Historisk arkiv

Positiv tone i klimaforhandlingene

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Miljøverndepartementet

Denne uken avsluttes klimaforhandlingsmøtet i Bonn som har pågått siden 31. mai. Forhandlingene skjer i en positiv atmosfære, og flere land viser vilje til å bygge bro over motsetningene. De få landene som var mot København-avtalen har i denne forhandlingsrunden ikke lagt så sterk vekt på dette.

Denne uken avsluttes klimaforhandlingsmøtet i Bonn som har pågått siden 31. mai. Forhandlingene skjer i en positiv atmosfære, og flere land viser vilje til å bygge bro over motsetningene. De få landene som var mot København-avtalen har i denne forhandlingsrunden ikke lagt så sterk vekt på dette.

- Den nye forhandlingslederen for hovedsporet, Margaret Mukahanana-Sangarwe fra Zimbabwe, gjennomfører forhandlingene på en klok og god måte. Hun har lagt fram en tekst som blant annet inkluderer hovedpunktene fra København-avtalen, og partene er enige om å basere diskusjonene på denne teksten. Dette er positivt, sier Norges forhandlingsleder Audun Rosland.

Klimaforhandlingene i Bonn har pågått siden 31. mai og avsluttes fredag 11. juni. Neste forhandlingsmøte er i Bonn i begynnelsen av august.

- Selv om atmosfæren er god, er det likevel stor avstand mellom de ulike posisjonene. Det er ikke grunnlag for å legge fram noen ny fullstendig forhandlingstekst nå, men det er grunn til å vente at vi får en tekst som kan være basis for reelle forhandlinger før neste møte i Bonn, sier Rosland.

Et vanskelig område i forhandlingene er spørsmålet om hvordan man måler, rapporterer og verifiserer klimagassutslipp.

- Det er viktig å ha systemer for å sikre at landene faktisk oppfyller de målene for utslippsreduksjoner som de har meldt inn. Uten et slikt regelverk kan vi ikke vite om vi er på vei mot målet om å begrense den globale oppvarmingen til 2 grader, sier Audun Rosland.

Norge ønsker et regelverk basert på Kyoto-avtalens elementer om kontroll med utslippsreduksjoner.

- Dette er vanskelig på grunn av USAs skepsis mot Kyoto-avtalen, sier Rosland.

Norge er ikke fornøyd med det samlede ambisjonsnivået for klimagassutslipp. De målene som landene har meldt inn, er for lave til å nå 2-gradersmålet.

Norge har fått positive tilbakemeldinger for møtet om bevaring av regnskog som ble holdt i Oslo 27. mai. Der ble det dannet et partnerskap for finansiering av reduserte utslipp fra avskoging og skogforringelse.

- Mange land har påpekt at det norske initiativet skaper tillit hos utviklingslandene ved å skaffe tidlig finansiering av klimatiltak i utviklingsland. Slike initiativer øker muligheten for å oppnå et godt resultat under klimatoppmøtet i Mexico i desember, og har også inspirert andre land til å ta lignende initiativer, sier Rosland.