Miljøagendaen er stor og veldig mange saker har vært til behandling i EU-systemet høsten 06. Denne rapporten vil fokusere på en av de viktigste miljøsakene denne høsten: EUs klimapolitikk og dets plass i utvikling av en europeisk energipolitikk.

Kvotedirektivet vurderes som et av de viktigste virkemidlene i EUs klimapolitikk. 13. november 2006 la kommisjonen frem sin plan for revidering av kvotedirektivet i lys av de erfaringer som er gjort siden direktivet ble vedtatt i 2003. Kommisjonen ønsker å utvide direktivet til å omfatte flere gasser og flere sektorer. Kommisjonen ønsker også å skape en større grad av forutsigbarhet for investorer. Det er også en viktig målsetting å etablere et globalt kvotehandelssystem. Disse spørsmålene vil diskuteres videre med stakeholders før Kommisjonen legger frem forslag til revidert direktiv i andre halvdel av 2007. Det nye direktivet vil tre i kraft fra 1. januar 2013, i den tredje fase av EUs kvotesystem.

Allokeringsplaner
29. november vedtok Kommisjonen en beslutning om de nasjonale allokeringsplanene for kvotehandel for perioden 2008-2012 for ti medlemsland. Av disse landene var det kun Storbritannia som fikk godkjent sin plan uten endringer, mens de andre landene fikk beskjed om å redusere utslippene ytterligere. Kommisjonens tøffe linje begrunnes med at det er nødvendig med en innstramning for å få kvotehandelssystemet til å virke etter hensikten. Flere land har imidlertid utrykt motstand mot Kommisjonens beregningsmetoder.

Skriftlige advarsler
12. desember besluttet Kommisjonen å sende skriftlige advarsler om å trekke fire medlemsland for domstolen hvis de ikke raskt sender inn nasjonale allokeringsplaner. Kommisjonen har også reagert overfor en rekke land som har levert mangelfulle allokeringsplaner. Den opprinnelige fristen var 30. juni 2006.

Luftfarten innkluderes
20. desember la Kommisjonen frem forslag om å inkludere luftfarten i EUs kvotesystem. Bakgrunnen for forslaget er at utslipp fra flytrafikken øker raskere enn fra andre sektorer. Forslaget gjelder for flytrafikk innen EU fra 2011 og flytrafikk til og fra EU fra 2012. Forslaget vil gjelde både for europeiske og utenlandske operatører, og kvotene vil, i all hovedsak, tildeles flyselskapene basert på historiske trafikktall.

Det er flere grunner til at Klimapolitikken har fått spesielt mye oppmerksomhet denne høsten, en av dem er at EU forsøker å utvikle en felles energipolitikk og at klimapolitikken er blitt en integrert del i denne satsingen. EUs Eurobaromter viser at borgerne ønsker at EU skal levere på miljø og klimaproblemene. Klimaproblemene er en global utfordring og EU utvikler klimapolitikk både hjemme og ute. Samtidig har EU igjen fått bekreftet sin sårbarhet ift energiforskyning og stadig flere land ønsker nå en felles energipolitikk.

EU har gjentatte ganger forsøkt å få til enighet om en felles energipolitikk, men har frem til nå ikke lykkes. Selv om det fortsatt er stor uenighet om hva en felles energipolitikk skal inneholde er det klare signaler om at tiden er moden for forpliktende samarbeid på energiområdet og at EUs klimapolitikk er en drivende kraft i denne prosessen.

Grønnbok om energi
I mars 2006 la EU frem en Grønnbok om energi – "A European Strategy for Sustainable, Competitive and Secure Energy" hvor Kommisjonen foreslår tre hovedmålsettinger for en europeisk energipolitikk: sikre energiforskyning, få til et velfungerende indre energimarked som fremmer ny og fornybar energi og fremme energi med lavt karboninnhold. I grønnboken foreslås en rekke initiativer, bla en handlingsplan for energieffektivitet som ble lagt frem 19. oktober 2006. ”Change our electric bulbs, our boilers and our refrigerator, insulate our houses, buy low pollution cars, use public transport: these are some of the things we should do if we want to protect our environment and guarantee a stable supply of energy for our children” - dette er innledning på energieffektiviseringplanen som setter som mål for EU å spare 20 % energi innen 2020. I tillegg til økt energisikkerhet og høyteknologi arbeidsplasser mener Kommisjonen at dette vil tilsvare en reduksjon av CO2 utslipp to ganger EUs Kyoto-forpliktelse. Planen har 10 prioriterte tiltak: varemerking og minimumskrav til ytelse for elektriske artikler, bygningsstandarder, mer effektiv energiproduksjon og distribusjon, vurdere direktiv som sikrer at målet om 120g CO2/km fra biler nås innen 2012, finansiering av effektiviseringstiltak i små og mellomstore bedrifter, skattelegging av biler relatert til CO2 utslipp, opplæring og utdannelse i energieffektivisering, utveksle best-practice fra energieffektivisering i transportsektoren i storbyene. Planen er ambisiøs og omfattende, men fikk bred støtte på EUs energirådsmøte 23. november og rådet sluttet seg til planen. I konklusjonene fra toppmøte 14.-15. desember vises det til at energi og miljøpolitikken vil bli sett i sammenheng og drøftet regelmessig i 2007.

I grønnboken fra mars 2006 annonseres også ”The Strategic EU Energy Review” som legges frem i dag. Her forventes blant annet forslag til EUs politikk på CO2 fangst og lagering.