Fylkesnytt fra Vest-Agder 2/2013
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Landbruks- og matdepartementet
Nyhet | Dato: 23.10.2013
Fylkesmannen i Vest-Agder er ute med ny utgave av Fylkesnytt, blant annet en artikkel om storaktør som satser på juletre.
Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.
__________________________________
Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.
- Storaktør satser på juletre
- Fra lynghei til tømmerskog på rekord-tid
- En ny generasjon sitka er på gang
- Platanlønn – en trussel mot edellauvskogen?
- Naturmangfoldloven og utenlandske treslag
- Intern veileder med retningslinjer for behandling av søknader i Vest-Agder
- Kan naturmangfoldloven gi oss kontroll over treslagene?
Storaktør satser på juletre
"To grøder fra samme åker"
Kanskje en litt slurvete oversettelse av det engelske begrepet "Two crops from one acre", men like fullt sant: Shropshiresauen gjør ugraset mellom juletrærne om til kjøtt.
De fleste produsenter av juletre på Agder har under 50 daa hver. Men det er ei gruppe aktører som tenker og handler annerledes. Opplysningsvesenets fond (OVF) samarbeider med Skogkonsult om drift og med Ligos om salg av juletre og pyntegrønt. Produksjonen dekker ca. 1.500 daa, ca. 1 000 daa med juletre og ca. 500 daa med pyntegrønt på Agder. Juletreproduksjonen til OVF startet i 2007 med tilrettelegging og planting. Høsten 2013 er ca. 10 000 trær merket for salg. Pyntegrøntproduksjonen er delvis på nye felt og delvis på eldre felt som er kjøpt inn og som nå fornyes. Produksjonen er ca. 110 tonn. Noe av produksjonen foredles til ferdigprodukter, inkludert ca. 10 000 pyntede kranser med nobelbar.
Skogkonsult har en stamme av Shropshire sau på ca. 250 dyr som beiter mellom trærne og på den måten tar seg av ugraskampen. Planen er å øke besetninga til 1 000 dyr. Med sau i juletreskogen blir det flere "grøder" fra sammen åker: lammesteik og juletre!
Fra lynghei til tømmerskog på rekord-tid
Vi er i Kallebergskogen på Lista, et sammenhengende skogområde på 850 daa under gårdsnummer 97 i Farsund kommune. Området var tidligere kystlynghei med intensiv beitebruk, men ble plantet til med skog fra 1952-81. Skogreisinga i dette området nådde toppen i perioden 1958-68, og 65 prosent av arealet ble tilplantet med sitka, 15 prosent med vanlig gran, 10 prosent med furu og lerk og naturlig gjengroing med ulike lauvtrær på resten av arealet.
Enhetsleder på landbruk og skogbrukssjef Jan Fredrik Sundt forteller at hogsten i dette området kom i gang i 1998, da det ble bygget 500 m bilveg og to tunge traktorveier. I etterkant er det bygd enkle stikkveier etter behov. I forhold til avvirket volum er veikostnadene beskjedne – så langt er investeringen 12 kr/m3 tømmer.
Fra 1998 til nå er det drevet ut 24.800 m3 tømmer på 710 daa, dvs. hele 35 m3/daa i snitt for hele skogen og alle treslag ved 50-55 års alder! For sitkagran anslår Sundt et snitt på 40-45 m3/daa, eller en nyttbar tømmerproduksjon på 0,7-0,9 m3 pr daa og år. Noen enkeltbestander har gitt betydelig større tall enn dette snittet. Sagtømmerandelen er høy og lønnsomheten ved drift i det relativt flate og tørre terrenget må antas å være rimelig god.
En ny generasjon sitka er på gang
På Kalleberg er vi uten tvil "i sitkaens rike" – i alle fall i Agder-målestokk. På denne hogstflata er det plantet vanlig gran, og i ungskogen kommer det også opp en god del bjørk, som gir skogen et større mangfold enn i den første generasjonen. Granplantene blir tydelig utkonkurrert av sitkaen, og tråkkskadene fra noen hester som beiter her synes å plage grana, men være en god markberedning for naturlig foryngelse av sitkaen.
Utfordringen her er å avstandsregulere sitkaen til rett tid, samt å slippe opp tilstrekkelig lommer med lauvtrær. Skogen viser at når først sitka har fått fotfeste og trives, så er det problematisk med treslagsskifte. Skogbrukssjef Sundt fremhever derfor at denne marka er et eksempel på områder som bør få tillatelse til videre bruk av sitka ved ev. suppleringsplanting. Aktiv forvaltning motivert av økonomisk fortjeneste er det beste virkemidlet for å kontrollere uønsket spredning av sitka.
|
Grana i forgrunnen er vanlig gran plantet etter hogst. Den større til venstre i bildet er naturlig foryngelse av sitka. Sitka konkurrer raskt ut vanlig gran. Naturlig foryngelse av sitka i bakgrunnen. Feltet brukes som hestebeite. (Foto: Elisabeth Kaddan, FMVA) |
Treslagsskifte synes både vanskelig og kanskje hensiktsløst der sitkaen har etablerte seg. (Foto: Dag Petter Sødal, FMVA)
|
Platanlønn – en trussel mot edellauvskogen?
Hittil har sitkagrana vært den mest omdiskuterte av de utenlandske treslagene i Norge. Men på et miljøfaglig grunnlag er det kanskje vel så stor grunn til å rette fokus mot platanlønn. Der hvor sitkaen er synlig og lett følbar i nærmiljøet, kreves det kunnskap for å identifisere og skille platanlønna fra resten av lauvskogen. Denne arten er nå utbredt i våre områder, og bl.a. på rask veg inn i noen av de mest artsrike og verdifulle edellauvskogsforekomstene. Mulige konsekvenser og aktuelle mottiltak kan bli et tema i verneområdeforvaltingen framover.
Platanlønn (Acer pseudoplatanus) har naturlig utbredelse i Sør-Europa nord til Paris. Arten har vært brukt i Norge som prydtre trolig siden ca. 1750. Platanlønn trives bra i Norge og er forvillet i alle fylker.
Spisslønn (Acer platanoides) kom til Norge sammen med eik, ask og lind. Spisslønn finnes i naturlig bestand langs kysten i Sør-Norge fra Spind i Vest-Agder til svenskegrensa. I resten av landet er den spredt fra plantet bestand i nyere tid.
Platanlønna med grønne blad og tjæreflekksopp (Rhytisma acerinum), spisslønna med høstfarge. (Foto: Halvdan Jakobsen, FMVA)
Lønn er et verdifullt trevirke. Det egner seg godt til møbler og er et bra virke til mye inkludert parkett og musikkinstrumenter. Det er lite forskjell i veden på platanlønn og spisslønn.
Naturmangfoldloven og utenlandske treslag
Fylkesmannen i Vest-Agder har behandlet ca. 40 søknader om bruk av utenlandske treslag til nå i år. 95 prosent av søknadene kommer fra skogeiere som vil plante juletre eller pyntegrønt. Søknadene om å plante juletre og pyntegrønt er alle innvilget på vilkår som effektivt hindrer at artene frør seg.
Fylkesmannen forvalter naturmangfoldloven
Naturmangfoldloven har bestemmelser som skal beskytte den naturlige vegetasjonen i Norge. Retningslinjene for utsetting av utenlandske treslag er forankret i denne loven og i tilhørende forskrift. Fylkesmannen i Vest-Agder har i tillegg utarbeidet egne retningslinjer for behandling av søknadene.
Juletre og pyntegrønt produseres vanligvis på treslag som kommer fra Georgia eller Nord-Amerika. Disse treslagene kan sette frø og spre seg i norsk natur. Derfor må det søkes fylkesmannen om lov til å plante juletre. Det samme gjelder for liknende fremmede treslag til annet skog.
Erfaringer i Vest-Agder
Næringa opplever ordninga som byråkratisk.
Fylkesmannens råd er at kommunens skogbruksansvarlige, gjerne i samråd med miljøvernkonsulent, bør involveres mer i søknadsprosessen.
Fylkesmannen i Vest-Agder har innvilget alle mottatte søknader om å plante juletre og pyntegrønt. Noen få søknader om fremmede treslag er ikke ferdigbehandlet fordi risikoen for naturmangfoldet i nærmiljøet ikke er godt nok avklart. 75 prosent av søknadene er om juletre, 20 prosent om pyntegrønt mens bare 5 prosent er om skogproduksjon.
Skogfond til juletre
Juletreprodusentene på Agder tar i bruk skogfondordninga.
I det regionale næringsprogrammet (RNP) for Vest-Agder er juletre og pyntegrønt prioritert satsing. Det er fornuftig å bruke skogfond også til produksjon av juletre. Det er derfor viktig at juletreprodusentene både melder inn og setter av midler i skogfondet til etablering av ny juletreproduksjon.
Statistikken tyder på at juletreprodusentene i Vest-Agder siden 2004 i økende grad bruker skogfondet aktivt. Særlig stor var økninga i 2012.
Intern veileder med retningslinjer for behandling av søknader i Vest-Agder
Utenlandske treslag er viktige i kystskogbruket og selve grunnlaget for juletre- og pyntegrøntproduksjonen på Agder. Samtidig er fremmede arter en av de største globale truslene mot naturmangfold. Også i Norge er spredning av fremmede arter en utfordring, og det er behov for gode regelverk og tiltak for å ivareta de ulike hensyn. Gjennom å regulere bruken av utenlandske treslag i skogbruket vil vi kunne sikre en forsvarlig bruk av disse naturressursene og i større grad ivareta hensynet til områder med verdifullt biologisk mangfold.
Landbruksavdelingen og miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Vest-Agder har i fellesskap utarbeidet interne retningslinjer for behandling av søknader om bruk av utenlandske treslag til juletre- og pyntegrøntproduksjon og skogbruksformål. Retningslinjene skal bidra til en god og forutsigbar forvaltning av forskriften og legge til rette for at både næringsmessige og biologiske hensyn ivaretas.
Kommunen er ikke gitt noen myndighet i søknadsbehandlingen, men har en generell veiledningsrolle om skogbrukslovgivningen. Ved søknader om tilplanting av store arealer og utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål, ønsker Fylkesmannen i Vest-Agder at en uttalelse fra kommunens skogbruksansvarlig vedlegges søknaden. Kommunen, ev. veiledere i fagmiljøet, bør i slike tilfeller også foreta en førstehåndsvurdering av omsøkte arter, formål og arealets egnethet. I tillegg bør kommunen gjøre en vurdering av mulige sårbare naturforekomster i tilgrensende områder.
Retningslinjene finnes i to versjoner; en for forvaltningen og en kortversjon for søkere.
Kan naturmangfoldloven gi oss kontroll over treslagene?
Svaret på dette er nok både ja og nei. På et landskapsnivå er svaret åpenbart nei. Mange utenlandske treslag forekommer allerede i dag i slike antall og så utbredt at de er blitt en del av naturen her på kyststripa i sør. Lerk, edelgran, platanlønn og sitkagran er kommet for å bli, og dette er ikke reverserbart. Bekjempelse av uønskede treslag er et tema i skjøtsel av en rekke reservater og landskapsvernområder.
På et skogeiendomsnivå og særlig på bestandsnivå er svaret derimot til dels ja – den aktive skogeieren kontrollerer selvsagt i stor grad hvilke treslag som er dominerende og produserer tømmeret i framtidsskogen. Aktiv skogskjøtsel er antakelig den beste måten å kontrollere sitkagrana på der den er etablert og trives. Dette gjør det tydelig hvor viktig skogeierens egen skogbruksplan vil og bør være for den praktiske gjennomføringen av tiltak for naturmangfoldet.
Svaret på innledningsspørsmålet er også ja når det gjelder utsetting av nye plantinger av utenlandske treslag. Søknadsbehandlingen gir muligheter for å ha oversikt over områder og eventuelt for å kunne sette inn kontrolltiltak i framtida. Hvilke ressurser som vil kreves og være tilgjengelig for slik oppfølging må avklares.