Fylkesnytt fra Troms 3/2013
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Landbruks- og matdepartementet
Nyhet | Dato: 17.12.2013
Fylkesmannen i Troms er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, blant annet med en artikkel om lønnsom melkeproduksjon i Troms.
Fylkesmannen i Troms er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, blant annet med en artikkel om lønnsom melkeproduksjon i Troms.
Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.
__________________________________
Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.
- Lønnsom melkeproduksjon i Troms
- Matstrategi Troms 2013-2016
- Russiske praktikanter lærer om nordnorsk landbruk
- Bonde i Kæfjord bygde nytt fjøs på 4 måneder – fra sykesengen
- Landbruket – den viktigste næringen i Kvæfjord
- Tunprisen i Troms gikk til Tone Rubach og Ola Gjermund Berg på Sandsøya
Lønnsom melkeproduksjon i Troms
TINE og Landbruk Nord har gjennomført et prosjekt hvor målet var å bedre økonomien til melkebruk og øke melkeproduksjonen i Troms. Gårdbrukerne har hatt tilbud om 2 timer med rådgivning på driftsbygningen samt en økonomisk gjennomgang av nøkkeltallene for produksjonen.
I den byggetekniske gjennomgangen har tema vært alt fra mindre forbedringer av blant annet kalveoppstalling og justeringer av arbeidsrutiner i fjøset til strategi for større byggeprosjekter.
I den økonomiske gjennomgangen har man satt fokus på nøkkeltallene til det enkelte bruk, og samtidig sett på brukets forbedringspotensial og utviklingsmuligheter. Poenget har vært å finne den mest lønnsomme kapasitetsutnyttelsen. Tilbakemeldinger fra gårdbrukerne er at dette prosjektet har vært en positiv erfaring og man har blitt inspirert til å jobbe videre med utviklingen av driften på egen gård.
Tall fra TINE viser en liten økning i melkeleveransene fra i fjor både for Nordland, Troms og Finnmark. Noe av dette kan kanskje skyldes en god sommer her i nord, men prosjektet skal og ha en del av æren for økningen i melkeleveransene.
Kontaktperson: Rådgiver Marit Gåre, fmtrmag@fylkesmannen.no.
Matstrategi Troms 2013-2016
Matstrategi Troms 2013-2016 ble lansert på landsbymarkedet Liv og Lyst i Mørketid i Nordreisa den 14. november. Matstrategien skal bidra til å styrke matbedriftene i Troms ved å fokusere på følgende områder:
- Bidra til sterkere matprodusenter gjennom fokus på rekruttering, kompetanseheving, marked og produktutvikling.
- Fokusere på at mat er reiseliv gjennom møteplasser, felles produktutvikling og økning av kjennskap til hverandre.
- Bidra til å skape én arktisk matregion i samarbeid med de andre matregionene i Nord-Norge.
Med matbedrifter mener vi bønder, fiskere, store og små foredlingsbedrifter, serveringsbedrifter og dagligvarehandelen.
Det er noe unikt ved denne strategien at den omfatter mat både fra sjø og land. Dette kan blant annet illustreres gjennom oppslaget i avisa FiskeribladetFiskaren fra lanseringen i Nordreisa.
Forbrukere generelt, turister og andre blir mer og mer opptatt av lokal mat. Det er viktig for verdiskapingen i primærnæringene at dette markedspotensialet utnyttes og styrkes.
Matstrategien angir retningen for den satsingen vi ønsker på lokal mat og matspesialiteter i Troms. Det skal utarbeides en egen handlingsplan for de ulike tiltakene som skal gjennomføres. Den nye Matstrategien er en videreføring og videreutvikling av den forrige fra 2009-2012.
Det er Matstrategigruppa i regi av Fylkesmannen i Troms, Troms fylkeskommune, Innovasjon Norge, Norges sjømatråd, Norges Råfisklag og Bioforsk Nord, som har gjennomført arbeidet. Alle stiller seg bak strategien og vil bidra til å oppnå målene gjennom sitt daglige virke. Matbedrifter har gitt innspill til strategien.
Kontaktperson: Rådgiver Marit Gåre, fmtrmag@fylkesmannen.no.
Russiske praktikanter lærer om nordnorsk landbruk
Den 25. oktober i år kom 4 russiske praktikanter til Norge for å gjennomføre ett års landbrukspraksis. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Landbruk Nord, Fylkesmennene i Troms og Finnmark samt Barentssekretariatet. Praktikantene som er rundt 20 år og har landbruksutdanning fra Arkhangelsk, er utplassert på gårder i Finnmark, Troms og Nordland. De fire jentene er fordelt på bruk med ulike produksjoner. Melkeproduksjon på geit i Nordland, melkeproduksjon på ku i Troms og Finnmark samt hestesenter og kjøttproduksjon på sau i Finnmark.
Jentene forteller at det er stor interesse fra studentene på landbruksskolen i Arkhangelsk om tilbudet om en praksisperiode i Norge, og de er heldige som fikk denne muligheten. Jentene har en solid teoretisk bakgrunn fra Russland, og nå får de selv anledning til å delta i praktisk husdyrhold under nordnorske forhold.
Kontaktperson: Rådgiver Marit Gåre, fmtrmag@fylkesmannen.no
Bonde i Kæfjord bygde nytt fjøs på 4 måneder – fra sykesengen
En historie om Karstein og Ann Elise Eriksen på Hemmestad i Kvæfjord fortjener en omtale.
De har begge passert 60 år og skulle egentlig tenke på pensjonisttilværelsen. Og det har de faktisk gjort - bygd nytt fjøs til vel 9 millioner som barnebarnet Niklas med tiden skal videreføre. I 2012 fikk de avslag om finansiering i Innovasjon Norge fordi bruket hadde for lite dyrka mark. Karstein gikk da i gang med å dyrke det som manglet, og på høsten ble søknaden fornyet. Denne gangen med positivt svar - 1,7 millioner i tilskudd og halve lånebeløpet, og resten fra Sparebank 1. Og nå lå alt til rette for å bygge nytt løsdriftsfjøs med rasjonelle og gode driftsløsninger, og det ble inngått avtale med Miljøbyg fra Danmark - og alt så egentlig greit ut. Så langt ja!
Men så skjer det som ikke skal skje. Dagen før dyrene som sto i den gamle driftsbygningen skulle slippes på beite, kollapser fjøsgulvet i ungdyravdelingen og faller direkte ned i kjelleren. Heldigvis var gjødsellageret nesten tømt - og dette skulle vel forhåpentligvis gå bra. Karstein starter den 25 tonns store gravemaskinen til å grave hull i veggen for å få ut dyrene som hadde falt ned. Noen kom ut av seg selv, mens andre ikke ville ut. Eriksen gjør da det fatale som nok de fleste bønder ville ha gjort - går inn i kjelleren for å jage ut de siste dyrene. Og det er akkurat da at gjenværende deler av betonggulv faller ned og skader den energiske bonden/redningsmannen. Han ble sittende fast i dynga og trengte selv redningshjelp - og i all hast bragt til sykehuset.
Hva nå - med mannen på sykehus og en entreprenør fra Danmark som kom dagen etter ulykken! Et stort ansvar ble plutselig lagt på skuldrene til Ann Elise den første tiden av byggeperioden. Etter hvert ble Karstein utskrevet og kunne selv administrere byggeprosessen fra sykesenga. Og temmelig nøyaktig 4 mndr. etter ulykken kunne kyrne flytte inn i et helt nytt og moderne fjøs. Karstein er kommet seg tilbake etter hvert, men det tar tid å reparere en så pass alvorlig skade. Men nå går drifta for fullt i nyfjøset, og Niklas er allerede i full gang med innsatsen på bruket.
Kvæfjord kommune inviterte i samarbeid med brukerne, til visning og åpning av nyfjøset den 24. oktober. Til åpningen møtte det nesten 90 personer fra Tromsø i nord til Leknes i sør. Dette vitner om at et positivt miljø kan skape ringvirkninger langt ut over det man kan forvente.
Men historien til gårdbrukerparet viser at ulykker skjer på de utroligste måter. Nylig utgitte statistikker viser at gårdsdrift er forbundet med mange farer og ulykker, og i enhver driftsenhet er det mange ulike maskiner og utstyr som ofte er involvert i skadeårsaker. Her har både vi i landbruksforvaltningen, næringen, leverandører og rådgivere, organisasjoner og myndigheter, et særdeles ansvar for å sette søkelyset på forebyggende tiltak med nullvisjon for ulykkesrisiko.
Kontaktpersoner:
Rolf Ingar Eggum, Jordbruksrådgiver i Kvæfjord, Rolf.Ingar.Eggum@kvafjord.kommune.no
Alf Bjerkås, avd.ing. hos Fylkesmannen i Troms, Alf Bjerkås.
Landbruket – den viktigste næringen i Kvæfjord
Landbruksforvaltningen registrerer med tilfredshet optimisme og tro på fremtiden blant næringsutøverne i kommunen. Etter mange år med nedgang i aktive bønder i Kvæfjord som i resten av Troms, er det fristende å bruke noen ord fra den gamle kjente dikteren Elias Blix -
Det er vel fagre stunder Når våren kjem her nord
Og atter som eit under Nytt liv av daude gror.
Det er nok noen år siden at så mange produsenter har ytret ønske om å bygge ut eller gjennomføre andre tiltak som styrker gården både som arbeidsplass og fremtidig boplass for familiene. Antall aktive produsenter er redusert gjennom med ca. 50 prosent de siste 15 år i Kvæfjord. Men denne utviklingen har imidlertid stoppet opp de siste to-tre årene, og faktisk har nye produsenter startet opp på bruk som ikke har vært aktive enheter på flere år.
Nydyrking
Utfordringen i Kvæfjord er tilgang til dyrka jord, det finnes knapt en kvadratmeter dyrka jord som ikke blir høstet. Det satser derfor på nydyrking av arealer hos grunneiere som ikke lenger er aktive produsenter. Kommunen har via et utvalg av alle politiske partier forankret et prosjekt med målsetting om å dyrke 3-4 tusen dekar i tillegg til de 12 tusen en har fra før. Dette viser at det ikke bare er positiv holdning innenfor næringen, men også i hele Kvæfjord-samfunnet.
Bruksutbygging og modernisering
Bare i 2013 er det ferdigstilt 5 nye driftsbygninger. To bruk for melke- og storfekjøttproduksjon, hver til 9-10 millioner kroner. I tillegg utvidelse av et slaktegrisfjøs og ny fødeavdeling hos en smågrisprodusent. På planstadiet er det ytterligere 2-3 robotfjøs samt utbyggingstiltak både hos geit-, gris- og sauprodusenter. Kvæfjord har i uminnelige tider vært kjent for både grønnsaker, potet og jordbær - også innenfor disse produksjonene er det optimisme å spore.
Byggetid i fokus
Landbruksforvaltningen har bidratt i prosesser knyttet til bruksutbygginger. Gjennom studieturer i Rogaland og Danmark har utøvere hentet inspirasjon og tekniske løsninger som har gitt store ringvirkninger langt utover kommunegrensene. Først og fremst er det valg av byggemetoder som har gitt den store gevinsten. Normal byggetid på driftsbygninger rundt 1000 m2 regnes ofte til ca. ett år. ”Danskene” som har ført opp flere bygg i distriktet, har redusert tiden til ca. 4 måneder. Nå er det faktisk flere og flere - både norske og utenlandske selskaper som kommer etter og mener at de skal være konkurransedyktig både på pris og byggetid.
Alle er velkomne – store som små
Landbruket i Kvæfjord har brukt media for å bidra til at landbruket fremstår positivt. Det synes enklest å få innpass omkring store prosjekter, men i Kvæfjord er det ikke bare snakk om store prosjekter til flere millioner. De fleste prosjektene er langt mindre i omfang, og for næringen minst like viktig for fremtiden. Vi snakker her om ulike produksjoner - alt fra gourmet-poteter, vaktelegg, vaktelslakt, rabarbra, blåbær og til tjenester innenfor helse og omsorg som bare landbruket kan levere. Styrken til landbruket vil også i fremtiden ligge i mangfoldet.
I Kvæfjord har vi følgende slagord: Kvæfjord kommune - en rein fornøyelse!
Fra landbruksforvaltningen har vi tilføyd - og vi bryr oss!
Kontaktperson: Rolf Ingar Eggum, Jordbruksrådgiver i Kvæfjord, Rolf.Ingar.Eggum@kvafjord.kommune.no.
Tunprisen i Troms gikk til Tone Rubach og Ola Gjermund Berg på Sandsøya
Det var Troms Bondelag som tok initiativet til å innføre en egen Tunpris i Tromslandbruket, og den gikk til gårdbrukerparet Tone Rubach og Ola Gjermund Berg for sitt gårdstun på Sandsøya.
Prisen på 5000 kroner er ment å gå til det gårdstunet i Troms som representerer landbruket i fylket på en så god måte at det kan være en ambassadør for næringa. For øvrig er prisen tiltenkt en gård som har fokus på sikkerhet og et trygt miljø både for seg selv, god dyrevelferd og rene dyr og ikke minst, et godt bomiljø for resten av familien.
Andre kriterier som vektlegges, er landbrukets betydning for kulturlandskapet, de vakre og levende bygdene, lokal matproduksjon, byggeskikk og den gode historien. Selv om de enkelte gårdene i fylket representerer produksjon av ren og trygg mat, ønsker prisutdeleren å hedre de som gjør en god jobb for å bedre og ivareta omdømmet til næringa. Landbruket er et vindu utad for bygdeturismen og det er ønskelig å skape en kultur for et hyggelig møte med distriktene. En pris til det bygdetun som gir næringa positiv omtale og skaper optimisme.
Kandidatene er nøye bedømt av en jury bestående av Troms Bondelag, Fylkesmannen i Troms og Innovasjon Norge Troms, og er vurdert i forhold til følgende kriterier:
- HMS - Sikkerhet for bonden, dyrene, familie og besøkende
- Presentasjon - Byggeskikk, orden på gården, plassering av bygninger, maskiner og utstyr
- Presentable dyr og produksjonslokaler
- Andre særegenheter som høyner utviklingsmuligheter og presentasjonsverdi
- Kulturhistorisk verdi
Fylkesmannen i Troms, Nortura og TINE har bidratt økonomisk. Tunprisen ble utdelt av landbruksdirektør Berit Nergård Nyre under Landbrukshelga i Harstad den 8. november i år.
Kontaktpersoner:
Anja Nystad, Troms Bondelag, telefon 917 98 263, Anja.Nystad@bondelaget.no
Alf Bjerkås, avd.ing. hos Fylkesmannen i Troms, Alf Bjerkås.
Vi ønsker alle Fylkesnytt-lesere
God Jul og Godt Nytt År.
Hilsen oss på
Landbruksavdelingen hos Fylkesmannen i Troms
Alf Bjerkås