Stor interesse for det norske finansieringsforslaget

Norge og Mexico er enige om at de to finansieringsforslagene kan sees i sammenheng og utfylle hverandre.

Det norske forslaget går i korte trekk ut på at en viss andel av landenes utslippskvoter i en ny klimaavtale auksjoneres på internasjonalt nivå. Pengene skal blant annet brukes til klimatilpasning og reduserte utslipp fra avskoging i fattige land. Ordningen forutsetter at det blir Kyoto-lignende mekanismer i en ny avtale, det vil si at hvert enkelt industriland får en samlet mengde utslippskvoter (landkvoter).
 
Centre for Clean Air Policy (CCAP) i Washington har laget en analyse av det norske forslaget, og deres rapport ble presentert av direktøren i CCAP Ned Helme. Rapporten påpeker at det norske finansieringsforslaget kan skaffe 20 milliarder dollar til klimatiltak i fattige land hvis man auksjonerer 2 prosent av industrilandenes klimakvoter. Det er et problem at USA sannsynligvis ikke vil være med på et globalt system for landkvoter. Løsningen kan være at USA knytter seg til kvoteauksjonen gjennom sitt eget kvotehandelssystem.

Rapporten peker også på at det er et overskudd av landkvoter fra den første perioden i Kyoto-protokollen. Dette kan få konsekvenser for etterspørselen etter landkvoter i et auksjoneringssystem i en ny avtale.

Det mexicanske forslaget baserer seg på at alle land unntatt de minst utviklede betaler penger til et grønt fond utfra en bestemt formel som hovedsakelig er basert på BNP og klimagassutslipp. De rike landene bidrar mest, mens utbetaling fra fondet skal gå til de fattigste landene. De får dermed mer ut av fondet enn de selv bidrar med.

Les mer om de internasjonale klimaforhandlingene