Det synes å være enighet om at man for bare noen av de farligste stoffene innfører et krav om at de ikke kan brukes når mindre farlige alternativer er tilgjengelige. Denne gjennomføringen av substitusjonsplikten går ikke så langt som Norge har ønsket. Samtidig er trolig kompromisset klart bedre enn forslaget fra Rådet, i og med at de farligste miljøgiftene ser vil bli omfattet av strenge substitusjonskrav. Kompromisset innbærer fortsatt at mange stoffer i lave volumer unntas informasjonskrav. For Norge har det vært viktig at regelverket får en klar regel om at næringslivet skal ha ansvar for tryggheten til alle kjemiske produkter, en såkalt aktsomhetsplikt. Det er fortsatt uklart hvordan en aktsomhetsplikt har kommet inn i regelverket.

- Norge hadde selvsagt ønsket et enda strengere kjemikalieregelverk. Jeg må selvsagt se detaljene før jeg kan konkludere, men det er likevel grunn til å tro at enigheten ikke sikrer stans i bruk av alle de farligste stoffene der alternativer finnes, slik som vi har tatt til orde for. Det er jeg selvfølgelig skuffet over. Samtidig er kompromisset klart bedre enn det opprinnelige forslaget på dette punktet. For Norge er det også svært viktig at REACH må inneholde en klar regel om at næringslivet skal ha ansvar for tryggheten til alle kjemiske produkter, sier miljøvernminister Helen Bjørnøy.

- Så langt jeg kan se, så betyr dette ikke svekkelser i norsk kjemikalielovgivning. Det er selvsagt bra, men vi vil følge prosessen nøye videre fremover, sier miljøvernministeren.

Les mer om REACH hos den norske EU-delegansjonen.