Fylkesnytt fra Vestfold 1/2013

Fylkesmannen i Vestfold er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt. I dette nummeret finner du blant annet en artikkel om kartlegging av de beste grønnsaksområdene i Vestfold.

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.

• Kartlegger de beste grønnsaksområdene
• Økt aktivitet i utvalgt kulturlandskap i jordbruket!
• Tilskudd til skogbrukstiltak utløser aktivitet
• Økt innsats for skogkultur i Vestfold
   

Kartlegger de beste grønnsaksområdene 

Vestfold er Norges kjøkkenhage. For at produksjonen av grønnsaker skal bli enda mer effektiv, er det nå laget et kart som viser hvilke områder som passer best til de ulike vekstene.

Omkring 25 prosent av de norske grønnsakene dyrkes i Vestfold. Det er et nasjonalt mål at matproduksjonen i Norge skal stige. Men hvor passer det best å plante salat, så gulrøtter og korn, og hvor skal potetene settes for at avlingen totalt sett skal bli størst mulig?

Et nytt kart over Vestfold viser hvilke områder som passer best til gulrot, persillerot, løk, salat og tidlige grønnsaker og poteter.  Det er Fylkesmannens landbruksavdeling og VestfoldMat SA som tok initiativet. Norsk institutt for skog og landskap har utarbeidet kartene sammen med Norsk landbruksrådgiving Viken og deres medlemmer. Samarbeidet mellom forskere, rådgiving og bønder har vært en suksessfaktor for de nye kartene.

Norges grønnsakshage
- Vestfold har en spesiell posisjon i norsk landbruk. Her rundt Oslofjorden kan vi dyrke grønnsaker, frukt og bær som ikke vokser like godt i andre deler av landet. Årsaken er at vi har mildt klima og godt jordsmonn. Det nye kartet øker kunnskapen vår om hvordan vi bør disponere jorda for å produsere mest mulig mat, sier Kari Mette Holm fra Fylkesmannens landbruksavdeling.

Jordekspertene har delt Vestfold inn i tre klimasoner. Sone 1 har de beste forholdene for grønnsaker, og omfatter jordbruksarealet utenfor Raet. Grensene for de to andre sonene er basert på snø- og teleforholdene på våren. Jordforholdene, terrengets helling og klima, bestemmer hvor godt et område egner seg for grønnsaker. Inndelingen er basert på kunnskap om hva slags jordsmonn og klima grønnsakene trives best i.

Tidlig gir best økonomi
Tidliggrønnsaker er lønnsomme for bonden. Tidlig i sesongen er forbrukerne villige til å betale en høyere pris enn senere. Grønnsakskartet viser hvilke områder som gir best vekstforhold tidlig i sesongen, og som derfor heller bør brukes til grønnsaker enn til korn. De aller første avlingene må plantes eller sås under plast i varm jord som kan bearbeides tidlig på våren. Grønnsaker som høstes hele sommeren har lenger veksttid, er derfor ikke så "kresne" på voksested. Kartene som så langt er utarbeidet, viser hvilke områder som egner seg best for gulrot, persillerot, løk, salat og tidligkulturer. I løpet av året skal det komme tilsvarende kart for kål, bønner, beter, mais, asparges, selleri og purre.

Kunnskapsgrunnlag for arealforvaltning
I Vestfold ligger mye av den beste matjorda like utenfor byer og tettsteder. Befolkningsvekst og utbygging av veier og jernbane fører til press på arealene. Hvert år blir god matjord gjort om til byggeplasser.

- Det nye kartet gir oss kunnskap om hvilke områder som er av aller størst betydning for matproduksjonen, og som vi må ta vare på hvis matproduksjonen skal økes, sier landbruksdirektør Olav Sandlund.

Fylkesmannen har utarbeidet et verdiklassekart for jordbruks- og skogarealene som brukes i arealforvaltningen i Vestfold. Jordbruksarealer vil nå bli oppklassifisert, særlig i tidligområdene langs kysten. Vi er derfor i gang med å oppdatere verdiklassekartet. 

Kontakt: Jon Randby, tlf. 33 37 23 65, e-post: fmvejra@fylkesmannen.no.

Økt aktivitet i utvalgt kulturlandskap i jordbruket! 

Skjærgården øst for Nøtterøy og Tjøme er Vestfold sitt utvalgte landskap. 63 store og små øyer utgjør området som har "landareal" på 15 000 daa. 19 av øyene har rester av bebyggelse og tre er fremdeles bebodd. Gårdsdrift med beitedyr finnes to steder og det er beitedyr på totalt 20 av øyene. Det er store dokumenterte kvaliteter i området innen kulturlandskap, biologisk mangfold og kulturminner.

2012 var fjerde året området mottok øremerkede midler til skjøtsel og investeringer, og aktiviteten tok seg markant opp dette året. Årsrapporten viser en stor og mangfoldig innsats for å åpne opp og ta vare på kulturlandskapet. Det er nå "kamp" om midlene til området, antall søkere og aktører har økt og dermed flere gjennomførte tiltak.

På en av øyene startet prosjekt slåttemark opp, hvor et areal ble slått med fingerslåmaskin, bakketørket og høyet fjernet. Videreføringen i 2013 og årene framover vil forhåpentligvis føre til et økende artsmangfold på enga. Tilplantede og uskjøttede arealer med gammel kulturmark er blitt ryddet flere steder, og det gamle åpne beitelandskapet kommer tilbake. Beitekanter og steingjerder ryddes fri for vegetasjon og rammer inn landskapet. Edelløvskogen som er naturlig på øyene, blir skjøttet og fremmet og store eiketrær fristilt.

Støtten til området gir også mulighet for investeringer i redskaper tilpasset skjøtselsbehovet på øyene og kan benyttes av flere aktører. Beitepusser, krattknuser og små slåmaskiner er svært nyttige redskaper. Gårdsdrift på øyer uten fastlandsforbindelse er krevende og UKL-midlene er også gitt til å forbedre infrastruktur som vei og brygger, for at gårdsdriften skal kunne fortsette. Beitedyrene er de viktigste kulturlandskapspleierne, og Gammelnorsk spælsau, Pelssau, Norsk hvit sau, Herefordkveg og Skotsk Høylandskveg gjør en viktig jobb.

Vestfold sitt utvalgte område vil inngå i den nye Færder Nasjonalpark, som etter planen åpnes i slutten av august. Fylkesmannens landbruksavdeling har vært og er aktivt med i planleggingen i arbeidet med verneforskrift og forvaltningsplan. Arbeidet har ført til økt bevissthet om at området også er et av 22 nasjonalt utvalgte kulturlandskap i jordbruket, og kulturlandskapsverdiene er høyt hevet i arbeidet med nasjonalparken.

Kontakt: Hilde Marianne Lien, tlf. 33 37 23 71. epost: fmvehml@fylkesmannen.no

Tilskudd til skogbrukstiltak utløser aktivitet

Skogbruksaktiviteten har økt på eiendommer som har investert i nye skogbruksplaner og i oppgradering eller nybygging av skogsbilveier i Vestfold.

Stokke og Sandefjord kommuner gjennomførte områdetaksering i 2010 hvor alle skogeiere med eiendommer over 100 daa fikk tilbud om å kjøpe ny driftsplan for skogeiendommen sin.

Avvirkningsstatistikken i 2011 og 2012 for disse kommunene, med gjennomgående små skogeiendommer, viser en svært høy aktivitet. I løpet av de siste to årene er det avvirket ca. 50.000 m3 i Stokke og i underkant av 40.000 m3 i Sandefjord kommune. Mye av denne høye aktiviteten må tilskrives at skogeierne har fått ny og god oversikt over resursene i skogen.

Det er også en gjennomgående trend at skogbruksaktiviteten øker på alle eiendommene som bygger ny skogsbilvei eller ruster opp den gamle. Dette har sammenheng med behovet for å finansiere investeringen, men virker også positivt ved at hogstaktiviteten, planteaktiviteten og skogkulturaktiviteten går opp på de aktuelle eiendommene. Tilgjengeligheten til skogarealene blir bedre. Muligheten for å kunne søke statstilskudd til en slik investering er for mange en utløsende faktor for at det investeres i nybygging eller ombygging av veinettet på eiendommen.

En økning i bevilgningene fra staten sin side til oppgradering og nybygging av skogsbilveier gir økt skogbruksaktivitet som resultat.

Kontakt: Knut Ivar Løken, tlf. 33 37 23 58, e-post: fmvekil@fylkesmannen.no

Økt innsats for skogkultur i Vestfold 

Kontaktutvalget for skogbruket i Vestfold står bak ny satsing for å bedre tilstanden på ungskogen. Det er skogeiers innestående skogfond som er den viktigste økonomiske støtteordningen for skogeier til etablering og stell av ungskogen. Alle kommunene i Vestfold gir også tilskudd på mekanisk rydding og avstandsregulering på minst 40 prosent. 

Som et nytt tilbud gis det i 2013 anledning til å søke om tilskudd for å utføre arbeid også for andre. Alle entreprenører og andre oppdragstakere som har en virksomhet over 200 da samlet oppdrag i løpet av en sesong, kvalifiserer til å søke. Grunnlag for utbetaling av tilskudd er gjennomført oppdrag. Det blir egne skjemaer for ordningen, og kommunen behandler søknadene. Skogselskapet i Vestfold bistår i koordinering av informasjon og rapportering. 

Se: "Økt innsats for skogkultur i Vestfold 2012-2021". Vedlegg 1 beskriver tiltak for ekstraordinær støtte for utført oppdrag. Vedlegg 2 er veiledning for praktisk gjennomføring av foryngelse og ungskogpleie.

3 fakta ark i plast med temaene: Vurdering før avvirkning, Foryngelse, og Ungskogpleie er trykket i større opplag for utdeling til skogeiere og skogsarbeidere. Kan fås ved henvendelse til kommunens landbrukskontor, Viken Skog og Fylkesmannen. 

Kontakt: Ellen A. Finne, tlf. 33 37 23 47, e-post: fmveeaf@fylkesmannen.no.