Norges handel med landbruksvarer

• Importvernet for landbruksvarer
• Preferansebehandling

Importen av landbruksvarer til Norge var i 2004 på 21,4 mrd kroner. Importen har fordoblet seg fra 1993 da den var på 10,4 mrd kroner. De viktigste importvarene er frukt og grønnsaker, oljeholdige frø og frukter, animalske og vegetabilske fettstoffer, varer med kakao og sjokolade, bakervarer, kaker og kornprodukter, supper, sauser og andre tilberedte næringsmidler, drikkevarer og dyrefôr.

Sett i forhold til forbruk av landbruksvarer importerer Norge om lag 50 % regnet på kaloribasis.

Som vist i figuren under kom 68 % av importen av landbruksvarer til Norge i 2004 fra EU-15, mens 17,5 % kom fra u-land, herav 0,9 % fra Namibia, Botswana og MUL-landene. 14,6 % av importen hadde sin opprinnelse i andre i-land. Fordelingen mellom u-land (GSP og MUL) og i-lands import har holdt seg rundt 17,5 % fra u-land mot 82,5 % fra i-land.

Landgruppenes andel av totalimporten av landbruksvarer 2004:

Kilde: Statens landbruksforvaltning

Importvernet for landbruksvarer

Basert på en gjennomgang av de enkelte medlemslands importvern beregnet WTO i 2004 gjennomsnittstollsatsen for landbruksvarer. Eksempler på gjennomsnitts-tollsatser:

Kilde: WTO

Det norske importvernet for landbruksvarer kan forenklet deles inn i tre hovedbolker med produkter som har henholdsvis høy, moderat og lav tollbeskyttelse:  

I gruppen av varer med høy toll finner vi landbruksvarer der det er norsk produksjon med beskyttelsesbehov. Dette gjelder f.eks kjøttprodukter, meieriprodukter, korn, bær og grove grønnsaker. Importen til Norge av disse produktene er begrenset, blant annet som følge av høy toll. Det er imidlertid gitt importkvoter med lav eller ingen toll gjennom handelsavtaler (WTO, EØS) som gjør at det er noe import av for eksempel kjøtt og ost til Norge. For noen varer, for eksempel ost, skjer det også noe import med ordinær toll.

I gruppen av varer med moderat toll finner vi i første rekke bearbeidede landbruksvarer. Dette er varer hvor tollsatsen er satt slik at den utligner forskjeller i råvarepris mellom det norske markedet og EU-markedet. Dette er produkter som inngår i protokoll 3 til EØS-avtalen. Disse produktene er således utsatt for internasjonal konkurranse. Importen av slike produkter er økende, for eksempel innenfor bakervarer, og er nå i størrelsesorden 5 mrd. kroner årlig.

I gruppen med lav eller ingen toll finnes i første rekke produkter uten nasjonal produksjon. Dette gjelder for eksempel tropiske og subtropiske produkter, te, krydder, sukker, ris/mais og tobakk.

De faste tollsatsene kan i henhold til forskrift om administrative tollnedsettelser settes ned til et lavere nivå enn gitt i tolltariffen. Dette gjøres for eksempel i perioder der norske varer ikke har beskyttelsesbehov.

Preferansebehandling

Tollsatsene fastsatt i tolltariffen er basisen i det norske importvernet på landbruksvarer.

Gjennom forpliktelser i henhold til internasjonale avtaler og nasjonale preferanseordninger overfor u-land kan imidlertid tollsatsene ved import bli satt ned i forhold til tolltariffen.

De minst utviklede landene (MUL) i henhold til FNs liste (49 land) har tollfri adgang for landbruksvarer til Norge.

For andre u-land gir Norge reduserte tollsatser gjennom det såkalte GSP-systemet (”Generalized System of Preferences”). GSP-land blir gitt preferanser på mellom 10% og 100% på enkeltvarer.

Norge har i tillegg gjennom ulike internasjonale avtaler som EØS-avtalen, frihandelsavtaler i EFTA-regi og gjeldende WTO-avtale gitt konsesjoner for landbruksvarer i form av tollreduksjoner og importkvoter med redusert eller ingen toll.

12. desember 2005