærhet, kvalitet og ferskhet, og vi spiser mer frukt og grønt når disse er fersk og kvaliteten er høy. Både butikker og gourmetrestauranter er på jakt etter "det unike", "det lille ekstra". 

Fylkesmannen prøver å skape entusiasme og optimisme, og har organisert flere møter med både produsenter og markedsaktører. I samarbeid med landbrukskontorene i Grenland, Bamble, Kragerø og Drangedal arrangerer Fylkesmannen neste grønnsaksmøte den 31. oktober (Århus gård, kl. 18:00). Til møtet inviteres markedsaktører og lokale restauranter til å formidle for produsentene hva de ønsker og trenger av lokale produserte grønnsaker.

• Programmet finner du hos Fylkesmannen i Telemark 

Alt tilsier at grønnsaksdyrking kan bli kilde til nye muligheter, innovasjon og konkurransefortrinn for produsentene i Telemark.
  

Alternativ tapping og omsetning av økologisk melk i Grenland

Ettersom det produseres om lag en million liter økologisk melk i Grenland innenfor en radius på 20 km, ønsket Norsk landbruksrådgivning østafjells (NLR Ø) å se på mulighetene for om noe av denne melka kunne tappes og omsettes lokalt. Bedre var det heller ikke at denne melka som i dag blir produsert økologisk, ikke blir omsatt økologisk på grunn av for stor økologisk melkeproduksjon totalt i deler av TINE sitt distrikt.

NLR Ø gikk i gang med en omfattende kartleggingsundersøkelse, hvor økologiske melkeprodusenter ble kontaktet og fulgt opp over en kortere periode. Kartleggingen besto av å finne ut om interessen for lokal tapping og omsetning var tilstede hos melkebøndene, om det var et marked blant forbrukerne, og om det var økonomisk lønnsomt å foreta en slik oppstart med de investeringer som var påkrevd. 

• Les hele rapporten hos Fylkesmannen i Telemark 

Oppsummert konkluderte kartleggingsundersøkelsen med at ideen er god og at det er tilstrekkelig med økologisk melk i området. Det skal relativt små investeringer til for å få et lokalt meieri opp å gå. Videre at forbrukertrender peker i retning av at tiden er riktig for å satse på lokal og økologisk mat. På den andre siden pekes det på om produsentene er villige til å satse pga. den merbelastning arbeidsmessig det vil medføre, om det finnes fagkompetanse på omsetting, markedsføring og meieridrift, og til slutt om prisen på distribusjon av produktene blir til å leve med. Avslutningsvis ønsket produsentene som deltok i arbeidet å gå videre med arbeidet hvor målet er å få til og komme i gang med et lokalt anlegg.