Fylkesnytt fra Vest-Agder 1/2013

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

• Inn på tunet Vest-Agder:  Antrozoologi – ny tverrfaglig samarbeidsgruppe
• Regionalt bygdeutviklingsprogram for Vest-Agder - RBU, RNP, RMP, RSK…
• Smakebiter fra prosjekter i RBU 2020 Vest-Agder
   

Inn på tunet Vest-Agder:  Antrozoologi – ny tverrfaglig samarbeidsgruppe 

Inn på tunet og antrozoologi – samhandling mellom mennesker og dyr (Foto: ©Vera Gjersøe/Husdyrfoto)

Høsten 2012 ble det etablert en ny tverrfaglig og tverrsektoriell nettverksgruppe i Agderregionen etter initiativ fra Universitetet i Agder. Inn på tunet-ansvarlige hos Fylkesmannen i Vest-Agder og Fylkesmannen i Aust-Agder ble med på etablering av en nettverksgruppe med utgangspunkt i fagområdet «antrozoologi». Dette er et relativt ungt fagfelt som omhandler kunnskap om dyreassisterte aktiviteter. Ved hjelp av kunnskap fra en rekke forskjellige fag studeres samhandling mellom dyr og mennesker i forskjellige sammenhenger, og det blir sett på hvilken betydning slik samhandling kan ha for barn og voksne med ulike behov. Internasjonalt er dette fagfeltet i sterk utvikling, og har mye til felles med Inn på tunet-feltet. 

Nettverksgruppen har som utgangspunkt at dyreassisterte intervensjoner og Inn på tunet har klar relevans for folkehelse, og har som målsetting at dette synliggjøres i tilnærminger innenfor lokalt folkehelsearbeid i Agderregionen.  Antrozoologigruppen har kommet godt i gang med arbeidet, og arrangerer en folkehelsekonferanse med tema «Samhandling mellom dyr og mennesker» 15. april 2013, se Fylkesnytt fra Aust-Agder før påske. Formålet med konferansen er å formidle kunnskap om og erfaringer fra bruk av dyr i forskjellige velferdstjenester. Målgruppen for konferansen er i hovedsak ansatte i skole, helse- og omsorgs- og andre velferdsyrker, studenter og ansatte knyttet til utdanninger for disse yrkene. Interessen er stor, og nærmere 150 deltakere er påmeldte dagskonferansen.
  

Regionalt bygdeutviklingsprogram for Vest-Agder - RBU, RNP, RMP, RSK…

Så er prosessene nesten sluttført her også! Mange planer har vært i sirkulasjon og flere partnerskap har vært i sving de siste månedene. Siste stopp for ett av partnerskapene og to av planene (RBU og RNP) er Fylkestinget i Vest-Agder i slutten av april, det gleder vi oss til!  

Det regionale bygdeutviklingsprogrammet (RBU) for Vest-Agder er bygget opp rundt det felles fylkeskommunale programmet «Regionplan Agder 2020», koplet sammen med prioriteringene i «Velkommen til bords» etter partnerskapets beste evne. Vi har valgt å følge strukturen i Regionplan Agder 2020  (www.regionplanagder.no/). 

Næringsutviklingsprogrammet (RNP) 2013-14 er felles for begge Agder-fylkene, og skal rulleres annethvert år. Det regionale miljøprogrammet (RMP) er også felles, utarbeidet av et annet partnerskap, og gjelder i 2013-2016. Skog- og klimaprogrammet (RSK) håper vi å få på plass før sommeren – når vi har fått etablert et (tredje?) partnerskap og virketid for dette. 

Bygdeutviklingsprogrammet legger føringer for hvordan samfunnets ressurser skal brukes i den videre utviklinga av Vest-Agder; det vi kaller ”bygd” i motsetning til by og industriområder. Bygdeutviklingsprogrammet gjelder derfor mesteparten av arealet i fylket.

De viktigste virkemidlene våre er bygdeutviklingsmidlene (BU) over jordbruksavtalen som Innovasjon Norge Agder (INA), fylkeskommunen og Fylkesmannen disponerer.  Fylkesmannen disponerer ca. 10 prosent av disse for tilrettelegging av den utviklinga bygdeutviklingsprogrammet beskriver. Fylkesmannen har også instruksjonsmyndighet gjennom tildelingsbrevet for hvordan INA skal bruke bygdeutviklingsmidlene.  Fylkeskommunen skal bruke bygdeutviklingsmidlene til rekruttering til bygdenæringer, kompetanse og likestilling. 

Skal bygdeutviklingsprogrammet skal få effekt på utviklinga av bygdenæringer i Vest-Agder er det viktig at også kommunene bruker det i utforming av nærings- og miljøpolitikken i den enkelte kommune. 

Har arbeidet med tilrettelegging noen effekt? Spørsmålet er viktig i den politiske diskusjonen om hvor store ressurser samfunnet bør sette inn i gjennomføring og oppfølging av bygdeutviklingsprogrammet. Svaret kan være like vanskelig å gi som spørsmålet om hvilket tannhjul som er viktigst i et urverk.  Kanskje strategiene og de midlene som følger med ikke er å sammenlikne med tannhjulene, men med det lille spesialfettet som skal til for at urverket går? Eller med vegene og vegskiltene som sier noe om målene og veivalgene? 

Det er spennende å tenke de store og lange tankene om landbruksnæringa framover, samtidig som det er en utfordring å være konkret nok i handlingsplanene.  Vi har fortsatt med oss de seks hovedsatsingene fra tidligere arbeid: mat, økologisk matproduksjon, skog og trevirke, bioenergi, reiseliv og Inn på tunet, bare sortert på litt annen måte. 

Vi har valgt disse overskriftene for det nye bygdeutviklingsprogrammet vårt:

• 20 prosent økt matproduksjon
  • Jordvern og jordbruk – bedre bruk og økt bruk av jordressursene
  • Mer kjøttproduksjon på beite – åpent landskap
  • Kompetanse – god agronomi
• Økt verdiskaping og profesjonalisering innen lokal mat og grønt reiseliv, Inn på tunet og Hestehold
• Klimautfordringene
  • Skog og energi
  • Bærekraftig landbruk – økologisk drift 

To større prosjektideer som passer svært godt inn, er allerede lansert. En av kommunene våre har tatt initiativ til et prosjekt rundt jordvern, driveplikt og leiejordsproblematikk. Skogselskapet i Agder har søkt midler til et «Velg naturbruk»-prosjekt, som er en utvidet variant av Velg- Skog-satsningen. Rekruttering til kompetanse er utrolig viktig. Agder blir nok aldri størst på volum, men næringsorganisasjonene uttrykker at de gjerne vil vi skal bli de mest kompetente. Det er en flott ambisjon!  
 

Smakebiter fra prosjekter i RBU 2020 Vest-Agder 

Næringsutvikling innen grovfôrbaserte produksjoner
”Landbruksprosjektet” i Kvinesdal og ”Ny giv i sauehaldet i Vest-Agder” er prosjekt som blir med inn i det nye RBU 2020 og som bidrar til økt matproduksjon og økt verdiskaping på bygdene. Det er i hovedsak innen husdyrnæringene i vest og i indre bygder av fylket som prosjektet har virket og vil komme til å virke.  I tilknytning til disse prosjektene investeres det over 50 millioner kroner i nye driftsbygninger.  Fylkesnytt for Vest-Agder har tidligere omtalt disse prosjektene.

Vi ønsker å stimulere ytterligere til kjøttproduksjon på beite, og særlig på nye måter å organisere husdyrholdet på. 

Etableringer innen bær og grønt
FMVA har i mange år støttet arbeidet som Norsk Landbruksrådgivning (NLR) Agder har gjort for å legge til rette for en mer intensiv produksjon av m.a. bær under tak; produksjon med værvern. Dette har gitt grunnlag for noen bedrifter på Agder som produserer moreller med værvern. NLR Agder har også, sammen med Bioforsk og Agder Bær og Grønt AS i Vest-Agder, arbeidet systematisk for å få til en bærekraftig økologisk bærproduksjon. Det er høstet verdifull erfaring om hvordan det er mulig å produsere og markedsføre økologiske jordbær, men det er ikke enda etablert en lønnsom produksjon som dekker det lokale markedet. Erfaringene fra prosjektet formidles nå til hele dyrkermiljøet i Skandinavia. 

Blokker av tuneller med høge plastkledde bedd klar for planting av jordbærplanter som gir full avling i mai-juni. (Foto: Fylkesmannen i Vest-Agder)

Nylig har Fylkesmannen i Vest-Agder levert en høringsuttalelse for endringer i plantehelseforskriften som gir mulighet for import av produksjonsklare jordbærplanter. En slik endring ventes å gi bedre vilkår lønnsom produksjon av jordbær og bedre vilkår for konkurranse med import av bær.  

• Se eget dokument (pdf, 96 Kb)

Agder juletre og NLR Norsk Juletre er sentrale aktører i utvikling av lønnsom produksjon av juletre. Bioforsk gjør også et viktig arbeid her.

Intensive planteproduksjoner – fjelledelgran
I Meld. St. 9 ”Velkommen til bords” er det uttrykt en visjon om at Norge bør produsere minst halvparten så mange juletre som Danmark.  F.eks dyrkes nordmannsedelgran i Danmark på dyrket mark i terreng som gir muligheter for rasjonell drift. I Norge er tilsvarende omdisponering av dyrket mark til juletreproduksjon omstridt.

Det er satt i gang noen nasjonale prosjekt som skal legge til rette for ei satsing på fjelledelgran til juletre i Norge for eksport, m.a. et prosjekt som har som mål å utvikle norsk fjelledelgran som en merkevare i det europeiske markedet for juletre. 

Fjelledelgran er en produksjon som Norge har gode naturgitte forutsetninger for å kunne mestre, sammenliknet med Danmark.  Det er rikelig med egnet areal for denne produksjonen på Agder.   Derfor står det i bygdeutviklingsprogrammet for Vest-Agder

”Vi vil:

• rigge næringa med sterke fagmiljøer/næringsklynger, godt samarbeid og økt produksjon
• rigge rådgivinga, - dekke behovet for produksjonsrådgiving, produktutvikling og informasjon”.

Vest-Agder bruker BU-midler både til å bygge opp en god nasjonal rådgivingstjeneste gjennom ”NLR- Norsk juletre” og til å løse ut lokale initiativ for etablering av en større produksjon av juletre og pyntegrønt på Agder gjennom et ”katalysatorprosjekt” som ledes av NLR-Agder.  FMVA støtter også arbeidet som m.a. NLR-Norsk juletre og Bioforsk gjør for å sikre vitale og friske planter av fjelledelgran i prosjektet ”Fjelledelgran – norsk juletresatsing truet av sopp?” som også støttes av Norges forskningsråd.

Fjelledelgran kan være utsatt for vårfrost og trives derfor best i terreng der kaldlufta renner ned. Mange dalsider på Agder og i Ryfylke, slik som på dette bildet, har gode vilkår for produksjon av fjelledelgran. (Foto: Halvdan Jakobsen, FMVA)

Bygdenæringer
Kulturlandskap, lokal mat, hest og juletre sorterer alle under overskriften ”Kultur – opplevelser for livet” i bygdeutviklingsprogrammet. Dette henger sammen med inndelingen i Regionplan Agder 2020, som vi har valgt å følge i vår RBU-disposisjon.

Hestenæringa er viktig på Agder både som hobby og i sammenheng med ”Inn på Tunet” og terapi-tilbud der kontakt med dyr er en viktig del. Det stilles særlige krav til hygiene og kvalitet på hestefôr. NLR-Agder arbeider med kvalitetssikring av ensilasje til hest.

Agder Matforum er prosjekteier for det nye Lokalmat-prosjektet på Agder, nå i samarbeid med Bioforsk Landvik.

Agder Matforum administrerer også en forstudie til et interregionalt matprosjekt der aktører i Skagerrak-regionen vil samarbeide om ”det nordiske måltidet”.  Produsenter, serveringssteder av lokal mat, reiseliv, offentlige utviklingsaktører og FoU- miljøer i Aust- og Vest-Agder, Region Nordjylland og Västra Götalandsregionen vil gå sammen om et prosjekt der utvikling av ”food tourism” er sentralt.

Naturvernforbundet Kristiansand har satt søkelys på mulighetene i lokale matressurser gjennom blogg-prosjektet ”Spis Sørlandet”. Nå skal de ut på foredragsturne i ulike miljøer i fylket. 

Vi ser også en økende interesse fra forskjellig hold for «urbant landbruk», «byhaging», «Grønne tak» mv. Dette er spennende, og en arena der grønt-sektoren kan ha en rolle både som kunnskapsbase og produsenter. Organisasjonen Blomstrende Sørland inviterer til seminar om dette 24. april.

• Se invitasjon (pdf, 115 Kb)