Historisk arkiv

Norge støtter bred erklæring på klimatoppmøtet om bevaring av Afrikas regnskog

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Miljøverndepartementet

På klimatoppmøtet i Durban i dag lanserte 14 land og EU-kommisjonen en felleserklæring om økt internasjonal innsats for å redusere avskogingen i Kongobassenget, verdens nest største regnskog.

- Regnskogen i Kongobassenget er hjem for 50 millioner mennesker og har enorm betydning for framtiden og utviklingsmulighetene til flere hundre millioner mennesker i Afrika sør for Sahara. Disse regnskogene er også et enormt karbonlager og derfor av stor betydning for verdens klima. Det er fantastisk at landene i Kongo-regionen nå gir uttrykk for at de ønsker å ta vare på denne skogen, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim.


Han var en av flere ministre som i dag var til stede under lanseringen av erklæringen, støttet av de sentralafrikanske regnskoglandene Burundi, Kamerun, den Sentralafrikanske republikk, Tsjad, den demokratiske republikken Kongo, republikken Kongo og Rwanda. Norge, Storbritannia, USA, Australia, Canada, Tyskland og Frankrike og EU-kommisjonen sluttet seg også til erklæringen.

- Dette er et eksempel på bredt samarbeid mellom Nord og Sør i kampen mot klimaendringene og viser at det er stor vilje til å handle i kampen mot klimaendringer. Arbeidet for å ta vare på verdens regnskoger er den største internasjonale suksessen i klimakampen. Jeg håper initiativer som dette, i tillegg til at de har betydning i seg selv, også kan inspirere klimaforhandlingene, sier Solheim.

Kongobassenget er verdens nest største regnskog (etter Amazonas). 120 millioner mennesker bor i regionen, og svært mange av dem får sitt levebrød fra disse skogene. Kongobassenget har også betydning for vannforsyning og landbruk i store deler av Afrika sør for Sahara, og er hjem for truede arter som fjellgorillaen. Regnskogen strekker seg over ti land i det sentrale og vestlige Afrika.

- Situasjonen i mange av landene i Kongobassenget er komplisert, og dette er et arbeid som vil ta lang tid. Det må bygges kapasitet i landene for at de skal kunne få oversikt over og overvåke skogene, og det er snakk om enorme områder.  Men denne felleserklæringen er et første viktig skritt som viser at både skogland og giverland ønsker å ta disse utfordringene på alvor, sier Solheim.

Foto: Miljøverndepartementet