Nytt utvalgt kulturlandskap i kystlyngheibeltet

Tarva. Foto: Vigleik Stusdal

Øygruppen Tarva ligger i Bjugn kommune i Sør-Trøndelag like nord for munningen av Trondheimsfjorden. Husøya på rundt åtte kvadratkilometer er den største av mer enn 300 øyer og holmer og eneste bebodde øy. Kystlynghei er den dominerende vegetasjonstypen på Tarva. 

Les mer om utvalgte kulturlandskap hos Statens landbruksforvaltning  Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har mer om Tarva Kystlynghei er beitemark dominert av røsslyng. Lyngheiene danner et skogløst landskap som strekker seg langs atlanterhavskysten fra polarsirkelen og helt til nordvestre deler av Portugal. Røsslyngen visner ikke om vinteren og gir et verdifullt vinterbeite hvis den skjøttes på riktig måte. I hele kystlyngheiområdet har vinterbeiting og lyngsviing vært knyttet til den tradisjonelle driften. Kravene til høy produktivitet i landbruket førte etter hvert til at kystjordbruket i stadig mindre grad utnyttet utmarksarealene. Når bruken opphører eller blir for ekstensiv, gror kystlyngheia etter hvert igjen og blir til skog. Kystlyngheiene er en naturtype i sterk tilbakegang lenger sør i Europa, men også i Norge er mye blitt borte. Norges internasjonale ansvar for å bevare naturtypen er stort og økende.

Utegangersau på Tarva. Foto: Vigleik Stusdal

Beitet i århundrer
Lyngheiene på Tarva har vært brukt kontinuerlig som helårsbeite i minst 300 år. Beitemønsteret har vært stabilt både sommer og vinter. I dag beiter mer enn 400 utegangersau på øygruppen. Storfe gikk tradisjonelt ute i lyngen det meste av året, men sto inne vintermånedene. I senere år har man startet vinterbeite med skotsk høylandsfe og hereford. Storfe får fast tilleggsfor gjennom vinteren, mens sauene bare blir foret under helt spesielle værforhold.

Må brennes
Heiene ble regelmessig brent frem til 1950-tallet, og fra 1990-tallet er brenningen tatt opp igjen i mindre skala. Grunnet lite brenning gjennom 40 år, er det meste av røsslyngen på Tarva i dag forholdsvis grov. Dette gir redusert forkvalitet på beitene, og det er derfor viktig at brenningen intensiveres for å få nødvendig foryngelse av lyngplantene. Noen steder på Tarva er det plantet sitkagran, som nå er blitt så gamle at de frør seg. Dette utgjør en gjengroingstrussel lokalt. Den største trusselen for kystlyngheiene på Tarva er imidlertid opphør av drift. Det er kun 16 innbyggere på øygruppen, mot ca. 130 rundt 1960. Bare tre brukere har husdyrhold på øygruppa. Det er viktig at storsamfunnet legger til rette slik at det fortsatt skal være attraktivt å bo og drive der.

Brenningtarva: Lyngheiene må jevnlig brennes for at fôrkvaliteten på lyngen skal være best mulig og sikre åpent landskap. Foto: Liv Nilsen

Rikt planteliv
Lyngheiene på Tarva står i en særstilling i Midt-Norge ved kontinuerlig aktiv drift gjennom mange hundre år, og er av høy nasjonal og internasjonal verdi. Det er videre registrert over 200 arter både på Husøya og på øya Været. Dette er et høyst artsantall. Trefingerurt har ett av sine få kjente voksesteder i Sør-Trøndelag her. Andre regionalt sjeldne arter er bl.a. hjertegras, bittersøte, sylarve, bleiksøte, tiggersoleie, skruehavgras og kystbergknapp.

Tarva - utvalgte kulturlandskap i jordbruket
Landbruks- og matdepartementet og Miljøverndepartementet har i fellesskap plukket ut 22 landskapsområder med minst ett i hvert fylke som har fått statusen Utvalgt kulturlandskap i jordbruket. Statens landbruksforvaltning, Riksantikvaren og Direktoratet for naturforvaltning har vært sentrale i prosessen. De ulike områdene er plukket ut fordi de har store verdier knyttet til biologisk mangfold og kulturminner og kulturmiljøer, og fordi grunneierne og andre aktører satser på å ta vare på dem som viktige kulturlandskap. Dette innebærer å holde i hevd driftsmetoder med slått og beiting og også bevaring av bygninger og andre tekniske innretninger. De utvalgte områdene skal til sammen representere varierte kulturlandskapstyper i Norge. Det er satt av 14 millioner kroner på statsbudsjettet for 2010 for å stimulere til spesielle skjøtselstiltak i disse områdene.

I Naturmangfoldåret vil departementene gi en presentasjon av de utvalgte kulturlandskapene og den skjøtselen som er nødvendig for å opprettholde det biologiske mangfoldet i disse landskapene.

Svardal: Å lage gode river til høyonna er et håndverk å ta vare på, her viser Jostein Svardal frem hvordan man tinder ei rive Foto: Laila Marie Sorte.