Kampen om verdens genressurser i full gang i FN

-Jeg er glad for at verdenssamfunnet nå tar rettferdig fordeling på alvor. Dette viser at å sikre rettigheter til genressurser og muligheter for inntekter fra dem er svært viktig. Og det er store verdier som står på spill, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim.

Forhandlingene er krevende og vanskelige og partene står foreløpig langt fra hverandre. Det vil derfor være nødvendig med flere forhandlingsmøter og større kompromissvilje enn hva forhandlingene i Paris viste. Siktemålet er å få på plass regelverket under FNs konvensjon om biologisk mangfold i 2010.

Det har vært en skjev fordeling av fordelene som skapes ved bruk av genetiske ressurser siden konvensjonen trådte i kraft i 1993. Mens det er utviklingslandene som sitter på mesteparten av jordens biologiske mangfold, er det i stor grad industrilandene som har hatt kapasitet til å utnytte disse ressursene kommersielt.

- Gjennom en mer rettferdig fordeling vil vi også inspirere utviklingslandene til å bevare sitt biologiske mangfold. Og i særlig grad gjelder dette urbefolkningen, sier Solheim.

- Men flere land er i dag både leverandørland og brukerland av genressurser. Dette gjelder også Norge som gjennom regjeringens forslag til Naturmangfoldlov vil være et foregangsland i Europa og internasjonalt på dette området. Det er jeg stolt av, sier Solheim. 

Forslaget til Naturmangfoldlov inneholder regler om tilgang til genressurser i Norge. Videre pålegger forslaget nordmenn som har hentet genetisk materiale i et annet land til å kunne dokumentere at materialet er innhentet i samsvar med reglene i det aktuelle landet. Lovforslaget gir også Norge en mulighet for viktige innspill i forhandlingene. Det ble presentert og godt mottatt i Paris, særlig av utviklingslandene.  

Genressurser er arvemateriale i dyr, planter og mikroorganismer. Dette materiale brukes i bl.a. genteknologi, i medisiner og i kosmetiske produkter. Ifølge beregninger fra OECD ble det i 1990-årene omsatt produkter som stammer fra genressurser for mellom 500 og 800 milliarder dollar.

For noen år siden sikret San-folkene i Sør-Afrika seg inntekter fra utviklingen av et slankemiddel. I generasjoner har San-folkene utviklet viten om kaktusen hoodia, som hemmer følelsen av tørst og sult. Etter mange års kamp er de nå sikret seks prosent av inntektene som det multinasjonale selskapet Phytopharm får fra eventuelt fremtidig salg av den patenterte medisinen. Dette er en av svært få solskinnshistorier, og viser heller unntaket enn regelen.

-Jeg håper og tror at utviklingslandene gjennom en ny global avtale vil være i en bedre posisjon til å oppnå avtaler om rettferdig fordeling. Vi må få landene og multinasjonale selskaper til å følge opp reglene sammen med nasjonal lovgivning i de land som leverer genressurser. Dette er en viktig del av selskapenes samfunnsansvar, sier Solheim.