Isen i Arktis brer seg lite

Søndag tar Bergen imot det tiende partsmøtet for FN konvensjonen om trekkende arter, også kjent som BONN-konvensjonen. Norge er opptatt av hva som skjer med trekkende arter når det blir mindre is i polarområdene i nord.
 
- Jeg ønske å få oppmerksomhet på hvordan klimaendringene påvirker de arktiske områdene når vi samles i Bergen. Utfordringen her deler vi med mange andre land lenger sør. Artene krysser ikke bare landegrenser, men også ulike nasjonale lover, interesser og politiske prioriteringer. Bonnkonvensjonen er derfor et meget viktig rammeverk for å styrke vernet til trekkende arter, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim. 

 

Plankton og fisk
Det kalde havvannet ved polene i Arktis og Antarktis er svært næringsrikt og har en enorm produksjon av plankton og fisk. Når vannet blir varmere vil dette få negative virkninger på produksjonen. Dette betyr mindre mat til selen og hvalen, som spiser henholdsvis fisk og plankton. De må derfor reise over større områder for å skaffe seg nok næring.

Også sjøfuglene har tilpasset seg en diett basert på plankton og fisk. Noen av verdens største sjøfuglkolonier holder til i disse områdene. Over 20 millioner individer av sjøfugl befinner seg i Barentshavet hver sommer og høst. De fleste av disse fuglene trekker over store avstander. Stellerand og praktærfugl trekker fra Arktis for å overvintre i Nord-Norge. Men de fleste – som dverggåsa - reiser sørover og ut av Finnmark i vintersesongen og i stor grad inn i andre lands territorier. Polarlomvi og noen få andre arter bruker Barentshavet gjennom hele året.

Partene er derfor opptatt av å finne løsninger på tvers av landegrenser som skal redusere trusler. Eksempler er illegal jakt og fiske og kollisjoner med strømledninger. Bonnkonvensjonen anbefaler sterkt overvåking av både fuglekolonier, fiskebestander og havtemperaturer.

- Jeg håper oppmerksomheten rundt klimaendringene på BONN-konvensjonens møte i Bergen kan bringes videre til klimakonvensjonens møte i Durban senere i år, sier Solheim.

Norges innsats
Norge har over flere år jobbet med å øke kunnskapen om nord – og polarområdene og som nå kommer til nytte i forvaltningsplaner for store havområder, deriblant Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen. Norge besitter også et bredt faglig forsknings- og overvåkingsopplegg for sjøfugl. I tillegg har Norge gjort mye for å beskytte viktige hvile – og hekkeområder innenfor sine nasjonale grenser for trekkfuglene.

Men mange bestander overvintrer eller har ungfuglstadiet utenfor norsk territorium. Derfor er Norge avhengig av andre lands forvaltning for å begrense negativ menneskeskapt påvirkning.
 
- Ny teknologi gir nye muligheter til å kartlegge fuglenes trekkbevegelser. I dag bruker vi dataloggere og satellittsendere som viser hvor fuglene oppholder seg i vintersesongen. Slik kan vi gjøre en innsats for å bevare bestandene, sier Solheim.