Hvorfor opprydding?
I havneområdene i Oslo i dag er store deler av sjøbunnen forurenset med miljøgifter. Forurensningene stammer fra f.eks. gamle utslipp fra industri, avfallsfyllinger, trafikk, maling/bunnstoff på båter og mye annen virksomhet over de siste par hundre årene. Miljøgifter og andre stoffer ligger derfor avleiret i sjøbunnen. I dag ligger denne forurensede sjøbunnen åpen. Det betyr at båttrafikken i havneområdet virvler opp og sprer forurensningene, hver eneste dag. Det betyr at planter og dyr i sjøen tar opp stoffer som kan skade dem, hver eneste dag. Dette er grunnen til at det er et stort behov for å få ryddet opp i forurenset sjøbunn i Oslo.

Oppryddingsarbeidet som nå settes i gang vil føre til at store mengder miljøgifter i dagens forurensede sjøbunn blir tatt ut av sirkulasjon, og hindret i å komme tilbake til mennesker, for eksempel via maten. Det er viktig å merke seg at det ikke er farlig å bade i Oslofjorden eller ved Malmøykalven i dag, og det vil være like fint å bade her når dette arbeidet er ferdig. Det er først og fremst av hensyn til livet i sjøen, at det er viktig å få ryddet opp.

Hva skal gjøres?
Arbeidet som tirsdag 28. februar startet opp i Oslo havn skal rydde opp i dagens og gårsdagens forurensninger. Store områder med forurenset sjøbunn skal dekkes over med rene masser som kommer fra utgravingen av den nye E-18 senketunnelen. Overdekkingen vil fungere som et lokk over sjøbunnen under, og hindre at skadelige stoffer blir tatt opp av planter og dyr i sjøen, eller spres videre. Der det er for grunt til å dekke til, skal forurensede bunnmasser tas opp (mudres) helt ned til rene, underliggende lag. Disse massene som tas opp, skal legges kontrollert ned i et dypvannsdeponi ved Malmøykalven og dekkes over med rene masser. Overdekkingen over deponiet vil også her fungere som et lokk, og hindre at skadelige stoffer tas opp i dyr og planter, eller spres videre ut i fjorden.

Se kart over de områdene hvor forurenset sjøbunn skal dekkes til med rene masser og de områdene der det skal tas opp forurenset sjøbunn.

Dypvannsdeponiet skal legges utenfor Malmøykalven i en naturlig forsenking, som også forsterkes av kunstige voller. De forurensede massene skal føres helt ned i deponiet i rør og skal dekkes over med rene masser, slik at forurensningen ikke spres videre eller lekker ut over tid. Der hvor dypvannsdeponiet nå legges, er sjøbunnen i dag forurenset fra ulike masser og gjenstander som har vært sluppet ut her gjennom årene. Dermed vil overdekningen av deponiet med rene masser også gjøre at det blir mindre spredning av forurensning herfra enn det er i dag. Statens forurensningstilsyn (SFT) har stilt strenge krav til både etableringen av deponiet, nedføring av masser, overdekning, og kontroll og overvåking som skal sørge for at deponiet ikke får uheldige miljøvirkninger. '

Tillatelse til Oslo havn KF til etablering og bruk av dypvannsdeponiet. (pdf)

Tillatelse til Statens vegvesen til etablering av senketunnelen (revidert versjon etter endringer 8. desember 2005) (pdf)

Tillatelse til Oslo havn KF til opptak (mudring) av bunnmasser. (pdf)

Hvor farlig er det?
Den forurensede sjøbunnen som skal tas opp i Oslo består typisk av ca. 90% ren sand, silt og leire. Omtrent 5% er organisk materiale, som døde planterester og rester fra gamle kloakkutslipp. Det er innholdet av organiske rester som gir den vonde lukten når bunnmassene tas opp i luft, fordi man da setter i gang en kraftig forråtnelsesprosess. Innholdet av miljøgifter i bunnmassene er på bare noen få promille, og konsentrasjonene av miljøgifter ligger langt under de grensene som er satt for det som klassifiseres som "farlig avfall".

Dette er altså forurensninger som først og fremst er en trussel mot planter og dyr i sjøen. Men fordi stoffene tas opp i næringskjeden i sjøen, ender de til slutt opp også i fisken, særlig i fiskelever. Derfor har Mattilsynet satt begrensninger på hva folk fritt bør spise av ål og fiskelever i Oslofjorden. Les mer om kostholdsråd på Matportalen.

Erfaring viser at det tar tid fra sjøbunnen blir ryddet opp og til fisk høyt oppe i næringskjeden blir rene. Men den oppryddingen som nå settes i gang vil være et første, viktig skritt til at vi etter hvert fritt vil kunne spise fisken i fjorden.

Grundig utredet
Etableringen av dypvannsdeponiet har vært svært grundig belyst, blant annet gjennom en fullstendig konsekvensutredning etter reglene i plan- og bygningsloven. De fremste fagmiljøene i Norge har utarbeidet det faglige grunnlaget i disse prosessene – blant annet forskere og ingeniører i Norges geotekniske institutt og Norsk institutt for vannforskning. Konklusjonen er at dypvannsdeponiet ved Malmøykalven er en helse- og miljømessig trygg løsning. Også miljøvernorganisasjonene Natur og Ungdom og Norges naturvernforbund stiller seg positive til løsningen.

Statens forurensningstilsyn (SFT) har satt strenge krav til etablering, bruk og tildekking av deponiet. Det er også på plass et omfattende kontroll- og overvåkningsprogram, og SFT vil føre tett tilsyn med dette arbeidet.

Det ligger omfattende forskning, utredning og uttesting over flere år, av de fremste fagmiljøene i Norge, bak de konklusjoner man har kommet til og de krav som er blitt stilt. Pilotprosjekter (prøveprosjekter) som har blitt gjennomført flere steder, har gitt oss erfaring med ting som fungerer godt og ting som fungerer mindre godt. Disse erfaringene – på godt og vondt - har blitt tatt med i utformingen av oppryddingsarbeidet i Oslo.

Det er dermed et stort miljøarbeid som nå settes i gang, som vil gi en renere fjord og bedre forhold for livet i sjøen!

Spørsmål og svar
Det har vært stilt mange spørsmål om oppryddingsarbeidet i Oslo, og bruken av dypvannsdeponiet ved Malmøykalven. Mange av disse spørsmålene finner du svar på, på hjemmesidene til SFT, under spørsmål og svar. Se også omtaler på de andre nettstedene under.

Saksgang
Etablering av et dypvannsdeponi ved Malmøykalven har vært svært grundig belyst, gjennom en fullstendig konsekvensutredning (inkl. tilleggsutredning) etter plan- og bygningslovens regler. I tillegg er det gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse som ledd i arbeidet med reguleringsplan for området. Det er ikke miljøvernmyndighetene som velger hvor de forurensede massene skal legges, men de har stilt krav om at massene skal legges i godkjent deponi enten på land eller i sjøen. Miljøvernmyndighetene har i dette tilfellet gitt tillatelse til etablering av et dypvannsdeponi fordi dette ansees som en tilstrekkelig trygg løsning.

Fagrapportene og dokumentasjonen som er utarbeidet, er offentlig tilgjengelige dokumenter, og mye av dette materialet er også lagt ut på hjemmesidene til blant annet SFT og Oslo havn (se lenker til SFT og Oslo havn nedenfor).

Det er SFT som har gitt de nødvendige tillatelsene etter forurensningsloven til oppryddingsarbeidet, inkludert bruk av dypvannsdeponi ved Malmøykalven. Forslag til tillatelsene ble sendt på høring før de ble fastsatt, på vanlig måte. Det kom ikke inn klager på SFTs tillatelser innen klagefristene, og vedtakene er dermed endelige.

Miljøvernministeren har stadfestet reguleringsplanen etter plan- og bygningsloven for dypvannsdeponi ved Malmøykalven. Reguleringsplanen ble vedtatt av både Oslo og Nesodden kommuner – som er de to direkte berørte kommunene. Fylkesmannen i Oslo og Akershus var også positiv til reguleringsplanen. Oppegård kommune reiste innsigelse til planen, noe som gjorde at reguleringssaken kom til Miljøverndepartementet til endelig avgjørelse. Stadfestelsen av reguleringsplanen var i tråd med vurderingene gjort av begge de berørte kommunene, Statens forurensningstilsyn, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Norges Geotekniske Institutt og Norsk Institutt for vannforskning.

Illustrasjoner av deponeringen:
Sjøbunnen før og etter mudring og overdekning

Helhetlige tiltaksplaner for Norge

Deponering av forurensede bunnmasser

Mer informasjon fra Miljøverndepartementet:
Reguleringsplanen for Malmøykalven

Kronikk "Endelig i gang med opprydding" av miljøvernminister Helen Bjørnøy

Les mer om dypvannsdeponering på andre nettsteder:
Statens forurensningstilsyn "Oslo havn"

Statens forurensningstilsyn "Spørsmål og svar om opprydding i Oslo havn"

Oslo Havnevesen "Ren Oslofjord"