Fylkesnytt fra Troms 2/2013
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Landbruks- og matdepartementet
Nyhet | Dato: 12.06.2013
Fylkesmannen i Troms er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, blant annet med en artikkel om beitebruk i utmark - et prosjekt for å styrke beitebruken og saueholdet i Troms.
Fylkesmannen i Troms er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, blant annet med en artikkel om beitebruk i utmark - et prosjekt for å styrke beitebruken og saueholdet i Troms.
Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.
__________________________________
Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.
Beitebruk i utmark - et prosjekt for å styrke beitebruken og saueholdet i Troms
Du blir hva du spiser - eller rettere sagt, hva maten din spiser.
Kvalitet på eksempelvis lammekjøtt påvirkes i stor grad av hva lammet har spist. I Troms ligger det godt til rette for grovfôrbaserte produksjoner som melk- og kjøtt (sau og storfe). Det er den korte og kjølige sesongen med lys 24 timer i døgnet som gir unike vekstforhold. I sær områder med god kvalitet på utmarksbeitene, gir gode resultater på lammekjøtt fra nord.
Utmarksbeitene representerer en viktig ressurs for landbruket, en næring som bidrar med betydelig sysselsetting og til en av verdens viktigste oppgaver: Å produsere mat!
Beitebruksnæringa er Norges største utmarksnæring, nest etter skogbruket. Beitebruksplanen skal være et verktøy for framtidig rasjonell beitebruk, og skal dokumentere beitebruken. Den skal også synliggjøre verdiskapingen som virksomheten står for - og skape grunnlag for en god forståelse for beitenæringa både hos politikere, forvaltning og samfunnet for øvrig.
Gårdbrukere som drifter en landbrukseiendom, trenger kompetanse både i økonomi og driftsledelse. Yrkesutøvelsen omfatter planlegging, analyse og økonomistyring samt kunnskap om bruk av tilgjengelige ressurser. Dyrevelferd i form av omsorg har vært viktig i norsk husdyrhold samtidig som vi har vært opptatt av å sørge for god dyrehelse og godt stell av dyra. Etter hvert med ny ervervet fagkunnskap, har forståelsen av god dyrevelferd endret seg: Velferdsbegrepet innebærer mer enn stell og helse!
Utfordringen blir å skape økt oppslutning og større aktivitet i beitelagene som er viktige arenaer for Tromslandbruket. De er på mange måter selve limet for saubrukene i bygdene. Omtrent 90 prosent av sauebrukene i Troms er medlemmer i et beitelag. Beitelagene har som hovedoppgave å organisere beitebruken slik at beitene blir best mulig utnyttet, der nest å samordne og effektivisere tilsynet med dyrene for å hindre tap på beite.
Fylkesmannen er prosjekteier og Troms landbruksfaglige senter har prosjektledelsen.
- Les mer på: www.beitebruk.no og www.fagsenter.no
Kontaktpersoner:
Aase Berg, fmtrabe@fylkesmannen.no
Oddny Asbøl, oddny.asbol@tromsfylke.no.
Etablering av interkommunale skadefellingslag for rovvilt
I Troms er nå prosessen med etablering av interkommunale skadefellingslag for rovvilt nesten gjennomført. Fylket blir delt i 4 regioner med et interkommunalt skadefellingslag i hver region.
Rovviltnemnda i region 8 vedtok i 2012 å gi etableringsstøtte til de kommuner som gikk sammen og dannet interkommunale lag. For å oppnå mest effektiv skadefelling, må en ha tilgang til de mest kompetente personene og lagene må ha tilstrekkelig med oppdrag slik at kompetansen opprettholdes. For å få dette til er det nødvendig at kommuner går sammen i et samarbeid.
I hver region er det en vertskommune som tar ansvaret for å etablere og administrere skadefellingslaget i sitt område:
|
Region |
Vertskommune |
Kommuner |
|
Sør-Troms |
Gratangen kommune |
Tjeldsund, Evenes, Narvik, Skånland, Gratangen, Lavangen |
|
Midt-Troms I |
Bardu kommune |
Bardu, Salangen, Dyrøy, Sørreisa |
|
Midt-Troms II |
Målselv kommune |
Målselv, Balsfjord, Sørreisa, Lenvik |
|
Nord-Troms |
Kåfjord kommune |
Storfjord, Lyngen, Kåfjord, Nordreisa, Skjervøy, Kvænangen |
Etter at regioninndelingen (vertskommuner) var avklart, gjennomførte Fylkesmannen høsten 2012 et oppstartsseminar med vertskommunene der det ble enighet om prosessen videre. Prosjektene Leve i Naturen (frem til 2013) og Dyr i Drift (etter 2013), har bidratt med råd og veiledning i spørsmål om etableringsstøtte, tilknytningsforholdet skadefellingspersonellet skal ha til kommunene (tilsettingsavtale), kriterier for utplukk av personell, utlysing/annonser, instrukser mm. Etter forespørsel fra vertskommunene, har det også blitt laget en overordnet plan for opplæring og kompetanseheving av skadefellingspersonell for 2013 og 2014. Det er forventet at lagene er klare for oppdrag sommeren 2013.
Egen hjemmeside er undervegs!
Kontaktperson: Prosjektleder Erlend Winje, fmtrewi@fylkesmannen.no.
Nytt Regionalt miljøprogram (RMP) for perioden 2013-16
Hovedmålsettingen er å styrke miljøarbeidet i jordbruket og synliggjøre jordbrukets miljøinnsats i Troms.
I Regionalt miljøprogram for jordbruket i Troms 2013-16, blir det gitt en oversikt over miljøtilstanden i Tromsjordbruket og det pekes på de største utfordringer i Troms i den sammenheng. Programmet gir videre føringer for bruk av lokale (SMIL) og regionale (RMP) miljøvirkemidler.
I RMP Troms 2013-16 er det utarbeidet en rekke tiltak rettet mot de største miljøutfordringene knyttet til jordbruket i fylket. Den viktigste utfordringen er gjengroing av kulturlandskapet. Troms fylke er kjennetegnet av et variert og storslagent kulturlandskap preget av lang tids jordbruksdrift. Dette landskapet er viktig for biologisk mangfold, for vår kulturhistorie og identitet, for rekreasjon og opplevelser og for verdiskaping i jordbruket og andre næringer.
De fleste RMP-tiltakene er derfor rettet mot å stimulere til å holde kulturlandskapet åpent samt å ta vare på og synliggjøre enkeltelementer i kulturlandskapet. I tillegg er det utformet tiltak rettet mot å bevare husdyrraser med sterk forankring til regionen, og legge til rette for allmenn ferdsel i og gjennom kulturlandskapet og begrense utslipp til luft ved spredning av husdyrgjødsel.
- Les mer på nettsidene til fylkesmannen i Troms
Kontaktpersoner:
Marianne Vileid Uleberg, tlf. 776 42120, fmtrmvu@fylkesmannen.no
Aase Berg, tlf. 776 42074, fmtrabe@fylkesmannen.no.
Utviklingstrekk og bruksutbygging i Troms-landbruket
I landsmålestokk er Troms et lite jordbruksfylke med ca. 3 prosent av befolkningen, men står for knapt 2 prosent av jordbruksproduksjonen. Men selv om jordbruket er beskjedent i omfang, er det viktig for bosetting og sysselsetting i fylket. Vi har i år 1000 søkere på produksjonstilskudd, en nedgang på 40 prosent på de siste 10 årene. Og det har over lengre tid på landsbasis vært stor nedgang i antall gårdsbruk, men nedgangen har vært større i Troms enn ellers i landet.
Vi kan muligens spore en positiv endring i denne trenden. Statistikken for det siste året viser en forsiktig økning i husdyrholdet i Troms - med 4868 melkekyr (2,6 prosent), 50972 sau (2,8 prosent), 11907 slaktesvin (1,6 prosent) og 32274 verpehøner (3 prosent). Men for geitfylket Troms går det sakte nedover, her ble det et minus på vel 1,6 prosent til 8558 melkegeiter. Og denne trenden er vi redd blir forsterket når vi ved utgangen av året får oversikten etter saneringen.
Så er det lite jord som selges og de fleste som bygger må derfor basere seg på mye jordleie. Troms er på landstoppen i andel leiejord. Vi ser mange problemer knyttet til leiejord som ofte blir mer stemoderlig behandlet (grøfting, utnyttelsesgrad). Vi har eksempelvis et saubruk som høster 1000 daa fordelt på 44 andeler leiejord. Dessuten er dette store leiejordsforholdet i fylket et problem når det gjelder finansiering av bruksutbygging.
I 2012 bevilga Innovasjon Troms vel 16 millioner i tilskudd til 35 mindre og større prosjekter, og fordelingen viser omkring 34 prosent til melkeproduksjonsbruk, 30 prosent til geit og 17 prosent til sau. Flere melkeroboter er også kommet i Troms-fjøsene, og så er landets andre melkekarusell på plass i et nytt geitfjøs i Karlsøy. Så alt dette viser stor interesse for både modernisering, utvidelse og nye rasjonelle driftsbygninger.
Og interessen er ikke mindre i 2013. Innovasjon har hittil innvilga tilskudd i størrelsesorden 12 millioner , i hovedsak til ku, sau og geit. Av disse flere nybygg, blant annet en løsdriftsfjøs i Kvæfjord i 10-millionersklassen. Men det bør også nevnes at Innovasjon har gitt avslag både til svinehold og eggproduksjon med begrunnelse i markedssituasjonen landet sett under ett.
Kontaktperson: Avdelingsingeniør Alf Bjerkås, fmtrabj@fylkesmannen.no. '
