Naturtoppmøtet i Nagoya en suksess

- Dette er den viktigste, internasjonale miljøavtalen siden Kyotoprotokollen, sa en begeistret miljø- og utviklingsminister Erik Solheim etter møtet.

Møtelederen, den japanske miljøvernministeren Ryu Matsumoto, gråt av glede da det ble klart at medlemslandene var enige.

Etter seks års forhandlinger om tilgang til og en rettferdig fordeling av genressurser ble de cirka 180 landene som deltok på møtet i Nagoya enige om en bindende avtale. Dette betyr at land og selskaper som benytter seg av genmateriale fra planter i produksjonen av varer som f.eks medisiner og kosmetikk, skal sørge for at landet hvor genmaterialet kommer fra får en del av inntektene fra produktene. Man er også blitt enige om hvordan man skal forholde seg til tidligere innsamlet genmateriale og hvordan man skal kunne forhindre såkalt biopiracy, altså ulovlig bruk av genressurser. I den norske naturmangfoldloven, som ble vedtatt i fjor, finnes alt regler med krav om forhåndssamtykke og overholdelse av nasjonal lovgivning i det landet genressursene kommer fra. I så måte er Norge et foregangsland på dette feltet.

- Å få til en avtale om en rettferdig fordeling av genressurser var helt avgjørende for at dette møtet skulle bli en suksess. Det er lett å tenke seg hvor avgjørende det vil være for fattige land i Afrika, Sør-Amerika og Asia å sikre seg inntekter når store selskaper bruker deres natur til å utvikle for eksempel medisiner og kosmetikk. Dette er en milliardindustri, sier Solheim.

Solheim hadde, sammen med EUs miljøkommissær og miljøvernministrene fra Brasil og Namibia, en ledende rolle under forhandlingene av avtalen om genressurser.

Nye mål for bevaring av arter
På møtet ble man også enige om nye mål for å stanse tapet av arter fram til 2020. Landene ble enige om å stanse tapet av naturmangfold, slik at man innen 2020 har robuste økosystemer. Det ble også vedtatt en plan på tjue punkter for å nå dette målet. Et eksempel på et slikt tiltak er at landene som et minimum halverer tapet av naturtyper, inkludert skog. Det ble også enighet om at det skal sikres effektivt vern på 17 prosent på land og ti prosent i kyst- og havområder. Mål for å sikre at verdiene av naturmangfold og økosystemtjenester skal innarbeides i nasjonale regnskap og når beslutninger tas, en oppfølging av den såkalte TEEB-rapporten (The Economics of Ecosystems and Biodiversity), ble også vedtatt. Det ble også vedtatt å fjerne miljøskadelige subsidier innen 2020.

Et annet tema under møtet i Nagoya var å få brakt arbeidet med bevaring av naturmangfold og kampen mot klimatrusselen tettere sammen. Her ble det gjort vedtak om nasjonale oppfølginger i de enkelte land og en invitasjon om styrket samarbeid med FNs klimakonvensjon.

De rike landene forpliktet seg til en vesentlig økning i støtten til utviklingslandene slik at de skal kunne være i stand til å gjennomføre tiltak nasjonalt. Her står for eksempel midler til å forhindre avskoging gjennom FNs finansieringsprogram REDD sentralt.

Les mer om resultatene fra Nagoya-møtet på Naturmangfoldsårets hjemmeside.
Les hvordan Direktoratet for naturforvaltning oppsummerer Nagoya-møtet.
Se oversikten over alt man ble enige om i Nagoya på Konvensjonen for biologisk mangfold sine egne hjemmesider.