Marin strategi direktivet

Rådet kom frem til politisk enighet om utkast til marin strategi direktivet. Direktivets mål er å etablere et rammeverk for handling på fellesskapsnivå på havmiljøområdet for å bevare og unngå miljøødeleggelser og gjenoppbygge det marine miljø. Målet er å oppnå god miljøstatus i hvert enkelt havområde, dvs. at havet har et biologisk mangfold, at det er rent, friskt og produktivt, at det forvaltes på et bærekraftig nivå og at man bevarer muligheten for bruk og aktivitet nå og for fremtidige generasjoner. Det skal utvikles strategier for ulike havområder som vil bli jevnlig oppdatert og offentliggjort. Direktivet har hjemmelgrunnlag i artikkel 175 (1) i traktaten, som innbærer kvalifisert flertall for en rådsbeslutning. Europaparlamentet hadde sin første behandling 13.november 2006. Endelig beslutning vil tas av Europaparlamentet og Rådet gjennom medbestemmelsesprosedyren.

Hindre tap av biologisk mangfold

Rådets omfattende konklusjoner sender en klar beskjed om at innsatsen må styrkes for å nå EUs 2010 målsetting, og minner om enigheten om denne målsettingen i Göteborg i 2001 og som ble bekreftet i Lisboa strategien i 2005 og i EUs nye strategi for bærekraftig utvikling fra 2006. Rådet stiller seg positiv til Kommisjonens kommunikasjon ”Halting the Loss of Biodiversity by 2010- and Beyond; sustaining ecosystem services for human well-being” som definerer de viktigste politikkområdene og de prioriterte målsettingene for 2007-2013. Rådet ber om en styrket integrering av biodiversitet og økosystem-tilnærmingen i relevante sektorer og ber medlemslandene om å bruke de mulighetene de har innenfor landbruk, skog og fiskeripolitikken for å støtte opp om målsettingen. Rådet ber Kommisjonen og medlemsstatene om rask oppfølging av handlingsplanen (EU Action Plan) og understreker betydningen av å styrke samarbeidet og koordineringen mellom Kommisjonen og medlemslandene. Rådet ber også Kommisjonen om å starte arbeidet med en langsiktig visjon for biologisk mangfold, som ramme for videre politikkutvikling.

Klimaendringer

Rådet vedtok konklusjoner som oppfølging av den tolvte partskonferansen til FNs klimakonvensjon (COP 12) og det andre møte for oppfølging av Kyoto-protokollen (COP/MOP 2), som fant sted i Nairobi 6.-17. november 2006. Rådet var tilfreds med Nairobi-møtet og understreker at effektene av klimaendringene trolig vil få store implikasjoner for nasjonal og global sikkerhet i lys av mer alvorlige og hyppigere naturkatastrofer, mangel på vann, tøke, sult og erosjon. Rådet ser positivt på programmet som ble vedtatt hvor man skal arbeide med effekter, sårbarhet og tilpasning til klimaendringer, enigheten som ble oppnådd om Tilpasningsfondet, enigheten om å sluttføre mandatet for videre forpliktelser for industrilandene etter 2012 og enigheten om en "workshop" om frivillige bidrag, foreslått av Russland.

På tross av positiv fremdrift i Nairobi, det er likevel behov for økt innsats for å bekjempe klimaendringene. Rådet ser frem til den fjerde rapporten fra FNs klimapanel som vil presentere oppdatert informasjon om klimaendringene, dets årsaker, effekter og mulig tiltak. Det er enighet i rådet om at EU må vise sterkt lederskap for å bidra til fremgang i de internasjonale forhandlingene og for å få enighet innen 2009 om et globalt klimaregime etter 2012. I denne sammenhengen ser man frem til Kommisjonens energipakke ”Energy Strategy and the Climate Change Communication” som skal presenteres 10.januar 2007. På bakgrunn av bl.a. disse dokumentene vil EU utarbeide sine posisjoner for å bringe de internasjonale forhandlingene videre.

GMO

Rådet avviste Kommisjonens forslag om å be Østerrike fjerne forbudet mot bruk og salg av to genmodifiserte maisprodukter. Unntakene er basert på artikkel 23 i direktiv 2001/18/EF. Rådet mener at de ulike jordbruksstrukturene og regionale økologiske forhold i EU bør taes med mer systematisk i vurderingen av miljørisiko ved innføring av GMO-produkter.

Dette er andre gang rådet har gått imot Kommisjonens forsøk på å fjerne forbudene, men første gang etter at EU tapte GMO-saken i WTO tidligere dette året. Bare Storbritannia, Sverige, Nederland og Den Tsjekkiske Republikk støttet Kommisjonen. Kommisjonen kunne ikke si hvordan de vil følge opp saken videre, men det er lite aktuelt å bringe saken inn for domstolen.

• Les mer på Rådets hjemmeside